KSU 24/7

Dette synet møtte Rune Thorsø Olsen under en tur til Drabovatnet i dag.

I tillegg til forsøpling er det også brukt en engangsgrill i et tørt skogsområde.

Det ble to turer til Drabovatnet i dag for Rune Thorsø Olsen. Den andre gangen for å rydde.

Godt jobba, Rune!

I forbindelse med Årsrapporten for Kristiansund kommune har rådmann Arne Ingebrigtsen skrevet denne kommentaren:

Kommunens tjenesteproduksjon fortsatte sin vekst i 2015, slik den har gjort i de fleste år tidligere. Året som helhet ble krevende. En prognose for merforbruk opp mot 30 mill. kroner ble heldigvis avdekket tidlig, slik at tiltak kunne iverksettes. Samtlige ansatte og ledere har jobbet hardt for å kunne gjenvinne kommunens økonomiske handlefrihet. I juni ble kommunen registrert i ROBEK og er nå under oppfølging fra Fylkesmannen. Allikevel var det med en viss optimisme vi avsluttet året. Ved utgangen av året kunne vi rapportere et mindreforbruk på 0,7 mill. kroner. Netto driftsresultat var forbedret fra fjoråret med 43,4 mill. kroner.

Som Nordmøres definitivt største arbeidsplass og samfunnsbygger er det viktig at vi tar utfordringene regionen står ovenfor på alvor. Bystyret vedtok i april en reduksjon av rammene til tjenesteområdene på 75 mill. kroner. Dette ble i all hovedsak gjennomført, selv om det medførte noen merkostnader på andre områder enn de som var omfattet av reduksjonen.

Vår økonomiske handlefrihet ble noe avhjulpet av vedtaket fra april. På kort sikt må vi få effekt av organisasjonsendringene som ble bestilt av bystyret i desember 2015. Disse er nå i hovedsak gjennomført med unntak av noen stabsfunksjoner. Å få effekt av organisasjonsendringene som er foretatt vil hjelpe i å kunne ta kommunen av ROBEK. Samtidig må vi som ansvarlig arbeidsgiver forholde oss til tariffavtalen. Ansatte i Kristiansund kommune har særdeles gode lønn- og arbeidstidsvilkår sammenlignet med andre kommuner i vår kommunegruppe. Dette skriver seg i stor grad fra kommunesammenslåingen med Frei, da mange avtaler fra begge kommunene ble videreført. Å forenkle kompensasjonsmodellen i kommunen vil ha stor effekt for våre støttetjenester, fra personal til økonomi. På lengre sikt er kommunen overmoden for en strukturendring, med mer konsentrert tjenesteproduksjon på færre lokasjoner. En av våre enheter, med 34 mill. kroner i budsjett er i dag på 9 lokasjoner. Dette må utbedres med en god eiendomsstrategi for årene som kommer.

Som rådmann opplever jeg daglig både dyktige og engasjerte medarbeidere som bidrar til at kommunen levere gode tjenester. 2015 har synliggjort behov for endringer på annet enn individnivå.

Året 2015 er farget av en pågående kommunereform. Noen vedtak er utsatt i påvente av en konklusjon på reformen, mens andre er farget av dens prosess. Kristiansund vedtok å gå videre med en intensjon om å slå seg sammen med 5 andre kommuner. I denne sammenhengen fant Byregionprogrammet en noe klarere form, hvor tjenesteproduksjonen i samarbeid med de omkringliggende kommunene Smøla, Halsa, Tingvoll, Gjemnes og Averøy ble et relevant og mye drøftet tema. En vesentlig del av formålet med programmet, ”auke kunnskapen om samspelet mellom by og omland” føler vi ble nådd. Alle kommunale tjenester er gjennomgått, og vi ser at vi kan få bedre tjenester til innbyggere og næringsliv dersom vi samler kompetanse og kapasitet der det er mulig, og at vi bruker alle kommunehus og lokale fortrinn. En slik omfattende prosess som kommunereform utarmet ytterligere kommunens allerede pressede stabsfunksjoner. Til tross for dette nådde vi flere av våre målsetninger for 2015.

Av endringer i stabsfunksjonene kan nevnes ny rådmann, ny assisterende rådmann, ny personalsjef, enhet for samfunnsutvikling og dedikerte ressurser til virksomhetsstyring og controllerfunksjon. Vi vil være godt rustet for kommende år både gjennom god planlegging og i gjennomføringen av de politisk vedtatte planer.

Samspillet med hovedtillitsvalgte og verneombud har vært godt. Det er opprettet HMS-grupper på alle enheter, og vi har flere felles treffpunkt for meningsutveksling og drøfting hver eneste måned. Når personalorganisasjonsseksjonen samtidig har tatt tak rundt heltidskultur og vi ser et fallende sykefravær, føler vi at dette arbeidet er inne i et godt spor. En annen indikator på dette er undersøkelsen om medarbeidertilfredshet. Her skårer kommunen som helhet 4.4 poeng, noe som ikke utgjør en endring fra 2013. Dette er noe under landsgjennomsnittet, og i så måte ikke tilfredsstillende. Tiltak er iverksatt på hver enhet som skal følges opp gjennom 2016. Sammen med vernetjenesten håper vi at en fortsatt god internkontroll skal bidra til at vi oppnår trygge arbeidsplasser og gode resultater med de offentlige midlene vi forvalter. Vi jobber alle for en enklere hverdag med større trygghet for ansatte og våre brukere.

Økonomiavdelingen har hatt et krevende år med andre krav til økonomisk rapportering fra den nye ledelsen enn tidligere. Dette kombinert med at økonomisjefen ble gitt rollen som assisterende rådmann har gitt utfordringer som avdelingen har løst eksemplarisk. Avdelingen fikk nok en gang Farmandprisen for landets nest beste årsrapport. Dette er selvfølgelig et arbeid som alle kommunens enheter bidrar til, men uten engasjementet fra økonomiavdelingen ville vi neppe nådd så langt.

Et annet tverrfaglig løft kommunen har utført er mottaket av 600 asylsøkere i akuttmottak. En slik tilstand Norge var i på høsten 2015, måten Kristiansund tok ansvar, og gjennomførte dette mottaket på en fremragende måte, er et kapittel for lokale historiebøker. Leger, sykepleiere, lærere, førskolelærere, kulturenheten, frivillige, private familier og kommuneledelsen viste at man på 2 uker kan organisere et godt tilbud til nyankomne.

Innen våre pleie- og omsorgstjenester er vi midt i en krevende omstilling til mer hjemmebaserte tjenester og flere variasjoner i våre omsorgstilbud. Det er viktig at vi kan tilby et tjenestenivå mer enn tidligere. I denne sammenheng er to strukturelle prosjekter under gjennomføring. Storhaugen helsehus, som skal være tilpasset korttidsopphold og rehabilitering, samt ombygging av Rokilde til omsorgsboliger. Førstnevnte har oppstart februar 2016, mens sistnevnte, som vil gi oss et mer variert tilbud utenfor tradisjonell institusjonsdrift skal være ombygget medio 2017.

Innenfor den helserelaterte omsorgsaktiviteten ble 2015 noe farget av å være friluftslivets år. Som et nav i dette arbeidet er vår folkehelsekoordinator og Frisklivssentralen (nå Friskliv og Mestring). Deres fokus på livsstilssykdommer gjør dem egnet til å være samlokalisert med rehabiliterende tjenester på Storhaugen, som et ledd i å få våre syke tilbake til sine tidligere liv før sykdom, og å heve terskelen for bistand. Med andre ord, gi våre eldre livskvaliteten tilbake, gjennom opptrening, tilrettelegging og trivselstiltak. På våre sykehjem har vi hatt god rekruttering i programmet «Menn i Helse». Det har vært fokus på ernæring i våre sykehjem gjennom «Kostkofferten», og den stadig voksende utfordringen, ensomhet, er blir adressert gjennom prosjektene «Aktivitetsvenn» og «Trivselsvenn».

Ungdomsrådet i Kristiansund ble, gjennom sitt utvekslingsprosjekt «Be the change – inspire action!», nominert til prisen for «Mest inspirerende ungdomsprosjekt» i forbindelse med Den europeiske ungdomsuka i 2015. Dette sier litt om kristiansundsungdommens kapasitet.

Også innen oppvekst har vi gjort flere “tverrfaglige” grep, hvor blant annet kulturskolens lærere har gått inn i 7- klasse på Bjerkelund med «Mekke et show». Gjennom prosjektet «Ta grep» har PPT rettet søkelyset mot den vanlige undervisningen og alt som foregår i klasserommet. I en stadig mer krevende sektor er god samdrift mellom grunntilbudet og de spesialiserte tilbudene viktig. Selv om betydelig arbeid gjenstår har disse tjenestene nærmet seg noe i 2015. Det er også gjennomført strukturelle grep i 2015. En totalrenovert Nordlandet ungdomsskole åpnet til høy tilfredshet for både lærere og elever i skoleåret 2015/16. Gjennomføringen har vært av en slik karakter at flere kommuner har sett på denne skolen som et referansebygg for egne prosjekter. Alle ungdomsskolene våre har deltatt i den nasjonale satsing «Ungdomstrinn i utvikling», og det foregår kompetanseheving på alle skolene. Atlanten ungdomsskole har i den forbindelse blitt filmet av Utdanningsdirektoratet om sitt arbeid med regning i alle fag. Faglige resultater har vært gode i 2015. Kristiansund kommune ligger over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver og med Innlandet skole helt oppe på en nasjonal 7. plass for 5. trinn. Med en pågående strukturdebatt innen oppvekst er det viktig å ikke miste fokuset på kvalitetsmålene i årene som kommer.

Alle som søkte om en barnehageplass ved hovedopptaket i 2015 fikk et tilbud om plass og kommunen hadde dermed full barnehagedekning også i 2015. Vi er inne i en spennende tid med planlegging av to nye kommunale barnehager. Kompetanse er en nøkkelfaktor i barnehagene. Vi har i 2015 tre av våre enhetsledere i gang med styrerutdanning og flere av barnehagene sertifiseres også i ICDP foreldreveiledningsprogram.

I mediebildet blir gjerne innsatsen til våre tekniske tjenester overrepresentert gjennom dekning av snøfall og manglende gatelys og vi er kanskje ikke flinke nok til å verdsette den gode kvaliteten vi har på tekniske basistjenester vi tar for gitt. For eksempel har vannverket på vår øykommune 2 ganger blitt tildelt vannprisen for kommunens engasjement for å sikre innbyggerne godt og sikkert drikkevann. Det gjøres mye godt arbeid i samtlige av våre tekniske tjenester hvor nytt hovedrenseanlegg på Hagelin er den største strukturelle endringen, som løfter byens sentrumsnære vannkvalitet betraktelig. Eiendomsdrift har hatt ansvaret for total renovering av Nordlandet ungdomsskole og levert et praktbygg innenfor budsjett. Vårt kjære stormvarsel er nå helautomatisert og henter sine signaler fra meteorologisk institutt. Det er vedtatt ny gatelysnorm og i løpet av 2015 ble 10 % av gatelysnettet lagt om til LED og intelligent styring.

Sentrumsplana er i sluttfasen og det er mange gode ideer og utviklingspotensialer for hele sentrum som presenteres i det gode og grundige arbeidet. I denne planen vil dere finne plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredninger. Med gode prestasjoner, hardt arbeid og god budsjettpraksis er det litt leit at mens man i vår naboby gir det plutselige og massive snøfallet skylden for vinterens utfordrende framkommelighet, er Kommunalteknikk å klandre for det samme i Kristiansund.

Vi ser fortsatt at det er krevende år i vente, med økt arbeidsledighet og lavt fokus på regionen fra statlig hold. Selv om netto driftsresultat er bedret med i overkant av 43 mill. kroner er det få tegn til bedring i kommunens underliggende drift, noe som vil måtte medføre ytterligere effektivisering av kommunens tjenestenivå over de kommende år.

Arne Ingebrigtsen

Rådmann

I Årsrapporten 2015 for Kristiansund kommune bryter kommunens rådmann kommunens bruk av skattepengene ned til en hundrelapp.

Fra tallene leser vi at Kristiansund nå bruker like mye på Grunnskole og Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende. Summen per hundrelapp er 21 kroner og 10 øre for begge.

«Hundrelappen» – hva brukes skattepengene til i Kristiansund?

Grunnskole 21,10 kroner.

Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 21,10 kroner.

Barnehage 14,60 kroner.

Sykehjemsplasser 11,30 kroner.

Sentraladministrasjon og politisk styring 7,50 kroner.

Forebygging barn og unge 5,40 kroner.

Sosialtjenester 4,40 kroner.

Kultur og idrett 3,40 kroner.

Rehabilitering og legetjenester 2,60 kroner.

Kommunaltekniske tjenester 2,00 kroner.

Dag- og aktiviseringstilbud (for eldre og personer med funksjonsnedsettelser) 1,90 kroner.

Tilskudd til eksterne enheter 1,90 kroner.

Brann – forebygging og beredskap 1,70 kroner.

Plan- og byggesaksbehandling 0,70 kroner.

Voksenopplæring 0,40 kroner.

På vegne av Innovasjon Norge og sammen med Knudtzon-senteret inviterer Bølgen næringshage mandag ettermiddag til Innovasjonstalen 2016.

Det er et gratis arrangementet, men krever påmelding senest i løpet av dagen i dag, via en link på Bølgens Facebookside.

Blant foredragsholderne mandag er direktør Bodil Hollingsæter fra Innovasjon Norge i Møre og Romsdal og Per Niederbach, som er direktør for regioner og finansiering i Innovasjon Norge. Det er disse to som skal framføre Innovasjonstalen 2016.

– Talen er et nasjonalt arrangement som ble holdt i månedskiftet mai/juni, forteller Yngve Kruse, prosjektleder Bølgen Næringshage til KSU 24/7.

– I talen deler SIVA (Selskapet for industrivekst), Forskningsrådet og Innovasjon Norge sine erfaringer og betraktninger hvor Norge bør gå for å være konkurransedyktig i framtiden.

– Et arrangement som dette vil gi oss en anledning til å debattere hvordan Nordmøre skal bli mer innovative og konkurransedyktig i framtiden. Vi vil få vite hva viktige nasjonale instanser i Norge mener er viktige områder vi bør satse på i framtiden. Og så får vi tatt dette ned på et regionalt nivå, sier Kruse.

Innovasjonsmiljøene i Kristiansund vil også komme med innlegg, og representaner for det lokale næringslivet vil kunne dele sine betraktninger rundt signalene som kommer.

Hvordan får vi en ny særstilling, er den lokale tilleggstittelen til Innovasjonstalen 2016.

– Vi har jo hatt en helt unik posisjon innen petroleum her i området. Nå er det omstilling som er det store ordet. Nå starter jakten på våre nye konkurransefortrinn. Hvor kan vi være best.

Innovasjon Norge leverte i sin nasjonale tale 10 anbefalinger til landet (Se disse nederst i artikkelen).

– Jeg ser ikke bort fra at vi kommer inn på disse anbefalingene nå på mandag, avslutter Kruse.

10 innspill til en ny retning for Norge:

1. Nasjonal retning

Oppsummering: Norge må sette en tydeligere retning og satse der vi har gode
forutsetninger. Private og offentlige aktører har så langt identifisert seks sentrale
mulighetsområder for vekst og verdiskaping, på tvers av eksisterende næringer og
sektorinndeling, der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møter verdens
utfordringer og nye markedsmuligheter.
Innovasjon Norge anbefaler at disse seks mulighetsområdene gir en overordnet
retning for ny norsk særstilling.

2. Bærekraft

Oppsummering: Norge bør bli fremst i verden på utvikling og implementering av
bærekraftige løsninger.
Innovasjon Norge anbefaler at stat og kommune utformer krav og reguleringer for
å få til en raskere utvikling av nye markeder for bærekraftige løsninger.

3. Merkevaren Norge

Oppsummering: For å bli valgt må man være kjent. Derfor må vi videreutvikle
merkevaren Norge for å tiltrekke oss kapital, kunnskap, talenter og turister.
Innovasjon Norge anbefaler å utvikle et tydelig, nasjonalt budskap for at verden
skal velge Norge og norske løsninger.

4. Eksportstrategi

Oppsummering: Norge trenger en nasjonal eksportstrategi utviklet i samarbeid med
næringslivet.
Innovasjon Norge anbefaler at staten investerer på minimum samme nivå som våre
naboland de neste fem årene i ekstra tiltak for å øke eksporten, erstatte tapte
eksportinntekter og skape nye arbeidsplasser.
5

5. Forskning og kommersialisering

Oppsummering: Norge bør de neste årene prioritere å kommersialisere
forskningsresultater slik at vi kan bygge opp nye bedrifter, industrialisere nye
næringer og skape arbeidsplasser i Norge.
Innovasjon Norge anbefaler at regjeringen de neste årene vrir innsatsen på enkelte
mulighetsområder, som for eksempel helse, og mer mot kommersialisering og
innovasjon.

6. Offentlig og privatsektor

Oppsummering: Offentlig sektor må etterspørre nye løsninger og utfordre
næringslivet til å utvikle fremtidens tjenester og produkter.
Innovasjon Norge anbefaler at det offentlige og private jobber i partnerskap for å
utvikle innovative løsninger i verdensklasse.

7. Samordnet innovasjonspolitikk

Oppsummering: Regjeringen har utarbeidet 98 stortingsmeldinger som direkte eller
indirekte påvirker innovasjonsevnen i samfunnet. Behovet for å se disse i
sammenheng er stort.
Innovasjon Norge anbefaler at regjeringen utvikler en mer samordnet
innovasjonspolitikk på tvers av departementene.

8. Gründere

Oppsummering: Vi må få flere gründerselskaper til å vokse seg store med base i
Norge.
Innovasjon Norge anbefaler at det offentlige bistår mer for å sikre Norge langsiktig
og kompetent kapital som kan hjelpe selskaper gjennom vekstfasen.

9. Klyngene

Oppsummering: Norsk industri- og næringsliv må raskt og effektivt ta i bruk nye
digitale løsninger for å forbli konkurransedyktig.
Innovasjon Norge anbefaler at klyngene blir omstillingsmotoren for å øke
digitaliseringstakten i hele industri- og næringsliv.

10. Offentlig vekst og utgifter

Oppsummering: Offentlig sektor må effektiviseres og digitaliseres for å redusere
veksten i driftsutgiftene.
Innovasjon Norge anbefaler at tiltakene fra stortingsmeldingen Digital agenda for
Norge realiseres og prioriteres.

UP har i dag hatt en fartskontroll på Ånesmyra på Frei. Lovlig maksimal hastighet på strekningen er 60 km/t.

Dessverre var det svært mange bilister som kjørte for fort i ettermiddag.

Hele 25 sjåfører får et forenklet forelegg fordi de kjørte for fort.

I tillegg blir en sjåfør anmeldt og får sitt førerkort beslaglagt for å ha kjørt i 90 km/t på strekningen, melder politiet.

Tidligere torsdag avholdt politiet en trafikkontroll ved fylkesvei 680 i Aure.

Her ble 5 biler kontrollerte. En sjåfør blir anmeldt grunnet mistanke om promillekjøring.

Utlendingsdirektoratet behandler færre asylsøkerankomster siden årsskiftet og må derfor redusere kapasiteten i mottakssystemet, melder UDI i en brev til Kristiansund kommune.

I første omgang skjer dette gjennom oppsigelse av tilleggsavtaler og opsjonsplasser.

Kapasiteten ved Kristiansund mottak vil bli redusert fra 180 plasser til 150 plasser per 01.09.2016 gjennom oppsigelse av en opsjon på 30 plasser.

Reduksjonen vil også føre til en reduksjon av vertskommunetilskuddet. Grunnsatsen blir ikke berørt, men plasstilskuddet blir mindre. På årsbasis utgjør plasstilskuddet for 30 plasser 280.050 kroner, melder UDI.

Kvernberget vekst søker Kristiansund kommune om støtte til prosjektet “Kvernberget så klart!”.

I søknaden omtaler søkeren prosjektet slik:

Prosjektet som omsøkes skal skape positivt engasjement, økt oppslutning og trafikkvekst ved Kristiansund lufthavn Kvernberget gjennom en holdningskampanje.

Kampanjen er tenkt å bevisstgjøre befolkningen i byregion Kristiansund og Nordmøre om viktigheten av å bruke Kvernberget, bidra til økt lojalitet blant reisende og generell framsnakking av flyplassen.

– Vårt mål er at Kvernberget skal være den foretrukne flyplassen for reisende til og fra Kristiansund og Nordmøre.

Det er Kristiansund og Nordmøre næringsforum som har daglig ledelse av Kvernberget vekst.

– Vi er inne i en periode med dårlig trafikkutvikling. I avisa leser vi regelmessig negative oppslag om passasjertall og leserbrev fra reisende som er misfornøyde med dagens chartertilbud eller prisnivået på flybilletter. Det diskuteres flittig i sosiale medier, ofte med en negativ tone. Vi registrerer lav bevissthet rundt hvorfor det er viktig å bruke flyplassen, lav forståelse for hvordan etterspørsel skaper tilbud, lav lojalitet til egen flyplass, for lite kunnskap om mulighetene.

– Dette må snus mener Kvernberget Vekst og ønsker å sette i gang prosjektet som skal gjøre Kvernberget til den foretrukne flyplassen for reisende i regionen. Det langsiktige målet er trafikkvekst ved Kvernberget.

Prosjektgruppa består i tidlig fase av Erika Indergaard, KNN, Avinor v/ Ole Kristian Pettersen og Jan Erik Aspen v/ Widerøe Ground Handling. Gruppa vil bidra med egeninnsats.

Rådmannenen vurderer søknaden slik:

– Trafikkvekst er nødvendig om tilbudet ved Kvernberget Lufthavn skal opprettholdes og utvikles ytterligere. En kampanje for å øke bevisstheten rundt bruk av Kvernberget er et godt prosjekt. Samtidig er prosjektet identisk med selve mandatet for Kvernberget Vekst. Som de sier på sin hjemmeside: Vårt mål er at Kvernberget skal være den foretrukne flyplassen for reisende til og fra Kristiansund og Nordmøre. Utfordringen for Kvernberget Vekst er å finansiere opp aktivitetene. Selskapet har i 2015 en omsetning på 480.000, 200.000 av disse går til å leie daglig ledelse av KNN. Det søkes om 140 000 kroner for å utvikle og gjennomføre en kampanje med et totalbudsjett på kr. 280 000. Her er Kristiansund kommune tenkt inn som den største bidragsyteren. Kvernberget Vekst og prosjektgruppen går inn med egeninnsats og næringslivsaktører er tenkt inn som finansiører med 80.000. Fondets har dessverre ikke mulighet til å dekke inne hele summen, men kan gå inn med 60.000 kroner og ser det ligger muligheter for prosjektet i å omsøke næringsfond i nabokommunene også i tillegg til å øke egen finansiering.

Saken behandles i formannskapsmøtet i Kristiansund kommune 14. juni.