Meld deg enkelt inn eller ut av Den norske kirke

Gjennom ID-porten kan du nå logge deg på Den norske kirkes medlemsregister og se om du er oppført som kirkemedlem, melder Kirken.no.

Påloggingen gir deg også muligheten til å melde deg inn eller ut av Den norske kirke.

Det er ikke mulig å sjekke opplysninger for andre enn seg selv. Dermed kan du kun sjekke og endre din egen status som medlem.

Den norske kirke mottar ikke offentlig støtte per medlem. Kirken mottar støtte over statens og kommunenes budsjetter ut fra kirkepolitiske føringer i Statsbudsjettet og kommunenes forpliktelser i henhold til kirkeloven. Variasjoner i antall medlemmer i Den norske kirke påvirker ikke kirkens budsjetter direkte.

Sjekk om du er medlem(bokmål).

Behold Heimevernet 

1

Innlegg: Knut Garshol, 1. nestleder, Møre og Romsdal Høyre

Med en årlig økning på 300 millioner får vi et fullfinansiert HV. Det har Norge råd til!

Heimevernet er den eneste gjenværende delen av Forsvaret som er landsdekkende og dekker i dag også kystlinjen. Heimevernet løser sitt territorielle oppdrag for kun 3 % av Forsvarsbudsjettet. Forsvarssjefens fagmilitære råd anbefaler nedleggelse av Sjøheimevernet (SHV) og Møre og Fjordane HV-distrikt 11. Dagens SHV kan bidra til overvåkning og kontroll av store deler av sjøtransporten langs vår langstrakte kyst og utgjør en helt nødvendig kapasitet for sikring av objekter med sjøside. HV-11 er en operativ stab som har forutsetning for å lede operasjoner innen Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ned til Sognefjorden, et område som det tar 10 timer å kjøre gjennom. Når vi – befolkningen på Nordvestlandet tar til orde for å beholde lokal ledelse av Heimevernet, møtes vi av at Forsvarets oppgave ikke er å drive distriktspolitikk. I den forbindelse tør jeg minne om at også Østlandet er et distrikt, og i en radius på 1,5 timers kjøreavstand fra hovedstaden finnes det hele fire HV-distrikter med tilhørende innsatsstyrker. Det synes som om Forsvaret har fått i oppgave å drive distriktspolitikk – på Østlandet.

Forsvarssjefens fagmilitære anbefaling har med rette tradisjonelt veid tungt for Høyre. Representanter for mitt eget parti har påpekt at de ikke vil la distriktspolitikk overstyre en fagmilitær anbefaling om hvordan han kan få et best mulig forsvar. Da er det viktig å være bevisst hva han har ansett som dimensjonerende trussel, og hva som skal forsvares. Forsvarssjefen har ansett sitt oppdrag å være utforming av et sterkest mulig forsvar av Finnmark, og han har således gjort en god jobb. Spørsmålet er om ikke terskelforsvaret i nord blir en ny Maginiotlinje. For de som husker fransk militær planlegging etter 1. verdenskrig, gjaldt det å sikre seg mot et nytt tysk angrep, og et enormt befestningsanlegg ble bygget ut langs den fransk-tyske grensen. Tyskernes angrep i 1940 gikk gjennom Ardennerskogen og gjennom Belgia og de franske festningsanleggene fikk ingen effekt. Lærdommen bør være at dersom vi konsentrerer våre militære kapasiteter til forsvar av ett eller to fylker, kommer angrepet i alle fall ikke der! Det er politikernes oppgave å gi forsvarssjefen i oppdrag å forsvare hele landet, og derfor bør også vi som representerer politiske partier på Nordvestlandet kjempe for å beholde en territoriell kapasitet på Nordvestlandet.

Jeg er også litt i tvil om forsvarssjefen har forstått Norges sikkerhetspolitiske målsettinger. Den overordnede og helt klart viktigste av i alt ni oppgaver for Forsvaret er å være en krigsforebyggende terskel. Når norske forskere påpeker at en russisk trussel kan bli utløst av et behov for å forsvare sine baser på Kola, blir det underlig at vårt land skal skaffe seg offensive kapasiteter som stealthjagerfly (som er egnet til å slå ut fiendtlig luftvern) og langtrekkende missiler som kan nå mål på Kola, på bekostning av bakkestyrker, som kun truer den som går inn på norsk territorium. Eksistensen av slike offensive kapasiteter kan være en invitt til et russisk «forkjøpsangrep,» spesielt hvis slike kapasiteter er konsentrert til en eller to fly- og marinebaser. Mye har forandret seg siden Den kalde krigen, men visdommen ved å ha en innretning av Forsvaret som er strategisk defensiv er ikke borte. I den situasjonen som preger Europa i dag, er det derfor uklokt å legge ned HV-11 og Sjøheimevernet.

Skole- og feriedager 2016/2017/2018

Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for å legge fram forslag til skolerute for grunnopplæringen i fylket.

Forslaget er vedtatt av Utdanningsutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune, og gjelder som forskrift for de videregående skolene.

Elevene har 190 skoledager per år. SFO er stengt pga. planleggingsdag: 17. – 19.august 2016, 02. januar 2017 og 26. mai 2017.

2016:
Skolestart 22. august.
Høstferie uke 41 mandag 10. til og med fredag 14. oktober.
Siste skoledag før jul: onsdag 21. desember.

2017:
Første skoledag er tirsdag 3. januar.
Vinterferie: uke 8, mandag 20. – fredag 24. februar.
Påskeferie:   mandag 10. april – til og med mandag 17. april.
Første skoledag etter påskeferien er tirsdag 18. april.

Elevfri dag: fredag 26. mai.

Siste skoledag: tirsdag 22. juni.

2017/2018:
Første skoledag er mandag 21. august.
Høstferie 2017 uke 41, mandag 9. – fredag 13. oktober.
Siste skoledag før jul: torsdag 21. desember.

2018:
Første skoledag: onsdag 3. januar.
Vinterferie uke 8, 19. – 23. februar.
Påskeferie: mandag   26. mars – mandag 2. april.
Elevfri dag: fredag 18. mai.
Siste skoledag: fredag 22. juni.

Goma sentrum

Så konsentrert var bebyggelsen på Goma rundt 1935. Vi ser brokarene til broa og ferskfiskbassenget på Nordholmen er ferdig. Midt på bildet ser vi “Gomadammen”  branndammen på Goma, som blei fylt igjen på 1960 – tallet. Øverst til venstre ser vi “Hjelsetgården”, som eide Stortua. Ovafor Sundbåttillegget ligger “Plassastua”, det eldste bygget på denne delen av Goma, revet rundt 1950. I forgrunnen ser vi “Bjønnahaugen” med “Settemgarden”.

Tekst: Tor Larsen

Goma fabrikker

Brygga til Goma fabrikker ble satt opp i 1899. Dette bildet er trolig fra 1900- 1905. På denne tida var  ikke veien til brygga bygd, den kom først mellom 1913- 1915.

Nedre Kranen Verft er i full drift, og foran verftet ser vi Kranaskjæret. Vi ser at skjæret var bygd opp og hadde ei stor arbeidsflate. Ett par år etter at bildet var tatt, ble det slutt på verftet og gassverket ble etablert.

“Nyveien” på Kirkelandssida er bygd og den fikk seinere navnet “Kranaveien”.

Tekst: Tor Larsen

Badehuset på Goma

Badehuset på Goma, rett ved siden av Arnesens saltlager. Bildet er tatt rundt 1930.  Badehuset sto neppe mange år, og det er svært sjelden en har sett bilder av det. Havnesvømming og stup var populært i Kristiansund på 1930 – tallet.
Bak ser vi skipperhuset – Strandgata 6, som Ingvald  Johansen kjøpte i 1928. Huset er fra 1885, da Johan J. Pedersen satte opp nytt hus der.

Tekst: Tor Larsen

Snøvinteren 1961

Snøvinteren 1961 var formidabel, særlig mellom jul og nyttår! Tunellen føk igjen flere ganger, slik at all trafikk stoppet helt opp i mange timer om gangen. Også ferjene hadde problem ut fra Kristiansund.

Byen var stengt i flere dager på grunn av store snømengder og uvær. Også strømmen var borte i flere dager. Brøytemateriellet på denne tida var også relativt enkelt, og en ser at en enkel traktor med skuffe og noen karer med spade var alt en hadde å hjelpe seg med her mellom broa og tunellen.

Foto: Sverre Eikrem

Eier: Svein Olaf Eikrem

Tekst: Tor Larsen

Artania inn på havna i regn

M/V (Motor Vessel) Artania seilte inn til Kristiansund havn gjennom Marcussundet litt over klokken 13 fredag ettermiddag. Ankomsten ble markert med salutt fra bautaen på Innlandet.

Båten kommer fra Honningsvåg, og skal dra videre til Geiranger klokken 20 i kveld.

Båten ble lansert i 1984 under navnet Royal Princess. Senere ble det Artemis. Fra 2011 har navnet på båten vært Artania, opplyser Wikipedia.

Båten, som nå drives av det store tyske reiseselskapet Phoenix Reisen, kan ha opptil 1.200 passasjerer ombord.

Dagens anløp er det trettende av i alt femten cruisebåt-anløp til Nordmøre sesongen 2016.

Voyager og Marco Polo avslutter cruisesesongen 17. august og 23. august.

Savnet basehopper lokalisert i Sunndal – tilstand ukjent

Siste:

Politiet melder at det ikke er mulig å hente basehopperen ut i natt, på grunn av vær og terreng. Politiet legger til at det vil bli et krevende oppdrag.

To basehoppere hoppet i kveld fra Hårstadnebba i Sunndal kommune. Kun én av hopperne kom seg trygt ned i dalen.

Den andre hopperen er nå lokalisert høyt oppe i fjellet.  Et Sea King helikopter fra 330-skvadronen på Ørlandet er på plass, melder Adressa.no.

En klatregruppe fra Åndalsnes og Molde skal nå prøve å komme seg fram til den utenlandske mannen, melder Sunnmørsposten i kveld.

I følge Adresseavisen befinner basehopperen seg på cirka 1.200 meter. Cirka 400 meter under stedet de hoppet fra.

Basehopperens tilstand er foreløpig ukjent.

 

 

Vil ha Kristiansund med nordover

Ordførerne i Hitra, Trondheim, og Frøya kommuner mener at et Kristiansund som er innlemmet i nye Trøndelag, er det beste for havbruksnæringen og Midt-Norges utvikling, det melder Frøya.no i dag.

Kristiansunds ordfører Kjell Neergaard var i dag invitert til Frøya for å holde et innlegg foran politikere fra Hitra, Frøya og Trondheim.

Samlingen endte opp som et møte om hvordan regionen skal bli Norges fremste havregion.

Både Hitra-ordfører Ole Haugen, Trondheim-ordfører Rita Ottervik og Frøya-ordfører Berit Flåmo gikk langt i å si at de vil ha et tettere samarbeid med Kristiansund, og at de håper at kommunen velger å gå nordover, og bli en del av Trøndelag, skriver Frøya.no.

Neergaard ville ikke gå inn i en regions-diskusjon, men er klar på at Kristiansund ønsker å utvide samarbeidet med både Frøya, Hitra og Trondheim.

Les mer her.