Litt over klokken 15 i ettermiddag kjørte en bil utenfor veien i Tingvoll, nærmere bestemt på Aspøya.
Politiet opplyser at det var to personer i bilen, og begge begge fremstår uskadd.
Nødetater er på tur ut til ulykkesstedet.
Litt over klokken 15 i ettermiddag kjørte en bil utenfor veien i Tingvoll, nærmere bestemt på Aspøya.
Politiet opplyser at det var to personer i bilen, og begge begge fremstår uskadd.
Nødetater er på tur ut til ulykkesstedet.
Medlemmer av Mercedes mest eksklusive kundeklubb “Circle of Excellence” er på en ukes tur i Norge.
Tyskerne kom torsdag ettermiddag kjørende til Kristiansund fra Trondheim.
Torsdag ettermiddag tok de en pause ved cruisebåten “Mein Schiff 1” som ligger til kai i Kristiansund.
Senere i dag går ferden videre til Atlanterhavsveien og Geiranger.
Brannen er nå slukket.
Det var kraftig røyk fra Dale industripark i ettermiddag.
– De ansatte prøvde å slukke selv, opplyste politiet til KSU 24/7 tidligere.
Nødetatene kom kjapt fram og fikk slukket brannen.
Det er mange folk i byen i dag. På havna ligger cruisebåten “Mein Schiff 1”, det er Internasjonalt matmarked i Gågata og det selges reker fra Mia på kaia.
Her er bildene:
• Regionreformen er fylkenes oppgave å utrede og vurdere
• Regiontilknytning for oss nordmøringer er vårt ansvar å utrede og vurdere
• Felles for begge er at det er Stortinget som bestemmer (og det er snart valg…)
Når det gjelder Regionreformen på fylkesnivå så har jeg personlig ikke mye tro på at det vil skje så mye med Møre og Romsdal på eget initiativ. Fylket har en stor selvtillit og har stor tro på egne evner også i et nytt Norge med 10 regioner istedenfor 19 fylker. Dette kan den enkelte mene mye om, men tror det finnes momenter både for og imot.
For å utrede og vurdere om Nordmøre sin fremtidige plass fortsatt skal være i Møre og Romsdal eller om den bør være i Trøndelag, må vi selv ta ansvar og eierskap i en slik utredning. Her er det ingen som gjør jobben for oss. Det er derfor regionrådet nå får i oppgave å foreta en slik utredning. At det innad i regionrådets kommuner er forskjellige tilnærminger til dette bør være forståelig for alle da vi har forskjellige geografiske utgangspunkt.
Noen momenter rundt regiontilknytning
• Det er selvsagt en stor mulighet for at Møre og Romsdal vil ikke bestå som egen region etter reformen. Det er da hevet over enhver tvil at vi på Nordmøre har en større tilhørighet til Midt-Norge og Trøndelag enn til Vestlandet og Bergen. Dette er ikke like selvsagt lengre sør i fylket. Uten at vi selv utreder og tar stiling kan andre ta valget for oss. Utfallet kan da bli Vestlandet.
• Hvis Møre og Romsdal vil bli en egen region vil denne trolig bli en av de minste i landet. Dette kan sette fart på fokuset om at vi må ha en sterk regional motor i fylket for å kjempe om statlige funksjoner og sterk sentralisering til storbyer andre steder i landet. En kan derfor se for seg en stadig større maktkamp mellom Ålesund, som vil være fylkets største by, og Molde som i utgangspunktet vil være regionsenter i den nye regionen. I denne maktkampen er det en stor fare for at aksen Ålesund – Molde som vil komme vinnende ut og oppleve størst vekst og trolig på bekostning av områdene nord i den nye regionen.
• Heliporten på Kvernberget. Hvor sikker er fremtidig lokasjon for helikoptertrafikk til og fra oljeinstallasjonene i Norskehavet. Det er en kjensgjerning at det i flere tiår har vært en kamp om å få flyttet denne til Stjørdal. Dette har derimot ikke vært aktuelt, delvis på grunn av distriktspolitiske grunner, og det har derfor ikke vært tematisert de senere årene. Men en kan heller ikke være sikker på at denne problemstillingen ikke kommer opp igjen. I en tid da en gjør store restruktureringer inne olje- og gassnæringen og der sykehuset er foreslått lokalisert på Hjelset kan spørsmålet om en mere kostnadseffektiv reise til og fra helikopterbasen igjen dukke opp. Hvilken holdning en ny Midt-Norsk region vil ha vil bare være spekulasjoner, men en kan lett se at Nordmøres 50.000 innbyggere kan bli noe lette mot Trøndelag sine 450.000.
• Hvis regjeringen bestemmer seg for at det skal være ti regioner og Møre og Romsdal skal være en av disse, kan en søknad fra Nordmørskommunene bli avslått ved behandling i Stortinget. En kan se for seg at det kan bli «gnissninger» i forholdet mellom Nord- og Sør-Trøndelag om tyngdepunktet forskyver seg sørover. En kan også lett se for seg at Sanner ikke risikerer å sette suksesshistorien med samlingen av Trønderfylkene til et rike på spill. Å komme tilbake til MR igjen etter avslag på Stortinget vil være utfordrende. Vår posisjon vil da ha blitt svekket ytterligere.
• Møre og Romsdal er gode på ferge og hurtigbåt. Et godt rutetilbud med relativt hyppige avganger og lange åpningstider blir hvert år prioritert over det fylkeskommunale budsjettet på tross av at fylket er underfinansiert med om lag 100 millioner årlig fra staten på dette området. Hvordan dette drives og slår ut i Trøndelag vites ikke og må utredes.
• Møre og Romsdal har et sterkt næringsliv innen olje og gass, verftsindustri og marine næringer. Havet og havrommet vil være en av de viktigste satsningsområde fro Norge i de kommende tiårene og vil mest sannsynlig forsterke disse næringen og regionens posisjon nasjonalt.
• Ved et positivt vedtak om at Nordmøre blir lagt til Trøndelagsregionen, vil det være meget sannsynlig at Møre og Romsdal vil opphøre som fylke/region. Det vil da heller ikke være usannsynlig at regiongrensen vil gå i Romsdalsfjorden. Om dette samlet sett er positivt eller negativt for den nye regionen har jeg ingen mening om, men det er et utfall som må vurderes.
• Det er historiske sterke knytninger mellom kommunene på Nordmøre og kommuner i Sør-Trøndelag. Disse knytningene har variert gjennom tiden, men en ser nå en tendens til at disse styrkes gjennom den kraftige veksten innen havbruk, havn og olje-og gassnæringen (Trondhjem/Stjørdal)
Dette er noen få momenter i en kjempestor sak. Det er derfor at jeg er helt enig om at en grundig og selvstendig utredning av Nordmøres tilhørighet må gjøres i regi Orkide.
Jeg både ser og hører at det ropes etter politikere for å få oss på banen for å flagge syn og ta lederskap på veien nordover. Når det gjelder meg selv, må jeg dessverre melde at jeg ikke er der. Ikke ennå… Jeg mener at vi faktisk må vente på hva utredningene viser før vi tar et bastant standpunkt. I andre prosesser kritiseres det gjerne at beslutning var tatt i forkant og at utredningen var en skinnprosess.
Som folkevalgt politiker er jeg utpekt som en ombudsmann for folket. I den rollen skal det være rom for å ivareta de som roper høyt, men også de som ikke flagger sine synspunkt like tydelig. En skal ivareta kommunens interesser og det skal også være rom for personlig meninger. Til syvende og sist må en bruke skjønn for å balansere de forskjellige hensynene som må tas. I en slik prosess er det helt naturlig at en kan endre synspunkt og vektingene av forskjellig momenter underveis før en lander på et standpunkt.
Om noen spør meg hvor jeg står i dag, vil svaret være at jeg er meget usikker. Mitt standpunkt har definitivt endret seg i den senere tiden og jeg er i bevegelse og meget søkende etter informasjon og momenter for det ene eller det andre. Og erkjenner gjerne at til syvende og sist vil det avgjørende momentet være for oss alle være våre følelser.
Tilhørighet er jo i sin enkelthet en følelse.
Søte små jordbær fra Frei venter på kunder på rådhusplassen i dag.
Erik Husby fra Nedre Frei Gård har sin første salgsdag i sentrum av byen onsdag.
Han forteller til KSU 24/7 at han har med seg 6 kasser med jordbær av type Korona. Korona er kjent for sitt høye sukkerinnhold og mye C-vitaminer.
Kurt Nilsen fra Nygård på Frei kommer med bær i slutten av neste uke. Leif Furre kommer trolig på felleskjøpet i morgen torsdag.
Godt jordsmonn og solrike gårder på Indre Frei gir som vanlig nydelige bær.
Årets bær er, i følge Husby, av topp kvalitet, og selges nå i 400 grams kurver.
God apetitt!
– Det er viktig at vi får samlet oss om prosessen videre, sier leder i Kristiansund AP, Berit Tønnesen. Vi har nå hatt møte om saken, og diskutert grundig. Vi har blitt enige om at ORKide er rett organ for å utrede fremtidig regionstilhørighet, sier hun.
Region – og fylkestilhørighet har stått på agendaen på Nordmøre i lengre tid. Deler av befolkningen og næringsliv har engasjert seg i debatten, og utgangspunktet for engasjementet har hatt ulike utspring.
Møre og Romsdal fylkeskommune har vært tydelige på at de i sitt arbeid med regionreformen, tar utgangspunkt i at hele fylket samlet skal enten stå på egne ben, eller søke samarbeid med Trøndelag, Oppland eller Sogn og Fjordane – de har vært tydelige på at de ikke forhandler på vegne av deler av fylket. Dette tilsier at videre prosess må kjøres gjennom andre kanaler.
Flere nordmørskommuner har pekt på regionrådet på Nordmøre – ORKide, som et passende organ i det videre arbeidet for Nordmøres del. I en så viktig sak, mener flere av arbeiderpartilagene påNordmøre at det må utredes grundig, med innhenting av fakta og konsekvenser, som en del av beslutningsgrunnlaget for det videre arbeidet i kommunene.
Disse lokalpartiene på Nordmøre ble enige om følgende:
Arbeiderpartilagene på Nordmøre stiller seg bak at ORKide starter arbeidet med planlegging av hvordan en videre prosess skal foregå. En framtidig regiontilhørighet for Nordmøre må utredes grundig, med innhenting av fakta og drøfting av konsekvenser. Det er viktig at eierskapet til prosessen ligger på Nordmøre.
Kristiansund AP – Berit Tønnesen
Aure AP- Mats Langtinn
Averøy AP – Berit Botten
Rindal AP – John Olav Furuhaug
Sunndal AP – Tove-Lise Torve
Surnadal AP – Olav Bergheim
Halsa AP – Tove Karin H. Lervik
Smøla AP – Ragnhild Sørøy Rødahl
Tingvoll AP – Milly Bente Nørsett
Onsdag vil regionrådet for Nordmøre utrede konsekvensene av en sammenslåing med Trøndelag.
Det er et flertall av ordførerne på Nordmøre som nå stiller seg positive til en midtnorsk region, skriver Adresseavisen.
Vår illustrasjon er hentet fra facebookgruppen “Nordmøre til Trøndelag“. Den har nå 1659 medlemmer.
Pressemelding fra Tahitifestivalen
Tahitifestivalen har mottatt dårlige nyheter fra managementet til Veronica Maggio. På grunn av en infeksjon på stemmebåndene til artisten har ikke Maggio mulighet til å gjennomføre konserten på Tahitifestivalen torsdag 23. juni etter beskjed fra legen.
“Det er selvfølgelig utrolig trist at Veronica Maggio er blitt syk. Dette er en konsert som både vi i festivalen og publikum har gledet oss enormt til”, sier festivalssjef Thomas Ingebrigsten Lem. Meldingen kom fra managementet kl 14.00 tirsdag 21. juni. “Vi ønsker Veronica Maggio god bedring og håper hun blir fort frisk”. Maggio skulle egentlig starte turneen sin i Kristiansund.
Festivalen har måttet svingt seg rundt for å finne en erstatter som selvfølgelig er vanskelig så kort tid før konserten. Torsdagen var den dagen festivalen strevde i lang tid med for å finne artister i forkant av festivalen. Klokken 16.00 tirsdag ettermiddag har festivalen fått bekreftet at Dance With a Stranger stiller opp.
“Det at Frode Alnæs og gjengen stiller opp for oss på så kort varsel sier mye om dette bandet. De har et stort hjerte for Tahitifestivalen og omvendt” sier Ingebrigsten. De spilte på festivalen i 2014. Da var det utsolgt. “Vi håper publikum er klar for en ny runde”.
I tillegg til DWAS spiller også Sondre Justad på torsdagen.
“Vi skjønner dersom publikum vil refundere billettene sine, men vi håper at Dance With a Stranger er god nok grunn til at folk fremdeles ønsker å komme på Tahiti-festivalen” , avslutter Ingebrigsten. Dersom publikum ønsker er det mulig å refundere billetter. Hvis du kjøpte billettene dine via et utsalgssted (Narvesen, 7-Eleven, etc.), kan du kontakte disse for å få refundert billetter. Er et arrangement helt avlyst, altså ikke flyttet, blir billetter refundert på følgende måte.
Billetter kjøpt på 815 33 133 eller på ticketmaster.no:
Refunderes ved å ringe til 815 33 133
De kan også sende billettene i retur til oss på adresse:
Billettservice AS
Postboks 607
8607 Mo i Rana
Trege busser med dieselmotor og med få passasjerer om bord er hverken miljøvennlig eller attraktivt.
Elektriske busser, hyppige avganger og park and ride-løsning kan bli framtiden.
Fylket skal nå teste ut ideen i Kristiansund.
Fylkesordfører Jon Aasen var ordstyrer for et dialogmøte om pilotprosjektet i Kristiansund tidligere.
Møre og Romsdal fylkeskommune og Kristiansund kommune har et felles ønske om å bedre bymiljøet, redusere klimagassene og å få flere folk til å reise kollektivt.
Sammen har vi etablert et pilotprosjekt for å finne ut hvordan vi kan få til alt dette på en gang.
Fylkeskommunen med fylkesordfører Jon Aasen i spissen, inviterte nylig til et dialogseminar. Både reisende, leverandører av buss og busstjenester og politkere møtte opp.
Tall fra 2014 viser at kun tre prosent av alle personreiser skjer med kollektivtransport. I snitt er det 4,4 personer om bord i hver buss, og drivstofforbruket per passasjer er om lag 0,68 liter per mil. Dette er høyere enn ved bruk av moderne biler.
– I dag bruker alle bussene dieselmotor. Overgangen fra diesel til for eksempel biogass er et klimatiltak. Hvis vi går fra diesel til elektrisitet, har vi også et godt miljøtiltak. Vi slipper både eksos og støy fra forbrenningsmotoren, noe som vil bedre bymiljøet, sier seksjonsleder i Møre og Romsdal fylkeskommune, Bengt Endreseth.
– Skal vi få flere til å bruke kollektivtransport, må tilbudet være mye mer attraktivt enn det er i dag, sier Endreseth.
– I prosjektet skal vi kople elbussene sammen med en park and ride-løsning til og fra bysentrum. Det må også være små shuttle-busser som går ofte nok til at folk velger å la bilen stå. Bussene må i tillegg være universelt utformet og må ha plass til sykler.
Byplanleggeren i Kristiansund skal inn og se på hvordan busstilbudet kan bli tilpasset behovene til folk som går og sykler i byen.
Fylkeskommunen jobber nå med finansieringen.