Tuttifrutti-samarbeidet kan sprekke i budsjettforhandlingene
Budsjettforhandlingene mellom de fem partiene i det såkalte «Tuttifrutti»-samarbeidet (Ap, Sp, SV, Rødt, MDG) har alle forutsetninger for å bli svært vanskelige og kan potensielt true regjeringens stabilitet.
I VG onsdag 19. november presenteres en utmerket analyse av en krevende politisk situasjonen.
Les også: VG: Advarer «Tuttifrutti»-partiene: – Karma is a bitch
Budsjettforhandlingene i år blir krevende og det er flere faktorer som øker vanskelighetsgraden.
Det store antallet parter og motstridende interesser
Som tidligere Sp-topp Marit Arnstad påpeker, er det «mange flere partier som skal bli enige,» noe som gjør prosessen «mer komplisert og krevende.» Å samle fem partier med ulike ideologiske utgangspunkt er i seg selv en utfordring.
«Lukter fis i heisen for Sp, kan lukte blomster for MDG»: Dette sitatet fra Torgeir Knag Fylkesnes (tidligere SV-topp), illustrerer de motsatte standpunktene partiene har.Sp/Ap er primært for næringsutvikling, distrikt og oljeindustri.MDG/Rødt/SV er primært for klimaomstilling, fordeling og velferd.
Ap må strekke seg lenger enn de er vant til for å favne alle disse sprikende kravene.
Verbale krav versus pengekrav
Arnstad trekker frem at i motsetning til rene pengebeløp («tall») som kan skaleres opp og ned, er det enda vanskeligere med verbale krav som vil «tvinge partier til å føre en annen politikk enn de egentlig står for». De to mest krevende sakene er verbale. SVs/Rødts krav om Oljefondet ut av Israel er et krav som legger et tungt press på Ap/Sp i en utenrikspolitisk sensitiv sak. MDGs krav om stans i oljeleting er et politisk krav som går rett imot Ap og Sps grunnleggende energipolitikk. En stans vil oppleves som et fundamentalt nederlag for Sp og deler av Ap.
Nødvendig kamelspising og frykt for ydmykelse
Både regjeringen (Ap/Sp) og de fire støttepartiene (SV, Rødt, MDG) må «spise kameler.» Artikkelen understreker at «alle kan få noe, men ingen kan få alt.»
Fylkesnes advarer mot å gå «ydmykelsens vei,» fordi det vil «smerte alle på sikt.» Hvis ett eller flere partier føler at de blir tvunget til å svelge for mange tunge nederlag, spesielt på sine hjertesaker (f.eks. olje for MDG, Israel for Rødt), er det stor risiko for at de nekter å skrive under.
Kan føre til regjeringskrise
En regjeringskrise inntreffer når regjeringen (Ap/Sp) ikke lenger har et styringsdyktig flertall eller klarer å få vedtatt sitt sentrale politiske program, som statsbudsjettet.
Manglende vilje til «kamelspising»
Dersom MDG står fast på kravet om stans i oljeleting, og regjeringen står like fast på at det er uaktuelt, vil MDG ha et reelt grunnlag for å stemme ned hele budsjettet. Et budsjett uten MDG kan fortsatt vedtas, men det vil være et betydelig prestisjenederlag og gjøre samarbeidet de neste årene (som Fylkesnes påpeker, «de neste fire årene») ekstremt vanskelig.
SV og Rødt som blokkere: Hvis SV og Rødt ikke får store nok gjennomslag på sine hjertesaker (f.eks. tannhelsereform, Israel/Palestina), kan de velge å stemme mot budsjettet for å markere seg som et reelt alternativ. De er ikke en del av regjeringen, men regjeringen er helt avhengig av dem for flertall.
Aps fleksibilitet vil være avgjørende
Fylkesnes sier at «det er Aps fleksibilitet som kommer til å avgjøre de neste fire årene.» Regjeringen (Ap/Sp) må vise vilje til å endre sin politikk for å imøtekomme støttepartiene.
Hvis Ap og Sp er for rigide
Hvis Ap og Sp er for lite villige til å fire på egne prinsipper for å unngå ydmykelse, vil støttepartiene (SV, Rødt, MDG) ikke ha insentiv til å fortsette samarbeidet. Dette kan føre til at de søker flertall med partier på motsatt side (Høyre/FrP), noe som vil tvinge regjeringen til å gå av eller utlyse nyvalg. Her må det utføres mye nødvendig hestehandel for at regjeringen kan overleve perioden.
Tidsnød
Fristen er satt til 30. november og det betyr at tidsnød kan tvinge frem dårlige kompromisser eller føre til at forhandlingene «går seg fast.» Dersom sakene må «løftes opp til partiledernivå,» som artikkelen nevner, betyr det at det er reelle, fastlåste konflikter på blokka. Når statsminister Støre og de andre partilederne involveres direkte, blir forhandlingene enda mer politisk ladede, og faren for brudd øker betraktelig.
«Karma is a bitch»-advarselen
Fylkesnes’ advarsel om at partiene ikke må «godte seg over andres tap» og at «karma is a bitch» impliserer at et tillitsbrudd er den største faren. Hvis ett parti føler seg dårlig behandlet i budsjettrunden, vil de enten:Bryte budsjettsamarbeidet som er en direkte krise)Kreve hevn/gjengjeldelse i neste runde som vil undergrave tillit og den langsiktige stabiliteten.
Reell og overhengende fare for sprekk i samarbeidet
Kombinasjonen av fem ulike partier, ikke-skalerbare verbale krav (oljeleting, Israel), motstridende ideologier, og et behov for at Ap/Sp må strekke seg svært langt, gjør at det er en reell og overhengende fare for at Tuttifrutti-samarbeidet kan sprekke i disse budsjettforhandlingene.
