Av: Torgeir Kvalvaag, Født i Tingvoll/Sørland Ytre, bosatt Nordstrand/Oslo.
Når mindretallet bestemmer.
Sett fra en viss avstand ser det nå ut til at en gruppe personer i Angvika sammen med fylkesmannen tar sikte på å ødelegge denne kommunen som er et resultat av kommunesammenslåingene på 1960-tallet.
Riktignok ønsker aktivistene bare å få endret kommunegrensa slik at de kan bli innbyggere av storkommunen Molde. Men en Gjemnes-kommune uten de innerste bygdene kan umulig være liv laga.
Og tilhengerne av storkommune kan juble.
Graset er ikke alltid grønnere på andre sida av gjerdet, neppe heller på andre sida av Fursetfjellet eller Øy-skiftet. Molde kommer fortsatt til å ligge vendt sørover med blikket mot Sunnmørsalpene mens bygdene på det tidligere Tingvoll Sørland og kommunene Øre og Gjemnes blir liggende som leverandør av arbeidskraft, skattebetalere og kunder.
Men vil storkommunens framtidige investeringer ligge der?
Et nettverk bygget av dialekt, felles historie, naboskap, slekt, familie, dugnader, skoler og mye mer ser nå ut til å rives i stykker, og for hva? For at noen ønsker å kunne si «I e’ moldænser»?
Dialektgrensene er en realitet i vårt dialektelskende land.
Og hva er fylkesmannens motiv med å gi noen personer innerst i kommunen rett til å bestemme over alle andre i kommunen?
For noen har Nordmørsnavnet fortsatt en verdi. Nå går det en gang så stolte Nordmørafylket mot full oppløsning der kommuner spres for alle vinder. Og det Nordmøre de en gang hadde som felles kjennemerke, kan fort bli historie.
Dette er en del av det ansvaret fylkesmannen fra Sunnmøre på sitt kontor i Molde har sammen med angvikingene som svarte «ja» på meningsmålernes spørsmål.
