Det stadige fokuset på såkalte lærevansker hos elever må vris over mot de bortlæringsvanskene som skolesystemet sliter med.
Omfanget av diagnoser og lærevansker hos elevene er lett å vise til som problem. Det kan gjelde alt fra dysleksi og ADHD til Aspergers syndrom. Vi vil peke på feila i systemet framfor elevene og lærerne. Realiteten er at skolesystemet har vansker med å motivere og lære bort også til unger som ikke har lærevansker.
Mange lærere gjør en fantastisk innsats for elevene innenfor de rammene som fins. Likevel er det på tide å slå et slag for å sprenge de trange rammene som preger undervisninga og skolehverdagen til elevene, og særlig de minste elevene.
Unger er ikke maskiner i en produksjonslinje. De er individ som modnes, utvikles og lærer i ulikt tempo og i rykk og napp. I en Dysleksi-Norge-rapport kommer det fram at mange får diagnosen dysleksi for seint, at lærere veit for lite om hvordan de skal tilrettelegge for best mulig læring og at støtta rundt er for liten til å få fulgt godt nok opp.
Bedre undervisning etter prinsippet om universell utforming er viktig. Elever lærer på ulike måter og i ulikt tempo, og det må skolen ha rom for. Og alle elever, inkludert de såkalte skoleflinke som sitter stille storparten av tida, vil tjene på mer varierte undervisningsformer.
Skolen må sørge for at unger med ulike utgangspunkt og ulike styrker, uansett diagnoser eller ikke, får utvikle potensialet sitt. Da må skolen i større grad tilpasses hvordan unger generelt lærer best, som gjennom lek og mer praktisk tilnærming, i tillegg til tilpassa undervisning når det trengs.
I boka «Lek og læring i et nevroperspektiv» av Charlotte Lunde og Per Brodal kommer det fram at måten skolen er innretta på trolig fører til mer uhelse. Det påfører jevnlig stress og kontroll gjennom standardiserte tester som ikke er til elevens beste. Som det står i boka, side 31: «Livet er ikke en lek, men barndommen bør inneholde mer lek hvis ikke ungdomstiden skal bli en dans på nevroser.»
Forfatterne slår fast på side 97 at: «Hvis eleven føler seg utrygg og stresset i læringssituasjonen, vil all oppmerksomhet rettes mot å «overleve» – å unngå ydmykelse, nederlag og tap av kontroll – fremfor å være åpen og utforskende overfor det nye og ukjente.»
Vi i Senterpartiet har engasjert oss i debatter om alt fra kjønn og gutter i skolen, til overdreven testing og byråkrati, og er glade for at Stortinget før jul i fjor gikk inn for å redusere nettopp testinga i skolen. Nasjonale prøver blir endra til læringsstøttende prøver og fjerna i 9. klasse. Det er også kommet penger til flere fysiske bøker, mer praktisk læring og uteundervisning. Dette er viktige steg i rett retning.
Vi ønsker at første klasse skal være et skoleforberedende år, med fokus på fysisk aktivitet, frilek, læring gjennom lek og praktisk estetiske fag. Kvaliteten i undervisningen må heves innenfor dagens timetall i skolen, og timeplanfestet frilek må innføres på småtrinnet. Det bør også være en lav terskel for utsatt skolestart i grunnskolen.
Altfor mange unge faller utenfor arbeid – eller kommer aldri i arbeid. Det er flere årsaker til dette, men vi må gjøre noe med hvordan skolehverdagen er forma fra første klasse av for å få flere til å mestre arbeids- og voksenlivet.
Skoleverket med sine bortlæringsvansker og trange rammer for naturlig utfoldelse og utvikling må rett og slett få hjelp til å fungere bedre.
Av Marit Knutsdatter Strand og Jenny Klinge, Stortingsrepresentanter for Senterpartiet
