Terje Tysland skapte storstemning blant lokale og tilreisende fredag kveld.
Marokkofestivalen er i gang, og publikum strømmet for å få med seg Terje Tysland, Kystfolket og Casino Steel. Stemningen var god allerede før Kystfolket entret scenen. Kveldssol, iskald drikke og blide frivillige hjalp kvelden i gang før musikken tok over.
Med et bredt aldersspenn – en klar ledelse hos 40+ var det likevel noen 20-åringer å se, som Kristoffer Myrstad.
– Jeg er her med mamma og stefaren min, egentlig bor jeg på Eide, smiler han. Han forteller at det blir lite mor og sønn-tid til vanlig, så når tilbudet om billett til Marokko står er det bare å takke ja.
– Det er kanskje ikke slik musikk jeg hører på til vanlig, men det er jo utrolig god stemning her, ler han.
For akkurat det var det, blant skinnvester, minst fem cowboyhatter, ovesized printed t-shirts dekt av slitne olajakker og lukten av sigaretter – var det ikke tvil om at publikum hadde en fantastisk kveld. Kystfolkets cover av låten ’Galway Girl’ brakte noen få danseløver ut foran scenen hvor det gikk i swing.
Magneten Tysland
For selv om stemninga var god, og publikum sang og koste seg, var det fremdeles ikke stappfullt i teltet – men da Øivind Frisvold endelig introduserte Terje Tysland var det noe som skjedde. Om halvparten av publikum hadde gjemt seg på forhånd eller kanskje kost seg med grillmat vites ikke, men plutselig var teltet fylt til randen og voksne menn sang av full hals. For det er noe med Terje Tysland. En må gjerne si at man har funnet veien til Marokko for å støtte opp om et folkekjært arrangement, men når Tysland står på scenen blir det liv. Enten en er der for musikken eller det sosiale. Da gjør det ikke noe at hvitvinen flyter på bordet, eller at øldråpene regner ute på dansegulvet.
Stein Groven og Casino Steel blåste nesten teltet på sjøen, og kanskje det var dansen, drikken eller en blanding, men et slitent, lykkelig og fornøyd publikum begynte etter hvert og trekke seg tilbake. Kanskje angrer de i ettertid for Tysland tok igjen scenen. Med sangen ’Send mæ en øl’ viste han at det ikke bare er publikum som koser seg på festival. Energien var smittende, og de på bakerste benk våknet litt til live igjen.
Frisvold har gjort det igjen, kvelden var en suksess.
