Utsettelsen av handlingsplanen: Dramatiske konsekvenser for innbyggere, tjenester og ansatte

Som følge av bystyret i Kristiansund sin utsettelse av kommunens handlingsplan 2019-2022 i dag tirsdag, kaller ordfører Kjell Neergaard inn til et ekstraordinært formannskapsmøte i Kristiansund i morgen onsdag 19. desember klokken 13:00.

Innkallingen er hjemlet i Kommunelovens hasteparagraf § 13.

Kommunelovens paragraf 13 sier følgende(Lovdata.no):

§ 13. Utvidet myndighet i haste-saker.

1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at formannskapet eller fylkesutvalget, et fast utvalg, kommunerådet eller fylkesrådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette.
2. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges vedkommende organ i dettes neste møte.

Formannskapets medlemmer mottok i kveld notatet «Økonomiske og driftsmessige utfordringer som følge av utsatt budsjettbehandling».

Det lyder slik:

Økonomiske og driftsmessige utfordringer som følge av utsatt budsjettbehandling

Dette notatet beskriver og oppsummerer status og utfordringer som følge av manglende vedtak i saken om budsjett for 2019 i sak 18/100 om «Handlingsprogram 2019 – 2022».

Sammendrag og konklusjon

Status i dag 18. desember 2018 med manglende budsjettvedtak for 2019 betyr kortslutning av økonomien i Kristiansund kommune. Likviditetsreserven over de neste ukene er på om lag 25 mill. kroner. Den 12. januar vil kommunens bankkonto være tom. Det vil si at det ikke er mulighet til å betale verken lønn eller regninger den 12. januar.

Bystyret må vedta et gyldig budsjett innen utgangen av året for å unngå dramatiske konsekvenser for innbyggere, tjenester og ansatte.

Driftskritiske konsekvenser

Det er særlig fire elementer som haster og som må på plass innen årsskifte for at den operative driften i kommunen ikke skal stoppe helt opp:

1. Budsjettvedtak inkludert vedtak om opptak av likviditetslån og lån til investeringer
   For at kommunen skal ha penger til utbetaling av lønn 12. januar er det behov for å ta opp lån. Likviditetsreserven fram til lønnsutbetalingen 12. januar 2019 er på 25 mill. kroner. Lønnsutbetaling inkludert arbeidsgiveravgift er på anslagsvis 125 mill. kroner. For å ha penger på konto til lønnsutbetalingen var det planlagt låneopptak i medhold av foreslått vedtak om budsjettet på om lag 300 mill. kroner

Det gjelder punktet om «Låneopptak» i rådmannens forslag til innstilling:

Låneopptak
Det tas opp lån til investeringsprosjekter med inntil kroner 467,6 mill. kroner og den gjennomsnittlige nedbetalingstiden på hele lånemassen reguleres i samsvar med reglene om minste tillatte avdrag.

Det tas opp lån i Husbanken med inntil 35 mill. kroner til videre utlån. Innfridde utlån brukes til ekstraordinære avdrag på løpende lån.

Det kan tas opp likviditetslån innenfor en ramme på 250 mill. kroner.

Kommunelovens bestemmelser om låneopptak går fram av § 50. Første ledd beskriver at lån til investeringer kan kun tas opp til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. Uten et gyldig budsjett vil ikke kommunen få tatt opp lån. Bankene vil avvise låneforespørslene fra kommunen. Kommunen har da ikke mulighet til å lønne ansatte i januar eller fram til et budsjett er vedtatt på gyldig måte.

For at kommunen skulle ha likviditet til lønnsutbetalingen den 12. januar 2019 må låneforespørselen gå ut i løpet av den første uka i januar, i tidsrommet fra 2. januar til 5. januar. Saksbehandling av låneavtalene og overføring av lån til kommunens bankkonto må bli sluttført senest 10. januar.

Vedtak om låneopptak og gyldig budsjett må være i administrasjonens hende innen årsskiftet dersom full stopp i kommunens økonomi skal unngås.

1. Eiendomsskatt
   Skal kommunen skrive ut eiendomsskatt i 2019 er det avhengig av et formelt gyldig vedtak i 2018. Uten et gyldig vedtak som inkluderer fastsetting av promillesats vil ikke kommunen kunne skrive ut eiendomsskatt i 2019 i det hele tatt. Budsjettet vil mangle 102 mill. kroner som må dekkes inn i senere år. Det er ikke til å unngå at det vil føre til reduksjon av omtrent 140 årsverk samlet sett for å dekke opp for inntektssvikten. En reduksjon av 140 årsverk vil ramme tjenesteproduksjonen betydelig.
2. Betalingsregulativ
   Manglende vedtak om betalingssatsene for 2019 vil føre til store konsekvenser. Konsekvensene kan bli delt inn i to kategorier:
   Betalingssatser som må bli vedtatt i 2018 for virkning i 2019. Manglende vedtak vil føre til at kommunen mister inntektskilden i sin helhet, med stor underdekning i budsjett som konsekvens og tilhørende reduksjon i årsverk for å saldere inntektssvikten.
   Betalingssatser som kan automatisk videreføres i 2019 på 2018-nivå. Kommunen vil dekke inn det meste av budsjetterte inntekter, men vil få inntektssvikt på deler av beløpet. Udekket beløp må tas igjen ved reduksjoner i antall årsverk.

Det har ikke vært mulig å fullt ut skissere konsekvensene ved manglende vedtak om betalingssatsene for 2019.

1. Ansettelses- og innkjøpsstopp
   Manglende budsjettvedtak betyr at kommunen bare kan foreta utbetalinger som er rettslig forpliktet til å betale, jf kommuneloven §§ 46 nr 1 tredje punktum og 47 nr 1 andre setning. I praksis betyr det full ansettelses- og innkjøpsstopp innen alle tjenester og områder i kommunen. Jf. punktet over om likviditet vil det stoppe seg selv.

Lovlighetsbrudd ved manglende behandling av sak 18/100, «Handlingsprogram 2019 – 2022»

Brudd på kommuneloven ved manglende behandling av «Handlingsprogram 2019 – 2022» skisseres stikkords vis i det følgende:

Kommunelovens § 44 om økonomiplan
Lovbrudd ved at bystyret «skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan», jf pkt 1. Det er klart at manglende vedtak vil være et lovbrudd på resterende bestemmelser i samme paragraf.

Kommunelovens § 45 om årsbudsjettet
Lovbrudd ved at bystyret «skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår», jf pkt nr 1. Det er klart at manglende vedtak vil være et lovbrudd på resterende bestemmelser i samme paragraf, samt bestemmelsene i §§ 46 og 47.

Kommunelovens § 52 om finansforvaltning
Lovbrudd ved at kommunen «skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall», jf. punkt 3.

Det har ikke vært tid til å utrede andre lovbrudd som følge av manglende vedtak om budsjettet for 2019, men det vil være stor risiko for brudd innen all tjenestelovgivning på kort og lengre sikt.