Statssekretær Toril Charlotte Reynolds holdt dette innlegget under Desemberkonferansen i Kristiansund 6. desember 2018.
Innledning
God morgen, og tusen takk for invitasjonen!
Det er en stor glede for meg å få snakke på denne viktige møteplassen for olje- og gassvirksomheten i Midt-Norge!
Ingen andre næringer i Norge kan måle seg størrelsesmessig med petroleumsvirksomheten når det gjelder verdiskaping, inntekter til fellesskapet, og ringvirkninger. Det er det grunn til å være stolt av!
Det er rundt 170 000 personer over hele landet som har denne næringen som arbeidsplass. Jeg er opptatt av at de som bidrar til verdiskapingen i Norges suverent største og viktigste næring skal være stolte når de går på jobb.
Serien “Lykkeland” ruller og går på NRK i disse dager. Selv om handlingen i serien foregår i Stavanger, så er det nok mange her i Kristiansund som også kan kjenne seg igjen i den effekten oljen har hatt på lokalmiljøet og regionen.
Jeg gleder meg uansett over at noen forteller den fantastiske historien om nasjonens utvikling etter vi fant olje i Nordsjøen.
For i det offentlige ordskiftet kan man noen ganger få inntrykk av at olje og gass er en “styggedom” vi aller helst skulle vært foruten.
Da er det dobbelt viktig å få fram at i Norge har vi stolte tradisjoner for bærekraftig forvaltning av våre naturressurser, og det skal vi fortsette med.
Energimarkedene er i endring
Ser vi oss rundt om i verden er energimarkedene i rask endring. Verden trenger både mer energi, og mindre utslipp. Begge deler er reflektert i FNs bærekraftsmål.
Det å produsere nok energi slik at en voksende verdensbefolkning kan få bedre liv samtidig som klimaendringene stoppes er en formidabel oppgave. Den siste spesialrapporten fra FNs klimapanel viser dette med all tydelighet.
Verdens befolkning vokser med om lag ett Tyskland i året – det vil si rundt 80 millioner. Flere milliarder mennesker trenger økt levestandard – det vil medføre økt energibruk.
Så er det ulike syn på hvordan den samlede energietterspørselen vil utvikle seg fremover. IEA utgir toneangivende analyser av verdens energisituasjon og energifremtid. Deres hovedscenario viser at den globale energietterspørselen vil øke betydelig også de neste 25 årene.
En del av dette dekkes av en sterk vekst i produksjon fra fornybare energikilder som vind og sol. Det er svært positivt! Men dagens kunnskap tilsier at veksten i vind og sol langt ifra vil være nok til å dekke den samlede etterspørselen på tiår fremover. Figuren bak meg viser hvor lang vei verden har å gå – disse energikildene inngår i “annet” i rødt øverst i figuren.
Det er derfor behov for betydelige mengder olje og gass i verdens energiforsyning i tiår framover. Det viktigste verden kan gjøre for å redusere utslippene raskt er å begrense bruken av kull.
Min erfaring er at det er få utenfor næringen som har tatt innover seg at oljefelt tømmes ut over tid. At et oljefelt ikke er som en aluminiumsfabrikk med en gitt kapasitet som utnyttes år for år.
IEA anslår at det trengs rundt 70 millioner fat olje per dag for å dekke forbruket i 2040, selv i deres bærekraftsscenario. Tar vi videre hensyn til at dagens felt må erstattes av nye for at produksjonen ikke skal falle, så er det slik at omtrent 40 millioner fat må komme fra ressurser som i dag ikke er bygget ut.
Dette tilsvarer godt over 20 ganger norsk produksjon i dag. Å snakke om at det ikke trengs ytterligere investeringer i oljefelt globalt er derfor ikke bare feil. Det er veldig, veldig feil.
Dette scenariet er forenlig med Paris-avtalens utslippsmål, gir universell tilgang til energi og reduserer lokal luftforurensning. Scenariet viser en langt mer ambisiøs politikk enn det som i dag føres av land rundt omkring i verden.
Norsk petroleumsproduksjon har lave utslipp og spiller en viktig rolle i den europeiske energiforsyningen. Gass til erstatning for kull er en rask og effektiv måte å få til store utslippskutt på og er en del av løsningen når europeiske land skal nå sine klimamål.
Dette er ikke noe bare jeg sier eller noe næringen fremhever selv. Også lederen for FNs klimapanel, Hoesung Lee mener det det er fullt mulig å drive norsk olje- og gassvirksomhet og samtidig ta hensyn til klima.
Bedre skussmål er det ikke mulig å få!
Norge som klima- og energinasjon
Det er stor forskjell på hvilke forutsetninger og behov det enkelte land har for å sikre tilgang på energi til sine innbyggere og bedrifter.
Norge er et “annerledesland” når det gjelder energi. De fleste andre land kan bare drømme om Norges energirikdom.
Dette glemmes ofte i den offentlige debatten vi har i Norge, både når det gjelder klimagassutslipp og stabil tilgang på energi.
Vi er velsignet med vannkraften i vårt nasjonale energisystem der 98 prosent av vår kraftproduksjon er fornybar.
Samlet er Norges fornybarandel per i dag nærmere 70 prosent. Til sammenligning er EUs fornybarandel i dag 20 prosent – og målet for 2030 er 32 prosent.
Mens vannkraften er avgjørende for stabil tilgang på store mengder energi i Norge, er olje- og gassvirksomheten vår viktigste eksportvare og inntektskilde for staten. Næringen er god på innovasjon, omstilling og er vår spydspiss i det internasjonale varebyttet.
Norge er en liten og åpen økonomi. Vi er helt avhengige av internasjonal handel for å sikre velferd og økonomisk vekst. Olje og gass står for om lag 40 prosent av norsk eksport og er i så måte drivkraften i norsk økonomi. Omtrent hver femte krone på statsbudsjettet kommer fra olje og gass.
Så er det slik at vi dekker om lag 3 prosent av verdens gassbehov, og om lag 2 prosent av verdens oljeforbruk. Det er store tall for en nasjon på drøye 5 millioner mennesker.
I disse dager forberedes produksjonsstart på Aasta Hansteen, som sammen med Polarled åpner det nordlige Norskehavet som ny gassprovins.
Nyhamnas posisjon som sentralt gassknutepunkt i Midt-Norge befestes også. Produksjonen fra Aasta Hansteen og andre funn i området vil kunne bidra til å sikre gass til Europa i tiår fremover.
Norge er et rikt land med høy kompetanse og verdensledende teknologi på mange aktuelle områder og derfor har Norge også en pådriverrolle i det internasjonale klimaarbeidet, men Norge står for 1,5 promille av utslippene. Det understreker viktigheten av at det er verden i felleskap, ikke Norge alene, som må jobbe frem de globale løsninger.
Klimaproblemet er globalt, og må løses gjennom globalt samarbeid. Paris-avtalen er en global avtale, der alle land er forpliktet til å bidra.
I vårt nasjonalt fastsatte bidrag til Paris-avtalen har vi lagt til grunn at vi fortsatt skal ha en aktiv petroleumspolitikk. Dette er det også bred støtte i Stortinget for.
Det er ikke slik at oljeselskapene ikke bidrar i innsatsen for å kutte utslipp. Realiteten er at gjennom sin deltakelse i EUs kvotesystem vil oljeselskapene bidra til å redusere utslippene i systemet med 43 prosentfra 2005 til 2030.
Enkelte tar til orde for en politisk bestemt begrensning av norsk oljeproduksjon, som et klimatiltak. Men det er ingen grunn til å tro at dette vil bidra til lavere globalt oljeforbruk, og dermed til lavere globale utslipp.
For slik fungerer ikke oljemarkedet. På grunn av OPEC og stor mulighet for økt produksjon av skiferolje fra USA – er det ingen grunn til å tro at en begrensning i norsk oljeproduksjon vil påvirke framtidig oljepris og dermed verdens oljeforbruk.
Norsk produksjon vil derfor bare erstattes fra land med høyere gjennomsnittlige utslipp i produksjonsleddet. Gjennom et slik tiltak går derfor de globale utslipp helle r opp enn ned.
De nasjonale konsekvensene av en politikk hvor det kuttes i norsk produksjon vil bli dramatiske. Redusert aktivitet på norsk sokkel vil føre til lavere inntekter til velferdssamfunnet og samtidig undergrave tusenvis av gode og viktige arbeidsplasser i hele landet.
Derfor: Så lenge det er etterspørsel etter olje skal Norge bidra – og vi skal gjøre det med så lite karbonavtrykk som mulig.
Lønnsom aktivitet på norsk sokkel
Det er stor aktivitet på norsk sokkel i dag. Investeringsnivået på sokkelen er høyt, både i absolutte og relative tall.
Det er lett å bli fartsblind i oljebransjen. Jeg mottok tidligere i år utbyggingsplanen for Nova. Dette er et mellomstort prosjekt i oljesammenheng, selv om investeringene er nesten 10 milliarder kroner. Et prosjekt av tilsvarende størrelse på land ville fått merkelappen “gigantisk”.
Dette illustrerer hvor stor og viktig olje- og gassvirksomheten er sammenlignet med alle andre næringer i Norge.
Virksomheten i Norskehavet er en viktig del av dette, og det er oppløftende at aktiviteten tilknyttet denne regionen er høy: I løpet av de siste årene har vi godkjent seks utbyggingsplaner i Norskehavet: Trestakk, Njord Future, Bauge, Dvalin, og siden fjorårets Desemberkonferanse er planene for Fenja og Ærfugl godkjent. Til sammen innebærer disse utbyggingene investeringer på oppunder 55 milliarder kroner.
Utbyggingene gir aktivitet i havet og ringvirkninger i hele Norge.
I tillegg ble utbygging av Johan Castberg-feltet i Barentshavet godkjent før sommeren. Utbyggingen innebærer investeringer på om lag 47 milliarder kroner og omfattende aktivitet i viktige industrimiljø over hele landet, også i Midt- og Nord-Norge. Det er gledelig å konstatere at norsk leverandørindustri er svært kompetent og konkurransedyktig!
Under årets Desemberkonferanse er jeg imponert over å kunne markere 25 år med produksjon fra Draugen. Jeg vil gjerne gi honnør til Shell for det solide arbeidet de har gjort for å forlenge levetiden til denne enbeinte kjempen uti havet her. Samtidig er det gledelig at OKEA kommer inn som ny operatør, og det med tydelige ambisjoner for videre ressursutnyttelse og verdiskaping på Draugen – og ikke minst for byen vi nå er i som senter for OKEAs virksomhet på norsk sokkel. Dette ser vi frem til å følge!
Fremtidsutsikter
Jeg er overbevist om at norsk sokkel har en lys framtid. Vi har:
- Store gjenværende ressurser, mer enn halvparten gjenstår å produsere
- Store uutforskede områder
- Mange spennende utbyggingsprosjekter
- Et stabilt og forutsigbart rammeverk, og
- En leverandørindustri som er internasjonalt konkurransedyktig og i front på teknologisk utvikling
Denne regjeringen er fast bestemt på å opprettholde et stabilt og forutsigbart rammeverk for næringen.
Et av de viktigste bidragene er å tildele attraktivt areal. Dette er en av hovedpilarene i vår petroleumspolitikk.
Hvis selskapene skal finne ressurser, så må de få områder å lete i. Tilgang på prospektive leteområder er derfor selve nøkkelen for langsiktig og bærekraftig produksjon, lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping.
Ringvirkninger
Arbeidsplasser og verdiskaping knyttet til olje og gass kommer i mange former – og i hele landet. Dette er viktige ringvirkninger.
De fleste politikere vil si at ringvirkningene fra denne næringen er svært positive for norsk økonomi og næringsutvikling. Men oppslutningen om selve olje- og gassproduksjonen er derimot sprikende.
Da må vi huske på at det ikke går an å være for ringvirkninger, men motolje- og gassproduksjon. Det er aktiviteten til havs som skaper arbeidsplasser på land.
Som vår fremste kompetansenæring, skaper olje og gass teknologiutvikling, næringsgrunnlag og arbeidsplasser over hele Norge.
Olje og gass har over tid også bidratt med betydelige lærings- og gjødslingseffekter til andre næringer. Blant annet gjelder det innen prosessindustri, fornybar energi, romfart og helse. Ser vi på havbruksnæringen bygges det nå en spennende fremtid for denne næringen med kunnskap fra petroleumsindustrien.
Offshore vind er også et eksempel. Equinor fremhever sin erfaring med olje og gass som et avgjørende element i sin satsing på offshore vind.
Forskning og utvikling er en viktig prioritering for denne regjeringen. Vi har økt støtten til petroleumsrelatert forskning og utvikling i samtlige statsbudsjett.
Avslutning
La meg helt kort oppsummere de viktigste budskapene til slutt.
Olje og gass vil være en viktig del av verdens energimiks i tiår fremover, også innen rammene av Parisavtalen.
Så lenge det er etterspørsel etter olje og gass skal Norge bidra – og vi skal gjøre det med så lite karbonavtrykk som mulig.
Det er ingen grunn til å tro at politisk styrt nedtrapping på norsk sokkel vil ha positiv effekt på globale utslipp. Konsekvensene for norsk økonomi og velferd vil imidlertid være dramatiske.
Olje og gass er motoren i norsk økonomi. Jeg er overbevist om at norsk sokkel har en lys fremtid. Vi har mange spennende utbyggingsprosjekter og stor interesse i konsesjonsrundene. Dette bidrar til nye investeringsmuligheter og lønnsomme arbeidsplasser i hele verdikjeden og i hele landet, denne regionen inkludert.
Takk for oppmerksomheten!
