Støre får mye god kritikk etter torsdagens debatt. Han er flink til å prate. Han kan overbevise mange om at jorda er flat og det er det han gjør. Problemet er imidlertid at Støres prosjekter er ikke gode.
Norges energiforbruk er allerede basert på ca. 75 % fornybart, det grønne skiftet skjedde i forrige århundre. EU ligger på 15 %. At Norge skal ha de samme klimamål som resten av Europa er derfor ikke klokt. Det kan illustreres på følgende måte (ref Kjell Erik Eilertsen): Tenk deg to menn med høyde 180cm, den ene 80 kg og den andre 160 kg. Den tyngste får beskjed av sin lege å slanke seg 50 % ned til normalvekt 80 kg. Den andre vil ikke være dårligere og vil slanke seg 50 % ned til 40 kg. Er det smart eller nødvendig?
Elektrifisering er dyr symbolpolitikk. Gass som man sparer ved at man slipper å lage strøm, blir sendt til Europa og blir brent der i stedet. Resultatet blir at like mye CO2 slippes ut til vår felles atmosfære, uten noen som helst klimaeffekt. Til en kostnad på minst 10 mrd per prosjekt.
Strømstøtte er om ikke annet litt komisk. Man håver inn store inntekter fra strømregningen til det norske folk, ettersom 90 % av strømmen vi produserer brukes i Norge. At man synes det er raust at man gir litt tilbake av det man har tatt, er bare komisk. At man nå vil innføre fastpris markerer starten på valgkampen. Det er en erkjennelse av at det man har gjort de siste 3.5 årene har vært feil. ‘Pluss moms’ skrives med små bokstaver for å late som man byr mer enn Frp. Det skal selvsagt innføres etter valget, dermed gir man løfter som det blir opp til neste regjering å eventuelt iverksette. Støre tror tydeligvis at vi kjøper den!
Støre skryter av fangst og lagring av CO2. Her har man igjen brukt milliarder til bygging av et anlegg for å pumpe CO2 ned i tomme brønner i Nordsjøen. Det eneste man nå mangler er kunder som vil komme med CO2 som de har fanget. Stoltenberg sin målelanding var mislykket, null CO2 der. Fangst ved Norcem i Brevik skulle koste 3.8 mrd, men artikkel i TU antyder langt høyere pris. CO2-fangst på Klemetsrud var Raymon Johansens prestisjeprosjekt, men ble gravlagt. Nå skal dette stå opp fra de døde. Hvordan skal man transportere 400 000 tonn CO2 fra Klemetsrud til Øygarden? En antakelse er 10.000 turer med tankbil fra Klemetsrud til nærmeste havn, deretter med båt. Man kan håpe at disse tankbilene slipper ut mindre CO2 enn man frakter. Målet på Klemetsrud er å fange 1 % av Norges totale utslipp. At jord/skogbruk fanger nærmere 40 % av Norges utslipp helt gratis nevnes ikke, heller ikke at Norge er det eneste landet som holder dette tallet utenfor klimaregnskapet. Anlegget på Øygarden har kapasitet til å håndtere 0.05 % av Europas utslipp. Man pøser altså ut milliarder til helt symbolske prosjekter, mens skoler og sykehus legges ned, politiet ansetter veldig få mens kriminaliteten blomstrer, togene går av og til, det er etterslep på vedlikehold av infrastruktur for milliarder, det samme med det å holde Forsvaret i orden.
Når H2 brukes som energibærer får man tilbake bare 1/3 av energien man har brukt på å produsere H2, resten er tapt, derfor er det ikke god anvendelse av energi, ref effektiviseringsdirektivet. Men det kan være en ok løsning å lagre energi ved å produsere H2 når det er gunstig vind, for da er strømmen nesten gratis. Det er risiko for lekkasjer og potensiale for eksplosjon, ref. ulykken i Sandvika. H2 er neppe særlig gunstig for alle biler heller, fordi gasstanken tar stor plass. Alt i alt er H2 ingen åpenbar god løsning.
Batteriproduksjon har heller ikke vært noen suksess. Freyr fikk til sammen tilskudd fra Innovasjon Norge, Enova og Norges Forskningsråd på rundt 220 millioner kroner. I flg Sløseriombudsmannen ble pengene bl.a. brukt til å dele ut rundt 5 mill kroner for styreverv og millionlønninger til ledelsen, selv om man ikke hadde produsert et eneste batteri. Nå har man gitt opp og flyttet til USA for å få enda mer subsidier.
Strøm fra vindturbiner er heller ingen robust energikilde. Beviset på det er jo de problemene man har i Europa når det ikke blåser. Behovet for strøm er størst når det er veldig kaldt, en vinternatt med skyfri himmel. Problemet er at det da er verken sol eller vind. Hva med miljøeffekten? Har noen funnet ut om 30000 vindturbiner i Tyskland har påvirket fuglelivet? Hva skal man gjøre med de 90.000 store turbinbladene når de er utslitte? Grave dem ned i Afrika et sted?
Så når Støre ramser opp sine mange prosjekter for å løse energi- og den såkalte klimakrisen, høres det imponerende og overbevisende ut, men de er bare symbolprosjekter som belaster den norske økonomien med mange titalls milliarder.
Det er sikker nyttig med ekstra kraft når det er gunstig vind, men hvorfor velge dette når man kan produsere strøm stabilt og billig med kjernekraft. Dette er teknologi som har vært i bruk siden 1950-tallet. Testreaktorer har vi hatt i Norge (Kjeller og Halden). Hvorfor beslaglegge 25.000 mål natur, når man kan lage den samme effekten i et anlegg som får plass på 7 mål? Når man legger til grunn en levetid på 100 år, ser man at kjernekraft er lønnsomt. Strøm bør være infrastruktur, det er noe vi må ha hele tiden, ikke en handelsvare, ikke minst fordi Norge er et land som er mørkt og kaldt og hvor strømforbruk i snitt per person derfor er 4 ganger høyere enn for hele Europa.
Vi selger 10 % av vår produksjon, 15–20 TWh, til Europa. Tysklands forbruk er på 600 TWh. Totalt i EUs medlemsland er forbruket 13.000 TWh. Skal Norge med disse 15–20 TWh løse EUs behov for energi? Derfor er det ingen grunn til å prøve, det må man løse på andre måter.
