Ber helsepersonell være på vakt

Det foreligger rapporter om alvorlige bivirkninger hos personer som er vaksinert med AstraZeneca sin koronavaksine. Kriseledelsen i Kristiansund ber nå alle som har fått en vaksine mot covid-19 fra AstraZeneca om å være på vakt.

Både Kristiansund kommune og Helse Møre og Romsdal har vaksinert helsepersonell med vaksinen fra AstraZeneca. Kristiansund kommune har vaksinert 359 personer med vaksinen, og helseforetaket har gitt 301 ansatte denne vaksinen. Det betyr at totalt 660 personer i Kristiansund har blitt vaksinert med AstraZeneca. I tillegg til egne ansatte, har kommunen også satt vaksiner på annet helsepersonell, som tannleger, fysioterapeuter og apotekansatte.

Legevakten har i dag fått mange henvendelser fra de som har fått vaksine fra AstraZeneca, med spørsmål om bivirkninger. Noen av disse er henvist til vurdering på sykehuset.

Kommuneoverlege Askill Sandvik ber om at helsepersonell som har fått vaksine fra AstraZeneca er spesielt oppmerksomme. De som har symptomer som listet opp, skal umiddelbart ta kontakt med legevakten på 116 117:       

Blødninger eller blåflekker i huden (hudblødninger)

Tungpust

Brystsmerter

Økende hodepine eller synsforstyrrelser

Akutt svimmelhet

Nylig oppstått hoven arm eller ben

De som eventuelt har symptomer i denne kategorien, vil bli vurdert av legevakten og eventuelt henvist videre til sykehuset om nødvendig.

– Vi tar denne situasjonen på alvor og har jobbet siden pressekonferansen for å få til god dialog og samhandling mellom legevaktsentral, legevakt og sykehus for å håndtere mistenkte bivirkninger av Astra-vaksinen på en god og trygg måte, sier kommuneoverlege Askill Sandvik.

Han forteller også at kommunen har er satt inn ekstra bemanning på legevakten for å håndtere flere henvendelser.

Nok et smittetilfelle

Kristiansund kommune har i dag fått ytterligere en person som har testet positivt for koronavirus. Denne gangen er det en utenlandsk arbeider som har testet positivt etter innreise. Vedkommende har vært i karantene, og det er ingen nærkontakter.

– Vedkommende har fulgt reglene og det er ingen risiko for videre smitte, sier kommuneoverlege Askill Sandvik.

Kan vi Smølaværinger noen gang kaste fergeruta og reise når vi vil ?

0

Av: Ragnhild Rødahl, gruppeleder Smøla arbeiderparti

Svaret på det må være JA mener vi.

Vi i Smøla arbeiderparti er utålmodige på å komme videre i arbeidet med å realisere prosjektet Fergefritt Nordre Nordmøre i regi av Nordre Nordmøre Bru- og tunell selskap (NNBT).

At det ligger et stykke fram i tid må vi vel bare innse, men vi må komme videre nå! Samferdselsprosjekter har det til felles at det kreves stor tålmodighet og i denne saken jobber vi i praksis for neste generasjons smølaværinger og nordmøringer. Og det mener vi er helt nødvendig skal vi sikre at vårt område skal henge med og ta vår rettmessige del i framtidig verdiskaping og samfunnsutvikling.

Det ble i 2019 utarbeidet et notat som beskrev hva som måtte til for å gjøre dette prosjektet «gryteklart». Og NNBT anmodet eierkommunene om midler til å ta dette nye steget for å kunne jobbe fram et forprosjekt som skulle finne løsninger for både en fergefri Talgsjø og fastlandsforbindelse til Smøla. På vårt initiativ bevilget Smøla kommune midler til dette høsten 2019, og det har også Aure og Kristiansund kommune gjort så langt vi kjenner til.

Lite har dessverre skjedd siden. Vi registrerer nå via info fra ordførerne at det jobbes med å knytte til seg fagpersoner som kan gjøre utredningsjobben. Dette er gledelig nyheter, men vi er som sagt utålmodige og håper dette nå snart er på plass og i gang.

Vi ser helt klart at det er et betydelig både utrednings- og politisk arbeid som må til for å kunne realisere dette. Men her kan det ligge betydelige samfunnsgevinster, og legger vi til realisering av fergeforbindelsen Hitra- Aure så vil det i sum medføre en stor endring i muligheter og reisemønster for regionen.

Et døgnåpent reisetilbud vil åpne for en større bo- og arbeidsregion og Kristiansund som regionssenter vil bli knyttet mye nærmere nabokommunene ut mot kysten nord for byen.

Det kan gi muligheter for ytterligere vekst og samarbeid innen viktige næringer knyttet til f eks havbruk og fiske.

Tallene som ble utarbeidet i 2018 viser at det da var et godt trafikkgrunnlag for å kunne realisere disse fergeavløsningsprosjektene som selvfinansierende. Her vet vi at veksten har fortsatt og med to-fergeløsningene som nå er på plass vil det kanskje ligge et enda bedre regnestykke til grunn.

I 1984 solgte Nordre Nordmøre Bruselskap aksjer pålydende kroner 250,- for å realisere bru og kommunikasjonsbygging på Nordre Nordmøre. I prioritert rekkefølge skulle Edøy/Kuløyprosjektet, Aursundprosjektet, Imarsundprosjektet og Solskjeløyprosjektet
realiseres.

De var enige om prioriteringene og gjennomførte prosjektene. Nordmøre ble knyttet nærmere sammen, og Smøla fikk i 1989 en mye bedre forbindelse. Tredve år senere har vi tatt nye steg ,økt kapasitet og to-fergeløsningen som kom på plass i fjor.

Nå bruker vi Havbruksfondsmidler for å finansiere det nye utredningsarbeidet for å se om det er mulig å ta det siste store steget. Vi mener det er en god investering og bruk av disse midlene.

Det vil være like viktig at vi nå også enes om at vi ser Talgsjøprosjektet og fastlandsforbindelse til Smøla som et prosjekt. Som Smølaværinger så tror vi dette kan være veldig viktig for vår mulighet til å bli landfast.

Den daglige kampen om å beholde nivå på fergetilbudet vil være der fram til vi får fastlandsforbindelse, og den må vi ta samtidig med at vi jobber for og har trua på at dette kan være mulig å realisere.

Vi ser fram til at NNBT nå setter fart i saken og at vi kan få et bilde på mulighetene som ligger der. Og vi har troa på at vi en dag kan slippe lese fergeruta og ha en døgnåpen vei.

Nytt smittetilfelle i Kristiansund

En person har i dag testet positivt for koronavirus i Kristiansund. Vedkommende er kjent nærkontakt av en korona-positiv i en annen by.

Det melder Kristiansund kommune fredag ettermiddag.

Personen ble allerede i går flyttet til kommunens isolasjonsfasilitet, fordi vedkommende hadde symptomer.

Vedkommende har milde symptomer. Det er fem nærkontakter som er satt i karantene, disse blir testet med hurtigtest og vanlig PCR i dag.

Det blir gjort analyse for å sjekke eventuelle mutasjoner.

Møreaksen – en ren provokasjon mot sunn fornuft

0

At regjeringen nå vil legge inn Møreaksen til 24 milliarder i kommende NTP-periode kan bare oppfattes som en ren provokasjon mot normal anstendig fornuft.

Fastlandsforbindelser er selvsagt positivt for utvikling av samfunnet, bosetting, arbeidsplasser, og for å knytte regioner sammen. Forutsetningen er da at brukerne, altså innbyggere, næringslivet og turister, faktisk har råd til å bruke forbindelsen.

Høy pris har avvisende effekt, og hvis man tar i betraktning at dagens fergetakster skal halveres vil forbindelsen Møreaksen koste rundt 6 ganger å kjøre sammenlignet med fergebilletten.  

Hvor tett blir regionene da egentlig knyttet sammen?

Det eneste positive med Møreaksen ser ut til å være at vi får fastlandsforbindelse til Midsund og Aukra. Men dette kan oppnås helt uavhengig av Møreaksen.

FrP er og skal være veipartiet fremfor alle. Derfor er vi også tydelige på at alle skal ha muligheten til å bevege seg fritt til lavest mulig pris. Møreaksen faller ikke inn i dette begrepet, men vil i stedet bli et økonomisk hinder for både pendlere, næringsliv og andre reisende mellom mørebyene.

Det er det motsatte av god samfunnsutvikling.

Derfor har samtlige lokallag i FrP på Nordmøre, sammen med Nordmøres stortingskandidat, bedt partiets stortingsgruppe om å si nei til Møreaksen.

Jan Steinar Engeli Johansen, Stortingskandidat

Aure FrP v/ Einar Ørbog

Averøy FrP v/ Olav Engvik

Gjemnes FrP v/ Joakim Tangen

Kristiansund FrP v/ Ole Henning Ødegård

Smøla FrP v/ Cecilie Skomsøy Aspaas

Sunndal FrP v/ Lill-Elin Vangen

Surnadal FrP v/ Nils Petter Tonning

Tingvoll FrP v/ Roger Bach

Stanser vaksinering med AstraZeneca

Folkehelseinstituttet (FHI) har i dag satt vaksineringen med AstraZeneca på vent. Årsaken er funn fra Danmark om mulige bivirkninger. Kristiansund har vaksinert helsepersonell med denne vaksinen. Dagens vaksinering av helsepersonell er derfor satt på vent, mens vaksinering av eldre går som planlagt.

Det melder Kristiansund kommune torsdag ettermiddag.

Det arrangeres massevaksinering i Braatthallen i kveld. Dagens vaksine for eldre blir gjennomført som normalt med vaksiner fra Pfeizer/Biontech.

– Vi har kun brukt AstraZeneca på helsepersonell, og det er denne gruppen som nå må vente litt. Vaksinering av eldre foregår med en annen vaksine, og går som normalt, sier kommuneoverlege Askill Sandvik.

Alle eldre skal derfor møte som avtalt for å få sin vaksine satt. Det var planlagt omtrent 120 doser med AstraZeneca, men disse blir ikke satt i dag. Alle som var oppsatt til vaksine med AstraZeneca har fått beskjed om SMS om at dette er satt på vent.

Når blir gamle vegar betre med Nye Veier?

0

Av:
Bengt Fasteraune, stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen
Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Senterpartiet

Vegane våre er viktige for folk og næringsliv, og prioriteringa mellom prosjekt må skje både på fagleg grunnlag og politisk. Selskapet Nye Veier vart danna av regjeringa for fire år sidan, og får stadig fleire store og viktige prosjekt inn på oppdragslista si, på kostnad av Statens Vegvesen. Dette er langt ifrå uproblematisk, for det er umogleg å vita når vegane til Nye Veier blir ferdigstilte. Når dei får tilført stadig fleire vegar, blir då også gjennomføringa og sluttføringa av prosjekta endå meir uforutsigbare. Nye Veier får ikkje politiske føringar som avgjer dette. Dei skal byggje ut dei såkalle mest samfunnslønsame prosjekta først og vente med dei andre.

På direkte spørsmål frå oss i Senterpartiet har samferdselsministeren svart at «det er viktig at Nye Veier AS gis nødvendig handlingsrom til å prioritere og å legge opp en effektiv langsiktig gjennomføringsstrategi for sin virksomhet. Jeg har dermed ikke noe ønske om å påvirke Nye Veier AS i denne saken da dette vil stride mot formålet ved opprettelsen av utbygningsselskapet.»

Kva betyr dette for Møre og Romsdal? Jo, det betyr at vi ikkje veit noko om når viktige prosjekt blir ferdige, om det er i år 2025 eller 2039,  i staden for at politiske føringar kunne ha slått fast nettopp dette. Forutsigbarheit er viktig både for lokalsamfunna rundt om og ikkje minst for næringslivet. Danninga av Nye Veier og stadig fleire oppdrag til selskapet har bidratt til det motsette.

Vi tek eit døme med Eksportvegen, E136. Høgres Helge Orten, som er leiar i transportkomiteen, har påstått at Norske Veier prioriterer strekninga E136 Dombås-Vestnes høgt. Faktum er at dette er nest sist på lista til Nye Veier over aktuelle prosjekt. Er det å vera høgt prioritert? Orten kan ikkje svara for når det blir oppstart på strekninga. Sjølvsagt kan han ikkje det, det er jo opp til Nye Veier, ikkje til regjeringa. Vi i Senterpartiet meiner det ikkje finst gode grunnar til å flytte E136 over til Nye Veier, men denne regjeringa gjer dessverre mykje som dei ikkje har gode grunnar til.

Vegbygging kokar ned til økonomi og politiske prioriteringar. Statens Vegvesen har planlagt omtrent ferdig prosjekt som dei ikkje har fått nok pengar til å starte opp, men plutseleg blir slike flytta til Nye Veier og det vil sjå ut som om det er eksistensen til dette selskapet som fører til meir vegbygging. Men det er jo dei økonomiske rammene som er avgjerande. Regjeringa vil heller gi tilsynelatande romslege og fleksible rammer til eit statleg vegselskap med eit eige styre utan politisk påverknad. Kva med å erkjenne at dette fører til håplaus uforutsigbarheit. Regjeringa bør heller tåle å gjera politiske prioriteringar og stå for dei.

Nasjonal transportplan for åra 2022-33 skal behandlast i Stortinget i vår. Det blir ikkje enkelt, for behova er alltid mykje større enn handlingsrommet. Vi i Senterpartiet vil kjempe for at samferdselspolitikken skal føre til verdiskaping og velferd i heile landet. Då er det viktig å halde fast ved at gamle vegar skal bli betre vegar etter politiske føringar, ikkje etter kva Nye Veier finn for godt.

Kjære Kulturfabrikkens publikum

Av: Hege Holten, Kulturfabrikken

Kulturfabrikken jobber nå hardt med å få ut nye tider/klokkeslett på konserter hos oss.

Til informasjon har vi siden 22.12.2020 gjennomført tre konserter samt mandagens 8. mars markering.

Kulturfabrikken var stengt frem til 23.02 på grunn av de nasjonale reglene. Vi har de siste 12 månedene vært nedstengt over 200 dager (7 mnd.), ikke sammenhengende, men i perioder etter pålegg av nasjonale eller lokale regler. I de korte periodene vi har fått mulighet til å være åpen har vi forsøkt å ha størst mulig aktivitet. 

Konserter

Profilerte artister, for eksempel Knut Marius, er ute på en nasjonal turne, og vi er veldig glade for at han nå holder konserter i Kulturfabrikken. 100 publikummere per konsert har ikke vært enkelt å få til.

Det skal jo passe inn i artistenes kalender så dette er altså ikke noe som Kulturfabrikken har 100 prosent kontroll over. Når vi startet billettsalget til denne konserten var publikumskapasiteten på 200 personer. Denne endret seg til 50 personer, så til 10 personer, mens det nå er 100 personer som kan se konserten som publikum. 

Knut Marius har solgt 400 billetter. For at alle skal få mulighet til å komme på konsert blir det dermed fire konserter, ikke to som planlagt. Det blir to konserter 19. mars og to konserter 9. april. Vi har fordelt publikum etter tidspunkt på billettkjøpet og gitt tilbud om konsert eller refusjon. 

Smittevernsregler var også slik en stund at kun personer innen samme kommune kunne gå på arrangementer, dette medfører også at vi ikke kunne få tilreisende artister.

Ikke enkelt dette og vi sliter selv med å følge med på gjeldene regler for vår virksomhet. De endrer seg raskt og vi sliter med å få info ut til publikum.

Vi krysser fingrene for at vi snart går mot bedre tider.

Koronavirus påvist i avløpsvannet

En prøve tatt 1. mars påviser koronavirus i avløpsnettverket I Kristiansund. Det er ikke registrert positive tilfeller av covid-19 ved prøvetaking i samme tidsrom, noe som betyr at det finnes smitte i byen som ikke er kjent.

Kristiansund har hatt en rolig koronasituasjon i lengre tid. Testaktiviteten har vært lav den senere tiden. For å forhindre lokalt utbrudd er det nå viktig at alle som har symptomer tester seg, selv ved milde symptomer. Test kan enkelt bestilles på www.c19.no.

– Det er viktig at man tester seg om man kjenner på symptomer, prøvene tyder på at det er personer i byen som er smittet av koronaviruset, sier ordfører Kjell Neergaard.

Det er tatt prøver av avløpsvannet på Hagelin jevnlig gjennom pandemien, for å påvise eventuell koronasmitte. Den kan også avdekke mulig skjulte utbrudd. Det er omtrent 15.000 personer på Kirkelandet, Innlandet og Goma som er knyttet til nettverket som prøven tas fra. Sensitiviteten er minst 1 per 1.000. Det vil si at hvis 15 personer er smittet, så slår prøven helt sikkert ut. Den kan imidlertid slå ut på lavere antall.

– Vi har tidligere primært hatt utslag på denne prøven under utbrudd. Ved et annet tilfelle slo den ut når vi hadde seks positive prøver, sier kommuneoverlege Askill Sandvik.

Det skal være trygt å føde i Norge!

0

Av: Jenny Klinge (1.kandidat), Ingrid Waagen (4.kandidat og ungdomskandidat) og Henrik Stensønes (7.kandidat), Møre og Romsdal Senterparti

Det skal være trygt å føde i Norge! Senterpartiet har fremmet en rekke konkrete forslag i Stortinget for å sikre et godt fødetilbud.
Fødselsomsorgens mål er å ha friske barn og mødre, samt flest mulig ukompliserte fødsler. I årevis har fagmiljøer advart oss om en underbemanning av føde- og barseltilbudet og dårlig finansiering. Senterpartiet er ikke fornøyde med dagens situasjon.

Vi ønsker å ha:

Desentralisert fødetilbud

Vi ser at det er økende regionale forskjeller til tilgangen på fødselstilbud. Sentraliseringen av fødselsomsorgen i Norge har gått for langt! Dagens fødetilbud må utvikles slik at man sikrer et desentralisert fødetilbud i hele landet.

Forsvarlig bemanning av fødselsomsorgen

Med økende alder hos fødende kvinner kombinert med høyere forekomst av kroniske lidelser m.m. får vi et økende behov for bedre bemanning av fødselsomsorgen. Vi trenger flere jordmødre på jobb for å sørge for at alle får en trygg og god fødsel. Flere og flere fødende oppholder seg også kortere tid på sykehuset etter fødsel, noe som gir et økende behov for jordmødre rundt omkring i kommunene. 

En trygg følgetjeneste

Det rapporteres stadig om at følgetjenesten for fødende er mangelfull eller er fjernet helt som tilbud. Vi mener at det er nødvendig å lovfeste helseforetakene sin plikt til å tilby følgetjeneste for fødende. Vi må sørge for at Helseforetakene blir pålagt å sikre en trygg følgetjeneste når reiseveien er over 90 minutter, slik som dagens kvalitetskrav tilsier. Ny forskning dokumenterer en økt risiko for mor og barn når reisetiden er over en time, og nettopp derfor må vi justere denne grensen slik at fødende faktisk blir tilbudt følgetjeneste når reisetiden til fødeinstitusjonen er over en time.

Rammefinansiering av fødetilbud

Per dags dato blir fødetilbudet finansiert gjennom Innsatsstyrt finansiering, der ca. halvparten av midlene til helseforetakene blir styrt basert på aktivitet og utskriving av tall. Vi mener at kvinner som føder på et sykehus med mange daglige fødsler, skal ha et like godt tilbud som kvinner som føder på et sykehus der det er færre daglige fødsler. Vi må sikre trygghet til alle kvinner, uansett hvor mange fødsler det er på de ulike sykehusene. Derfor ønsker vi en annen finansieringsmodell, en rammefinansiering som sikrer trygge økonomiske rammer for fødselstilbudet. 

God barselomsorg for mor og barn

Vi peker også på behovet for bedre finansiering av barselomsorgen. Begrenset bemanning og prioritering av kvinner i fødsel fører til at nybakte mødre og spedbarn ikke får den oppfølgingen på barselavdelingen som de har behov for.  Vi mener at bemanning på fødeinstitusjonene må være tilstrekkelig til å kunne tilby et forsvarlig barseltilbud.

Tverrfaglig kompetanse, rekruttering og økt utdanning

Vi må få på plass flere jordmødre, men samtidig sikre kompetanse til de jordmødrene vi allerede har. Senterpartiet vil at jordmødrene skal få muligheten til å inntre flere kombinasjonsstillinger i kommuner og på sykehus. Vi mener også at det er viktig med hele, faste stillinger, for å sikre jordmødrene kontinuitet og forutsigbarhet i jobben. På denne måten vil vi sikre bred kompetanse og at jordmødre vil fortsette å jobbe som jordmødre. Vi trenger et økt fokus på jordmorrekruttering og sikre at utdannede jordmødre blir værende i arbeid.

En ordning som sikrer at partner kan være der under barselsopphold

Vi ønsker å sikre forutsigbarhet for fødende og legge til rette for at alle fødende kvinner kan ha følge av partner under fødsels- og barselsoppholdet, såfremt smittevernfaglige hensyn kan ivaretas på en forsvarlig måte.