KSU 24/7

12 november 2015 meldte Vinmonopolet i en pressemelding at de skulle etablere ni nye pol i 2016. Ett av disse skulle åpnes på Hopen i Smøla kommune.

Vinmonopolet forklarte sitt valg slik:
Øykommunen Smøla ligger ganske avsidesliggende til. Det er snaut 6 mil og to
ferger til Kristiansund. Kommunesenteret Hopen har god bredde og tyngde i
handelen: her finnes to dagligvarebutikker, jernvare, møbelbutikk, sport, elektro,
leker, parfymeri, klesbutikk, kiosk, blomst og frisør. Total handel i Hopen er ca. 85
millioner. Øvrig handel på Smøla er drøyt 45 millioner kroner årlig
(dagligvarebutikker) som ligger med ganske kort avstand til Hopen. Smøla har 2.000
innbyggere.

– Hvis alt går etter planen med tanke på lokale og forhandlinger der omkring, kan vi allerede fra sommeren 2016 være i drift, sa pressesjef Jens Nordahl i Vinmonopolet til Nordvest Nytt, lokalavisa for Smøla og Aure, i november i fjor.

Smøla kommune ga Vinmonopolet AS en salgsbevilling i et kommunestyrevedtak 18. februar i år. Hvor polet skulle ligge var ikke avklart da kommunestyret gjorde sitt vedtak.

I et brev fra kommunen til Vinmonopolet AS skriver nå konsulent Tove Kristin Røsand at kommunen ikke kan se å ha mottatt søknad om godkjenning av butikkens beliggenhet, og minner om dette uavklarte forholdet.

Pressesjef Jens Nordahl i Vinmonopolet forteller til KSU 24/7 at saken er ferdig behandlet, og at et minipol vil være operativt på Smøla fra og med høsten av.

– Polet vil sannsynligvis være på plass senest mot slutten av august, eller tidlig september, avslutter Nordahl.

Minipol brukes på Vinmonopolets minste utsalg. Minpolene har også færre åpningsdager.

Politiet melder på twitter om mørk røyk i området Skolevegen på Rensvik. Nødetatene rykket ut..

Ukjent om det er brann eller annet som har forårsaket røyk, melder politiet.

Ordfører Kjell Neergaard i Kristiansund har sendt en uttalelse til Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal i forbindelse med sommerstengt barneavdeling ved sykehuset i Kristiansund.

Uttalelse:

Samhandlingsreformen proklamerer økt satsing på forebyggende helsearbeid med spissing av spesialisthelsetjenestens oppgaver i det totale helsetilbudet som et viktig strategisk mål i dokumentet.

Hvem skal de 400 kommunale tjenesteyterne som har spesielt fokus på barn samhandle med på sommeren, om spesialisthelsetjenestens barneavdeling er stengt?

Alle helserelaterte planer, forskrifter og lover uttrykker at spesialisthelsetjenesten må sørge for kapasitet til utredning, behandling og rehabilitering. At denne er tilstrekkelig, og at tjenesten blir utført på en faglig forsvarlig og omsorgsfull måte.

Skal Kristiansund og Nordmøres befolkning være unntaket?

Barna er de mest sårbare blant våre innbyggere. Foresatte og storsamfunnet skal sammen sikre barnas levekår for å gi dem det beste grunnlag for deres utvikling generelt og for helsehjelp når det trengs.

Er det kun foresatte i Kristiansund og Nordmøre som skal sikre barnas levekår når storsamfunnet ønsker ferie?

Barn og unge med kronisk sykdom/funksjonshemminger, og deres familier, er de som i størst grad er avhengige av nærhet til et spesialisthelsetjenestetilbud gjennom stor sykelighet og hyppige behov for innleggelser, polikliniske kontakter og tett oppfølging av et bredt sammensatt, tverrfaglig team. I perioder med ferieavvikling vil også disse foresattes støtteapparat være svekket eller utilgjengelig. En vanskeligere situasjon forverres ytterligere ved at man må reise langt i en allerede utfordrende tid.

Er helseforetakets økonomiske motiver treffsikre i forhold til denne allerede økte belastningen?

Fylkeslegen har ansvar for koordinering, veiledning og oppfølging av turnuslegene i kommunene. Gjennom dette arbeidet og gjennom samtaler med turnuslegene og deres lokale veiledere i kommunene, er fylkeslegen godt kjent med den tryggheten som ligger i å ha nær tilgang på barnelege og en barneavdeling. De yngre legene gir ofte uttrykk for utrygghet i møte med det akutt syke barnet og barn med uklare symptomer og plager.

Setter man legene i en unødig vanskelig situasjon?

Å stenge barneavdelingen har negative virkninger for ansatte både i primær- og
sekundærhelsetjenesten, barna, foresatte, foresattes støtteapparat og legene. Det er
underlig at en slik økonomisk motivasjon kan forsvare raseringen av 60 000 innbyggeres
trygghet.

Finansiering av eventuelt nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal må ikke forringe
barneavdelingen ved Kristiansund sykehus. Barna trenger helsehjelp nå, de foresatte har
behovet nå, og helseforetaket har plikt til å levere denne tjenesten nå. At man muligens kan
hjelpe noen andre bedre om 6 år hjelper lite for fortvilte foreldre som står på trappen til
Kristiansund Legevakt om 4 uker i håp om at livet står til å redde.

Barneavdelingen i Kristiansund må sikres døgnåpen drift hver dag hele året. Start med å holde åpent i sommer.

Sommeren bringer med seg en ny og større skaterampe til Lerøy skatepark i Vågen i Kristiansund. Rampen bygges av Kristiansund Skateklubb.

Den nye konstruksjonen vil bli skateparkens største rampe når den er bygd ferdig!

I forbindelse med Kul Kultur, sommertilbud for barn og unge kommer de proffe skaterne Geir Myrvang og Vi Duc Troung til Kristiansund i august. Her blir det street skate, skate på rampe, film, litt teori og mye gøy, melder Kristiansund kommune.

– Blir været dårlig fikser vi innendørs lokale til dette. Dette kurset passer både for nybegynner og for dere som har skatet litt før. Ingen krav til ferdigheter. Du vil få et diplom og en overraskelse av gutta.

Les mer om tilbudet her.

Her er et utdrag fra Jon Aasens tale til fylkestinget i Geiranger i dag om regionreformen.

Utdrag:

I denne talen vil naturlegvis den store saka som både media og kanskje folk flest er opptekne av få sin plass. Sjølvsagt er det her snakk om regionreforma.

Den har vore på den politiske dagsorden ei god stund. Fylkestinget har gjort vedtak, eit vedtak vi visste vi måtte kome tilbake til, for vedtaket vart gjort under visse føresetnader.

Fylkestinget i Møre og Romsdal er tydelege på at vi ynskjer at vårt fylke kan vere ein av dei framtidige regionane utan å slå seg saman med andre fylke. Vedtaket er gjort med den føresetnad at vi sakleg sett kan makte å ta på oss dei nye oppgåvene. No er oppgåvemeldinga klar. Både administrasjonen og eg meiner at vi med god margin greier å ta på oss dei utvida oppgåvene. Dei utvida oppgåvene vil styrke oss som regional utviklar og som leverandør innanfor landbruk, miljø, eit utvida ansvar innanfor samferdsel, medspelar på integreringssida og fordeling av skjønnsmidlar. Alt dette vil gjere oss til ein meir komplett organisasjon til beste for innbyggarane i Møre og Romsdal.

Invitasjon til naboprat er sendt ut og med framlegg på datoar på denne sida av sommarferien. Så får vi halde nabopratane, men det er ikkje slik som eg las i ei avis at nabopratane kan ein ikkje vente seg noko av ettersom det er tre sunnmøringar som ikkje vil samarbeid som står for forhandlingane. Forhandlingane skal styrast gjennom fylkesutvalet og der er alle fogderi representerte og nordfylket er representert med fem og ofte seks representantar.

Vi vert frå tid til anna kritiserte fordi vi er seint ute med nabopraten. Vår haldning til det, er vedtaket i fylkestinget på eit samla Møre og Romsdal.  Vi ville vente og sjå kva oppgåver vi fekk før forhandlingane tok til. Eg hadde trudd at det vil vere fornuftig å vite oppgåven før ein forhandlar. I denne samanheng vert det vist til vedtak om samling av trønderfylka. Den samlinga har ingen ting eller vertfall svært lite med regjeringa si oppmoding om naboprat å gjere. Samling av trønderfylka har halde på i over ti år. Prosessen var allereide i gang fyrste gongen eg var fylkesordførar i 2004. Då var det også ei regionreform på gang. Den forandra ikkje norgeskartet, men også den gongen vart vi kritiserte frå ulikt hald fordi vi såg på fylket vårt som stort nok med dei oppgåvene vi då hadde. Det viste seg også at vi var ikkje åleine om å meine det. Det vart litt mange regionhovudstadskandidatar den gongen. Realiteten vart inga forandring. Denne gongen vert det nok forandring, men eg er rimeleg sikker på at talet på regionar vert større enn ti. Også denne gongen vil taktiske omsyn til kven som misser eller kven som beheld fylkeshusa vere avgjerande. Dette ser vi tydeleg i kommunereforma.

Eit godt og for oss ufarleg døme å vise til ettersom det ikkje er i vårt fylke er forhandlingane mellom Ørlandet og Bjugn kommunar.

I 2014 sa Ørland kommune ja til samanslåing og Bjugn kommune sa nei.

Ordføraren i Bjugn stod fram i Dagsrevyen og fortalde kvifor dei ikkje ville slå seg saman med Ørlandet; det er så dårleg ver der. I avtalen var det framforhandla at Ørlandet som har det største kommunesenteret Brekstad, skulle vere administrasjonssenter i den nye Fosen kommune.

Så vart det nye forhandlingar i 2016 og Bjugn med sitt kommunesenter Botngård, skulle bli kommunesenter. Då forandra innbyggarane i Bjugn kommun syn og sa ja, medan innbyggarane i Ørlandet kommune no sa nei.

Rådhusa er vanskelege å forhandle vekk. Det er viktige arbeidsplassar og i ein utkantkommune endå viktigare. Det er ein realitet som folk er opptekne av.

Litt av det same, men i mindre omfang vil det vere med regionreforme. Eg trur ikkje det vil vere lett for Kristiansand, Stavanger og Bergen med sine omland å komme til einigheit om kven av desse byane som får vere regionhovudstadar. Då er det lettare for Sogn og Fjordane. Dei innser at dei har for lite folketal til å vere ein sjølvstendig region. At dei vil ha med Møre og Romsdal sørover er forståeleg. Då vert dei på vippen i staden for å vere utkant i ein ny region sørover. Eg seier sørover, for Sogn og Fjordane er i stor grad knytt opp mot Bergen, ikkje mot Møre og Romsdal.

Innbyggarundersøkinga som NRK, Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke gjennomførde, viser gjennomgåande at Møre og Romsdal står sterkt. Ikkje uventa sterkast i midtfylket.

Skal vi framstå som eit truverdig regionalternativ, må vi oppfylle dei nasjonale krava til ein region. Vi må makte på ein truverdig måte dei oppgåvene vi vert pålagde, og vi må vere ein naturleg bu- og arbeidsmarknadsregion. Og det er vi. All statistikk viser at det er liten utpendling frå fylket. Fjordar og fjell gjer at vi har fleire arbeidsmarknadsregionar, men alle er interne i fylket. Med andre ord, etter mitt syn oppfyller vi dei krav som vert stilt til ein framtidig region. Vår plass i den statlege organiseringa og forvaltninga gjer også at vi gjerne kan halde fram med å stå åleine.

Dersom oppgåvene hadde vore mykje større og vi ikkje kunne halde fram som eigen region, er eg heilt samd med fylkesplansjefen sitt utspel i Tidens Krav. Då ville vi bli mest realistisk bli delt i Romsdalsfjorden. Eg trudde ei stund at ettersom NTNU  hadde etablert seg i Ålesund ville heile fylket gå nordover. Debatten tyder ikkje på det og eg tek konsekvensen av det. Det er uansett berre av akademisk interesse. Vi blir ståande som eige fylke eller region.

Dette får vere nok regionreform for denne gongen.

Les hele talen her.

Rådmann Kirsten Stensø Skaget innstiller til et formannskapsmøte 14. juni at Smøla kommune bør tegne aksjer i Midt-Norsk Fergeallianse AS.

Selskapet har som formål å få etablert fergeforbindelse mellom Kjørsvikbugen i Aure og Laksåvika på Hitra.

Rådmannen skriver:
Midt-Norsk Fergeallianse AS (Minofas) eies av kommunene Aure, Hemne, Hitra, Frøya og Kristiansund, samt Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. Bakgrunnen for denne alliansen er at kommunene ønsker å være pådrivere i arbeidet for å styrke kystregionen sin attraktivitet innen næringsutvikling og bosetting, med vekt på blant annet næringer som energi, havbruk og reiseliv. Midt-Norsk Fergeallianse AS inviterer Smøla kommune til å være medeier i selskapet, og i tillegg være representert i selskapets styre.

Minofas viser til at dette realiseres ved at Smøla kommune deltar i selskapet med lik eierandel som de øvrige eierne, det vil si 20 aksjer pålydende kr. 1 000,-, med en tegningskurs på kr. 7 000,- pr. aksje, totalt kr. 140 000,-.

Aksjetegningen vil eventuelt bli finansiert ved bruk av et ubundet investeringsfond.

Denne tanken kan være starten på det neste oppdrettseventyret i Norge. Det du ser er en lukket oppdrettsmerd for fisk, som skal ligge i sjøen. Bak denne prototypen, står pressemannen Per Helge Pedersen fra Kristiansund.

I morgen sjøsettes den 1 000 kubikkmeter store lukkede betongmerda som er utviklet av Fishfarming Innovation as. Ulsteinkrana er kommet til Smevågen i Averøy for å løfte den 250 tonn tunge pilotmerda i sjøen. Den lukkede tanken skal deretter slepes ut til Smøla for utprøving de neste månedene.

-Dette er en drøm som går i oppfyllelse, sier styreleder Per Helge Pedersen i Fishfarming Innovation as til KSU 24/7. Lykkes vi, vil dette bety mye for alle kyst- og fjordsamfunn hvor det drives fiskeoppdrett. For oppdretterne vil dette bidra til bedre inntjening – og ikke minst vil det bedre næringens omdømme.

Jobbet lenge

Han har jobbet med å bruke betong i en lukket oppdrettsmerd helt siden 2010 da ideen ble lansert på et stort seminar som ble arrangert i Stavanger i regi av Norsk Betongforening.  Pedersen som tidligere var sjefredaktør i Mediahuset Byggeindustrien, mente at det var mye kompetanse i byggenæringen – ikke minst knyttet til marine konstruksjoner – som kunne utnyttes av oppdrettsnæringen. Pedersen har også vært redaktør i Fiskaren i sin tid. Han har fulgt hele utviklingen både i oljenæringen og i oppdrettsnæringen fra starten for mer enn 40 år siden.

Hentet ideer fra oljeindustrien

Byggenæringen har tidligere hatt stor suksess med de store betongplattformene for olje- og gassnæringen. Bakgrunnen for at man lyktes med de store oljeplattformene i betong, var at byggenæringen samlet de beste hodene i et «cluster». Denne ideen har Pedersen tatt med seg.

I tillegg til det kreative oppdrettsmiljøet rundt Smølens Handelskompani har man sammen med rådgiverselskapet Dr. techn. Olav Olsen as (selskapet bak Condeep-plattformene), Sintef, NTNU og ledende bedrifter i byggenæringen utviklet en lukket betongtank som skal flyte i sjøen. På mange måter flyttes et «settefiskanlegg» i sjøen. Betongtanken er støpt av Betonmast Røsand i samarbeid med en rekke samarbeidspartnere.

Langt rimeligere enn landbaserte anlegg

Det er langt mer økonomisk å flytte settefisk inn i en lukket flytende tank, enn å sette fisk rundt 100 gram i åpne nøter. Det å flytte vann i vann er billig, men det er veldig dyrt å flytte store mengder sjøvann opp i et landbasert anlegg. Alle forsøk viser at overlevelsesevnen til fisken er større i et lukket anlegg enn i en åpen not. Det er også mindre fare for sykdommer i et flytende anlegg enn i et landbasert anlegg.

Alt vann som kommer inn i den lukkede tanken, blir hentet fra 10 meter og dypere. Der er det ikke lakselus og andre uønskede elementer. Vann fra dette dypet har også en langt jevnere temperatur enn det vannet som ligger i overflaten. Vannet skiftes kontinuerlig. Det er strømsettere i tanken som gjør at fisken hele tiden må «jobbe». Det tilføres også oksygen. Det er doble systemer i tilfelle det skulle skje noe med strømforsyning eller lignende.

Ellers blir alt avfall samlet opp i en brønn i bunnen av tanken. Dette blir så hentet opp via rørledninger ved hjelp av hevertprinsippet. Alt vann som går inn og ut av tanken blir renset.

Mange problemer løses

I og med at man har en tett betongtank, er det utelukket at fisken kan rømme. Det vil heller ikke være lus i tanken. Skulle det komme lus ved at det slår inn overflatevann i tanken, vil strømsetting gjøre at denne fanges opp øyeblikkelig. Hele tiden vil man ha kontroll med det vannmiljøet som er i tanken. De vil også eliminere faren for fiskesykedommer.

På mange måter vil dette anlegget gjøre at man løser en «missing link» i oppdrettssyklusen. Dette vil også bidra til at produksjonstiden fra settefisk til ferdig slakteferdig laks på 5,5 kg kan reduseres med et halvt år – fra 18 til 12 måneder! For oppdrettsnæringen i Norge betyr det at man kan spare flere  milliarder kroner i året.

CO2-avtrykket kan reduseres

Ellers skal alt avfall tas vare på. Norcem har allerede gjort vellykkede forsøk med å erstatte kull med tørket slam fra settefiskanlegg til bruk i oppfyring av sementovnene i Kjøpsvik.  I stor skala kan det bety at CO2-utslippet Norge kan reduseres betydelig.

Stemningsskifte i oppdrettsnæringen

-Det var mange oppdrettere som var svært negativ til lukkede anlegg da ideen ble lansert, men nå har holdningen snudd. For oss har det hele tiden vært viktig å utvikle et anlegg som tåler et stadig tøffere klima og som har de best mulige betingelsene for fisken. Her er betong et uovertruffent materiale.

Vi har også lagt betydelig vekt på biologien. Det er tross alt levende fisk som skal vokse opp i denne tanken – og da må vi vite at vi har med «glade» lakser å gjøre, sier Pedersen.

En ny industri kan skapes          

Det planlegges nå oppbygging av et avansert industrianlegg for produksjon av betongtanker i størrelsen 3 000 – 5 000 kubikk. Dette anlegget bygges opp i Smevågen i Averøy. Deler av denne produksjonen skal robotiseres slik at kostnadene med å bygge tanker blir så lav som mulig.  Det jobbes også med andre produkter i betong som i fremtiden kan bli viktige i forholds til å utnytte de store ressursene som finnes i havrommet. Det planlegges også betongkonstruksjoner som kan bidra til oppbygging av infrastrukturen langs kysten.

Meteorologene har sendt ut et OBS varsel i dag mandag. Meldingen lyder: Det er lokalt stor skogbrannfare helt fram til det kommer nedbør av betydning.

Varselet gjelder for Møre og Romsdal, Trøndelag, Sogn og Fjordane og Hordaland.

Husk å tenke brannsikkerhet i sommer.