KSU 24/7

Av Stig Anders Ohrvik, Nordmørslista

Jeg kan alltids være med på en ideologidebatt når som helst. Jeg kan alltids diskutere fordeling av goder og byrder, markedsstyring, planøkonomi, blandingsøkonomi, kommunisme, sosialisme, sosialdemokrati, kapitalisme og liberalisme.

Men inntil vi har sikret fortsatt sykehus i Kristiansund, med akuttfunksjoner, fødeavdeling og barneavdeling 24/7/365, så har det mindre interesse.

Den viktigste årsaken til at jeg ønsker meg regjeringsskifte er at jeg håper en ny regjering vil avvikle foretaksmodellen og sikre fortsatt sykehus med fødeavdeling i Kristiansund. Jeg vet nå at det ikke er Arbeiderpartiet som kommer til å bidra til det. Heldigvis finnes det flere parti. Men takk til de 56 representantene som stemte for forslaget om å avvikle foretaksmodellen på Arbeiderpartiets landsmøte i forrige uke. Dere prøvde virkelig. Men 236 andre delegater fastslo at Arbeiderpartiet ikke er blant de partiene jeg vil vurdere å bruke stemmen min på i 2021.

De partiene som sier at de vil ha fødeavdeling i Kristiansund også i fremtiden, er Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt.

Fremskrittspartiet har vært i regjering med Høyre uten å gjøre noe som helst for sykehuset i Kristiansund, og jeg må innrømme at det gjør noe med troverdigheten for min del. Frp har riktignok vært tydelig i opposisjon, men da er det vel strengt tatt en fordel å holde Frp i opposisjon. Så er det vel også lite sannsynlig at Frp vil bidra til regjeringsskifte, og sittende regjering vet vi med sikkerhet at vi ikke har på vår side.

Senterpartiet vil ha et «avdelingssykehus» i Kristiansund.

Det høres langt bedre ut enn et «DMS», men jeg lurer på hvorfor stedlig ledelse er viktig alle andre steder, men tydeligvis ikke her.

Så vet jeg at en stemme til Senterpartiet først og fremst er en stemme på Geir Inge Lien. (Jenny Klinge kommer inn bare av at partiets kjernevelgere stemmer som vanlig, så min stemme ville i praksis gått til Lien.) Jeg har hørt og sett Geir Inge Lien snakke varmt om det såkalte «fellessykehuset» på Hjelset mange ganger, men jeg har ennå til gode å se Lien forsvare fortsatt sykehus med fødeavdeling i Kristiansund. Så jeg tror egentlig ikke min stemme går til Lien. Men vi får se. Alternativene er kanskje ikke så mange.

SV, MDG og Rødt har til felles at de gjentatte ganger har stemt for å opprettholde fødeavdeling i Kristiansund, de vil dessuten avvikle foretaksmodellen, og de vil opprettholde lokalsykehusene. Et stort SV vil kunne bli et regjeringsparti sammen med Ap og Sp, og vil kunne holde de større partiene i ørene innenfra. Blir MDG og/eller Rødt store, kan det hende at en ny regjering er avhengig av deres støtte, og de vil kunne holde regjeringen i ørene utenfra.

Nordmørslista er tverrpolitisk. Men heldigvis finnes det parti langs hele spekteret av partier som sier at de vil opprettholde sykehus med fødeavdeling i Kristiansund. Det er viktigere enn noen gang at vi velger blant disse partiene, – og at vi velger bort de andre.

Smøla kommune ved kommunedirektør og ordfører ble invitert til møte med lensmann Arnfinn Fuglevåg og politioverbetjent Asbjørn Holand 19.11.2020. Bakgrunnen for møtet var at politibetjent på Smøla med arbeidssted Smøla lensmannskontor hadde sagt opp sin stilling. Det ble orientert om prosess for rekruttering av ny politibetjent.

Slik Smøla kommune oppfattet det ønsket lensmann Arnfinn Fugelvåg å ansette ny betjent med arbeidssted Aure Lensmannskontor. Det ble redegjort for politifaglige og arbeidsmiljømessige vurderinger knyttet til dette.

Smøla kommune ga tydelig tilbakemelding om at vi forventet at ny betjent fortsatt skulle ha arbeidssted Smøla lensmannskontor.

To av sju fagstillinger lagt til Smøla er et minimum av hva Smølas innbyggere og næringsliv vil akseptere. Både fagpersoner, administrativ og politisk ledelse i Smøla kommune er sterkt uenige i den nedbyggingen av Smøla lensmannskontor som nå foregår.

Smøla kommune er kjent med de omorganiseringer og reformer som har foregått i politiet de siste 10 år. Smøla kommune har initiert og deltatt i møter samt sendt høringsuttalelser både som egen kommune og sammen med andre nordmørskommuner.

Smøla kommune har i alle sammenhenger pekt på at tilstedeværende, synlig og tilgjengelig politi er svært viktig både i forhold til forebyggende arbeid og ved hendelser. Lang utrykningstid også på hverdager og i ordinær arbeidstid er beredskapsmessig ikke godt nok.

Smøla kommune har ikke mottatt referat fra møtet 19.11 2020 der kommunens innspill til saken framgår. Smøla kommune ble heller ikke holdt videre orientert om rekrutteringen fram mot ansettelse av ny betjent. Smøla kommune ved ordfører tok kontakt med lensmann Arnfinn Fuglevåg 6. april i år og ble da gjort kjent med at ny betjent er ansatt med bosted og arbeidssted Aure lensmannskontor.

Smøla kommune er stertk uenig med de avgjørelser som er tatt. Smøla kommune er også av den oppfatning at dette ikke er i tråd med tidligere vedtak og avklaringer vedrørende Smøla lensmannskontor. Dokumentet Beslutninger – endringer i politidistriktenes lokale struktur (Poltidirektoratet 13. jauar 2017) beskriver Politidirektoratets beslutninger og vurderinger i den lokale strukturen.

Kapittel 3, punkt 3.5 omhandler Møre og Romsdal politidistrikt. Fra side 21 siteres. « Ut fra dette ønsker Politidirektoratet å justere følgende ut fra forslaget til Møre og Romsdal pd:

• Lensmannskontoret i Smøla opprettholdes

Bakgrunnen for beslutningen var som følger:

Ut fra nasjonale vurderinger av blant annet hensynet til avstander og befolkningsmengde mener Politidirektoratet at det er gode argumenter for å i tillegg opprettholde lensmannskontoret i Smøla. Smøla vil ved en avvikling av lensmannskontoret bli en av landets største øyer uten fast stasjonert politi og lang reiseavstand til nærmeste lensmannskontor (inklusiv avhengighet til
ferge).

Slik det nå planlegges skal Smøla og Aure Lensmannsdistrikt ha Aure tjenestestested med seks stillinger samt merkantilt ansatte, Smøla tjenestested skal ha en politioverbetjent.

I følge politiet.no har Aure lensmannnskontor åpningstid mandag – fredag kl 08.30 – 15.00, Smøla lensmannskontor har åpningstid mandag kl 08.30 – 14.45, øvrige dager stengt.

Lensmannen og stedlig politioverbetjent opplyser i møter med Smøla kommune at mange politifaglige oppgaver, f.eks kontroller og utrykninger krever at to personer møter. Med bakgrunn i bla.a disse forhold kan Smøla lensmannskontor i dag knapt defineres som et lensmannskontor.

Smøla kommune krever at Smøla lensmannskontor fortsatt opprettholdes og at kontoret også i fortsettelsen skal ha minimun to ansatte med arbeidssted Smøla. Smøla kommune ber om at nødvendige tiltak iverksettes.

Saken er behandlet av Smøla formannskap.

Med hilsen

Svein Roksvåg
ordfører

Birgit Iversen Eckhoff
Rådmann

Av: Berit Tønnesen, leder Kristiansund Arbeiderparti, kandidat M&R AP

Landsmøte i Arbeiderpartiet er over. Digital gjennomføring denne gang. Teknisk gikk det fint, men savner å kunne møtes fysisk, og diskutere politikk med dine egne. Spesielt krevende med digitale møter, når sakene du brenner for krever fysiske møter, tid og dialog.

Møre og Romsdal Arbeiderparti hadde 12 delegater, og de av oss som fikk tale til Landsmøtet fikk snakket om politikk som er viktig spesielt for fylket vårt, som olje og gass, industriutvikling, og fordeling av offentlige arbeidsplasser ute i distriktene. Det har også fra vår side vært sterkt fokus på retten til hele stillinger, en helhetlig skole der SFO blir en del av skoledagen, og foreldrebetaling faller bort. Yrkesfag er spesielt viktig for Møre og Romsdal, og her har fokuset vært å sikre retten til læreplass og fagbrev etter endt skolegang.

Alle saker engasjerer, men med 2 minutt til rådighet valgte jeg og Ingrid Rangønes å bruke vår tilmålte tid på å snakke om styring av sykehus, og forsvare Møre og Romsdal Aps forslag om avvikling av foretaksloven.

Den demokratiske forankringen i styring av sykehus har svekket seg de siste årene, og det er ingen tvil om graden av demokratisk forankring henger sammen med hvilken politisk styring landet har.

Helsestatsråd Bent Høie plukker ut sine styremedlemmer i de regionale helseforetakene, og de regionale helse- foretakene velger styremedlemmer til styrer innad i helseregionen. Vi har nå fått en utvikling der styrene på alle nivå er sammensatt av folk med hovedsakelig økonomisk kompetanse. At hovedtyngden av styremedlemmene har denne bakgrunnen har gått på bekostning av faglig og politisk kunnskap i styrene, den politiske representasjonen vi finner i styrene kommer selvsagt fra de partiene som sitter i dagens regjering. Når de to sistnevnte dimensjonene er underrepresentert, så gjenspeiles det på hvordan prioriteringene gjøres i spesialisthelsetjenestene våre. Vi har smertelig erfart hva dette innebærer for vår del i Helse Midt Norge. Her har sykehustilbudet i Møre og Romsdal samlet sett blitt dårligere og mindre tilgjengelig for befolkningen, og vi har ikke blitt lytta til.

Vi ser også at det regionale leddet på kynisk vis har fordelt pengepotten skjevt. Mens vi har hatt kampfokus og all oppmerksomhet rettet mot fellessykehus, for akuttfunksjoner, fødeavdeling mm, har helsebyråkratiet i Trøndelag forsynt seg grådig av penger som skulle blitt brukt på sykehusene i fylket vårt. Konsekvensen er at vi har måttet kutte på helsetilbudet til folk i Møre og Romsdal, fordi stortinget har vedtatt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Foretaksloven krever at egenkapital til slike prosjekt må Helse Møre og Romsdal skaffe selv, og alle har registrert at dette har betydd innsparing og derav kutt i tjenestetilbudet og et nedskalert fellessykehus uten blant annet en skikkelig barneavdeling.

Møre og Romsdal Arbeiderparti har brukt rapporten som innspill til Arbeiderpartiets programarbeid for de neste 4 årene. Komiteen ble ledet av partileder Jonas Gahr Støre, og vi ser at vi har fått gjennomslag for mye ny politikk for styring av sykehusene våre. Vi fikk ikke gjennomslag for å avvikle foretaksstyring, men programmet peker på en helt ny retning enn tidligere partiprogram.

Blant annet sier programmet vårt dette om styring:

• Igangsette et arbeid for å redusere markedsstyringen i alle deler av spesialisthelsetjenestensammen med partene i arbeidslivet
Redusere bruken av den innsatsstyrte finanseringen og bytte den helt ut med en mer kvalitetsbasert finansiering i fødetilbudet og i psykiatri og rus.

• Redusere mål- og resultatstyring og fjerne unødvendig rapportering i helsesektoren sammen med partene i arbeidslivet.

• Etablere som hovedregel at alle norske sykehus skal ha stedlig ledelse.

• Utrede modeller for hvordan sykehusene kan gjøre større investeringer uten at det må spares opp egenkapital, slik at innsparing ikke går ut over drift.

• Sikre demokratisering av sykehusene ved å gi de ansatte reell medbestemmelse i viktige beslutninger.

• Utrede alternative former for demokratisk forankring i helseforetakenes opptaksområde, uten å utfordre prinsippet om statlig eierskap.

• Avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi det bidrar til outsourcing av viktige driftsoppgaver.

• Gjennomgå antallet regionale og lokale helseforetak og tydeliggjøre hvilke beslutninger som skal avgjøres av helseministeren i foretaksmøtet.

• Sette en stopper for outsourcing av renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner.

• Gjennomgå antallet lederstillinger i helsesektoren og vurdere regelverk som kan understøtte en fornuftig lederstruktur.

• Sette en stopper for lukrative etterlønns- og sluttavtaler i helsesektoren, gjennom regelverk som begrenser en slik utvikling.

Jeg kommer til å bruke min posisjon som 3. kandidat til Stortinget å jobbe ufortrødent videre med å påvirke eget parti for å avvikle foretaksloven, og erstatte denne med en ny «sykehuslov» som er tuftet på forvaltningens prinsipper- ikke på aksjeloven. Vi vet at det vil bli bedre kår for demokratisk forankring hvis vi får et regjeringsskifte til høsten, men vi er også bevisste at denne
forankringen kan endres ved nytt politisk skifte, slik sett er ikke flikking på foretaksstyring et godt nok grep for varig endring.

Av: Arne Grødahl, nestleder i Kristiansund Arbeiderparti 

Vi er i et valgår. Et kanskje avgjørende valgår for det sosialdemokratiske samfunn som har vært bygd opp i Norge etter krigen. Vi har i snart 8 år vært styrt av en høyredominert regjering. Hvor velferdsstaten smått og gradvis er forsøkt ribbet. Forskjellene på folk øker. Støtteordninger for de som trenger det mest er del for del demontert. Tesen om at det skal bo folk i husan er på mange måter forlatt. Nå må det bygges hus i sentrale strøk. Distriktene er under avvikling.

Mye tyder på at folk har fått nok. Meningsmålingene viser at det ønskes et skifte. Samtidig så er det spenning rundt om det tradisjonelt største partiet på venstresiden fortsatt holder på posisjonen.

Meningsmålingene i 2021 tyder på det. Arbeiderpartiet klatrer sakte men sikkert oppover. Det er langt igjen til gammel storhet men mye tyder på at Arbeiderpartiet blir største parti på en venstreside som får flertall.

En ting er avklart. Arbeiderpartiet har bare i liten grad fungert som opposisjonsparti. Det å oppføre seg som et parti som styrer i opposisjon har vist seg katastrofalt. Spesielt i de fire første årene Erna Solberg regjerte var det for mye kompromiss og for mye ansvarlighet. Konsekvensen ble at regjeringa ledet av Høyre fikk gjenvalg for fire år siden. Denne stortingsperioden har vært annerledes.

Arbeiderpartiet har vært tydelig i opposisjon. Har stått på for de som trenger det mest. Fortsatt er det mange som er kritiske mot Arbeiderpartiet sin politikk. Min påstand og den mener jeg bestemt at jeg har rett i er at Arbeiderpartiet anno 2021 er helt klart et parti som står lengre til venstre enn Arbeiderpartiet gjorde både under Gro Harlem Brundtland og under Jens Stoltenberg. Når det gjelder arbeidsfolks rettigheter har Arbeiderpartiet nå stått skulder ved skulder med LO. Når det gjelder forsvaret av velferdsstaten så er det nå tydeligvis slutt med flørting med markedskreftene og New Public management.

Politireform, foretaksmodell og derigjennom sentralisering er krefter som Arbeiderpartiet de siste 15 årene ikke tydelig nok har kjempet mot men til og med vært med på å innføre.

Leflingen og den såkalte moderniseringen begynte under Gro Harlem Brundtland som stødig skiftet kurs på Arbeiderpartiet sin skute når hun var skipper. Dette ble fulgt opp av Jens Stoltenberg som er Gros etterfølger politisk.

Arbeiderpartiet nå er på vei til gamle verdier. Uten at det registreres av mange. Den ordentlige og litt grå Jonas Gahr Støre er på mange måter fått rykte som det motsatte. Som nær medarbeider av Gro og Jens samt en bakgrunn som ikke direkte lik den gamle skole har han fått et rykte som vinglete samt at han tilhører det vi tidligere ville kalt en annen klasse. Dette sammen med at han ikke er den høylydte opposisjonspolitikeren gjør at mange har et vel negativt bilde av han. Og dette kommer fra nestlederen som ikke ønsket han velkommen til Kristiansund sist kommunevalg. Det var for å være ærlig en kynisk vurdering av hva som var best for Kristiansund Arbeiderparti. Samtidig. Jeg mener at Jonas Gahr Støre ikke er en god opposisjonspolitiker, men jeg at han vil skinne som statsminister.

Arbeiderpartiet står nå foran et nytt landsmøte som skal stake ut kursen for hvilken politikk som skal føres de neste fire årene. Forslaget til program som er offentliggjort er definitivt mer radikalt enn på mange mange år. Det betyr ikke nødvendigvis suksess i valget. Det å bygge opp tillit igjen tar tid og er ikke gjort med noen vedtak på et landsmøte. Selv om det vil hjelpe om landsmøtet gjør vedtak som viser at man lytter til folk. Eksempler på saker som etter min mening ville svart ut hva folk er opptatt av er etter for eksempel tannhelse. Lokalt her helseforetaksmodellen samt avslutte sentralisering av sykehus. Dette er bare enkle eksempler.

Hva så med fremtidens til Arbeiderpartiet. Finnes det er fremtid for det som tidligere ble skal ørnen blant norske parti. Jeg mener definitivt ja. Vår tids utfordringer krever at alle tas vare på. Over tid vil olje utfases som Norges viktigste inntektskilde. Det kan bli smertefullt hvis ikke det sosialdemokratiske sikkerhetsnettet virker. At vi tar vare på alle. Det er også viktig at områder som nå er avhengige av oljen nå omstilles ved statlig hjelp. Kristiansund og Stavanger kan ikke bli overlatt til seg selv. Nye næringer basert på havet må satses spesielt der vi nå har store arbeidsplasser i forbindelse med olje. Skal vi få til dette må det skje ved tradisjonelle sosialdemokratisk politikk og styring. Oljefondet må også brukes til denne omstillingen.

Har da Arbeiderpartiet de lederne som er dyktige nok, karismatiske nok til å lede Norge inn i fremtiden. Jeg har allerede hevdet at dagens leder helt klart vil kunne bli en bedre statsminister enn opposisjonspolitiker. Det som er mere interessant er hva med inn i fremtiden.

Vi har alle vært lei oss og i sorg over de som så brutalt ble myrdet av en politisk motstander på Utøya.

Mange potensielle morgendagens ledere ble brutalt henrettet der. Det satte selvfølgelig den sosialdemokratiske bevegelsen tilbake. Det var også meningen. Den høyreekstreme terroristen ønsket det slik.

Heldigvis ser vi at han ikke lykkes. Fremtidshåpene til Arbeiderpartiet finnes blant de overlevende fra Utøya. Vår egen Astrid Eide Hoem. Ina Rangønes Libak fra Averøy . Og sammen med de må jeg også nevne Kamzy Gunaratnan som i dag er dyktig varaordfører i Oslo. Tre dyktige unge kvinner som gir framtidshåp for Arbeiderpartiet. Mange politikere er skuslet bort grunnet indre uro og bråk i Arbeiderpartiet. Det kan vi ikke fortsette med. Skal Arbeiderpartiet være et styringsparti også videre så må motstanderne være i andre parti. Ikke i eget. De ulike grupperingene må snakke til hverandre. Lytte til hverandre. Respektere hverandre. Ikke lete etter dritt om hverandre.