Stortingsvalg 2017 og E39 parsell Romsdalsfjorden

E39 utenom Molde, slik ser Romsdalsaksen sitt alternativ ut. Illustrasjon: NORDWEST3D

Audun Karlstrøm, Vestnes

Noen politikere «går stille i dørene» ang. fjordkryssingen. Årsaken kan være et tegn på innrømmelse av uheldig beslutning eller lojalitet til vedtak som denne gang dessverre ikke avspeiler folkets ønske.

Ingenting vil påvirke vår fremtid mer en valget av denne fjordkryssingen med tilknytning sør, nord og øst, vest, midt i fylket. Det er derfor naturlig at folket i denne regionen blir informert om partienes standpunkt rundt fergefri E39 og prioritering av parseller før stortingsvalget 2017. Denne informasjonen vil kunne bidra til at velgerne kan stemme frem det partiet som har de veiløsningene som folket ønsker og ikke hva evt. hestehandel, særinteresser og lobbyistene jobber frem.

Historikken til selskapet Møreaksen AS og veien til «sitt konsept» er urovekkende. Det er svært uheldig at de involverte parti med sine utvalgte politikere ikke står frem og forklarer velgerne sine hvorfor de har valgt et konsept som er betydelig dårligere på de fleste effektmål, sammenlignet med alternativet Romsdalsaksen. Engasjert konsulentfirma Rambøll v/Spilsberg snakker om «sterke krefter» i et intervju av NRK Møre og Romsdal 04.03.2011. Dette kan tyde på en politisk påvirkning og styring av faginstanser rundt utarbeidelsen av KVU parsell over Romsdalsfjorden.

Politikerne er forpliktet til å forvalte våre verdier på best måte og i dette tilfellet viser foreløpige tall at Romsdalsaksen kan spare samfunnet for 15-20 Mrd. Dette tilsvarer ca. 5-6 stk. akuttsjukehus på størrelse med det som foreløpig er planlagt på Hjelset. I tillegg kommer bruløsninger betydelig bedre ut med tanke på framtidige drift-, vedlikehold- og rehabiliteringskostnader og dermed lavere livsløpskostnad. Det er kommet frem i media at SP v/Klinge og AP v/Botten krever opplysninger om innholdet i nevnte sykehus samt Høgre politiker Helge Orten er opptatt av at nye veiløsninger bør være miljøvennlig. Hva med innholdet i KVU E39 Ålesund (Breivika) – Bergsøya med et prioritert konsept som foreløpig er priset til rundt 35-40Mrd. og som på ingen måte er miljøvennlig. Er de ikke opptatt av innholdet og kreve bedre veiløsning her?

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen informerte oss nylig på et møte i ID-huset i Brattvåg at det ikke er automatikk i nedprioritering av «prosjekt Romsdalsfjorden» i NTP om Romsdalsaksen viser seg å være et bedre alternativ en Møreaksen. Nøkkelen var at lokal- og fylkespolitikken må vise interesse og fremme forslag om utreding av Romsdalsaksen.

Når alt egentlig ligger til rette for en utredning av Romsdalsaksen men noen politikerne allikevel er usikre, så er forståelsen av sin politiske rolle misforstått. Vårt demokrati og den offentlige forvaltningen må i tilfellet reddes med nye og mer reflekterte ombudspersoner før mer skade blir gjort. Her er noen relevante spørsmål som dagens politikere kan spørre seg.

1. Hvorfor har vi anbefalt den minst miljø- og samfunnsøkonomiske veiløsning med fjordkryssing via undersjøisk tunell under Tautra til Midsund?
2. Hvorfor har vi gått inn for at Fylkeskommunen skulle bli største aksjonær i Møreaksen AS når vedtektene i selskapet sier at målet er å gjøre Midsund og Aukra landfast via fjordkryssingen?
3. Rapporten «Temaplan samferdsel for Ferjefri E39» var Fylkeskommunen sin anbefaling for hvilket fjordkryssingsalternativ som er mest relevante å gå videre med og la derfor føringer mot KVU E39 2011. Hvorfor har vi godtatt at Møreaksen AS var fagansvarlig i denne rapporten for kryssing av Romsdalsfjorden?
4. SVV RM (Statens Veivesen Region Midt) har utarbeidet en KVU der ikke alle alternative konsept for fjordkryssing av Romsdalsfjorden ble utredet. Hvorfor godtok vi dette, selv om det ikke tilfredsstiller bestillingen fra samferdselsdepartementet?
5. Det viser seg gjennom faktaopplysninger at kostnader, reisetid, samfunnsnytter og trafikktall er tilpasset konseptet Møreaksen (E39 Vik – Julbøen) og gir med det et feil «bilde» av prosjektet til sin fordel. Hvordan har dette påvirket vårt valg av konsept?
6. Den oversjøiske løsningen «Romsdalsaksen» er blitt folkets valg. Er vi villig til å fremme forslag om å utrede dette konseptet som ble forkastet på manglende grunnlag i KVU E39 2011?
7. Hvilke konkrete motargument finnes for å ikke utrede Romsdalsaksen?

Politikerne med sine parti skal avspeile folkets ønske. Dette har ikke skjedd i denne saken og mange vil ha en revurdering av valgt fjordkryssing. Jeg er redd dette bør skje for å unngå fremtidig politikerforakt og protestvalg. Gode løsninger betinger et gjensidig samarbeid og en tillit mellom de folkevalgte og folket. Derfor oppfordres alle politiske parti å oppdatere sine program slik at ved neste Stat- og Kommunevalg er det en større mulighet for at det blir flertallet i befolkningen som styrer veien videre for fergefri E39.