Hvert år tar gardbruker fra Angvika, Stein Brubæk, med seg dyr og matproduksjon til setra på Torbuvollen. Her i Sunndalsfjella kan du få kjøpt ost og andre lokale delikatesser.
Fredag 23. juli fikk du høre utskremt reporter fra KSU 24/7 og NEAS sommerradio, Charles Williamsen, i samtale med Stein Brubæk. På setra i Torbudalen i Sunndal beiter kyr og geiter som bidrar med råvarer til Brubekken Gardsmeieri. 8 grader og skyet vær er fint for en biltur i Nordmørsnaturen, og for Stein Brubæk; helt greit shortsvær.
Reporter fra KSU 24/7 og NEAS sommerradio, Charles Williamsen, i samtale med Stein Brubæk.
Fra å være en kommune helt i bakleksa, har dekning av høyhastighets bredbånd virkelig skutt fart i Aure kommune.
– Målet vi har satt oss er bredbånd til alle, og takka være dugnadsvilje og NEAS som lokal utbygger, kan flere og flere nå få koble seg til, sier enhetsleder for kultur og næring i Aure kommune, Ivar Torset i denne pressemeldingen.
Med en fantastisk dugnadsvilje, og med et lokalt utbyggingsselskap som tar rollen som eierkommune alvorlig strekker den tynne fiberkabelen seg nå ut over hele kommunen.
– Vår kommune er langstrakt, og kan beskrives innenfor det som kategoriseres som spredt bebyggelse. At vi nå får knytta på grender og grendasamfunn i hele kommunen er vi utrolig glad for. Vi har, ikke minst i den senere tida hvor mange må benytte seg av hjemmekontor, sett viktigheta av å ha en god internettforbindelse, sier ordfører i Aure, Hanne-Berit Brekken.
FIBER TIL ALLE: Sist torsdag var det statusmøte om fiber, og fra venstre: Håvard Sagli (rådmann), Hanne-Berit Brekken (ordfører), Kjetil Hansen (NEAS), Tore Strøm (NEAS) og Ivar Torset (enhetsleder kultur og næring) forteller at det nå ser mye bedre ut i forhold til målsettinga «Bredbånd til alle)
Spleiselag
NEAS AS er det lokale selskapet som eier det meste av høyhastighets bredbånd i Aure. Allerede i 2011 ble det lagt fiber i Aure sentrum. Leira fikk bredbånd i 2015, mens det ble lagt fiberkabel til Mjosundet i 2017. Dette som et spleiselag mellom kommunen, lokalt næringsliv og fylkeskommunen. I 2017 ble det også lagt ned en formidabel dugnadsinnsats. Dugnad har vist seg å bli en nøkkel til å få denne tynne, men likevel så brede, kabelen til innbyggerne i Aure. Fiber ble lagt til Våg i 2019, og etter hvert kom kabelen til Eidestranda. Uten lokale initiativ og stort pågangsmot ville dette ikke vært mulig å få til.
Midler fra Nkom
På nasjonalt plan er det også en stor satsing på høyhastighets bredbånd. Noe som styres via det som heter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, eller Nkom som det gjerne kalles. Nkom midler deles ut hvert år, og det er fylkeskommunene som gir tilskudd til prosjekt etter søknader fra de enkelte kommuner. Når det gis tilskudd er det også krav om lokal medfinansiering, samt at det er en utbygger som vil bygge ut. Alt dette styres av en offentlig anskaffelsesrunde i regi av fylkeskommunen.
– For å få tilskudd må det være i et område hvor det ikke lønner seg å bygge ut kommersielt. Slike områder har vi mange av i Aure. Deretter må vi gjennom en søknadsprosess. Det er mange om beinet, og vi ser også at det er vanskelig å få til en utbygging der det blir alt for kostbart. Der ses det gjerne etter gode alternative løsninger via radio eller mobil, sier Torset.
Skardsøya
Akkurat nå pågår det fiberutbygging på Skardsøya og i Foldfjorden. Når det gjelder Skardsøya, så blir dette området som strekker seg fra Kalland og helt til Rønsvika, bygd ut via Nkom midler. Aure kommune bidrar med en million kroner, mens det i tillegg legges inn en formidabel dugnadsinnsats. NEAS er de som står for utbygginga, og det er Fiberteam AS som utfører jobben. Kjell Arne Folde er leder for dugnadsgjengen, og han har med seg en sterk gjeng bestående av Jan Ivar Ulfsnes, Henning Strupstad, Jon Bjarne Lie og Øystein Norheim.
– Må virkelig skryte av dugnadsgjengen på Skardsøya, og ikke minst kommunen. Uten denne innsatsen ville vi ikke klart å få det til, sier Tore Strøm, som er prosjektleder og planlegger i NEAS.
Golma – Sør Halsnes
I 2020 søkte Aure kommune om Nkom midler for området Innlandet på strekninga Eidestranda – Årvågsfjorden. Her skal Telenor bygge ut, hvor sluttfristen er satt til ut året 2022. I år har Aure kommune valgt seg ut Golma og strekninga Tømmervåg – Sør Halsnes.
– Fristen for å søke på midler i år var 1. juli. Må skryte av Torstein Hamnes på Sør Halsnes, som har vært til stor hjelp i forhold til denne søknaden. I tillegg stiller alltid NEAS opp, for å bidra med kunnskap og hjelp, sier Torset, som legger til at det opprinnelig var plana å søke på området Lesund og Gridsvågøya.
– Takka være NEAS, og via et knallbra innbyggerinitiativ, så vil vi klare å få bygd ut på Lesundet likevel. NEAS avslutter sitt prosjekt på Skardsøya på en slik måte at det vil være mulig å jobbe seg videre utover mot Lesundet. Arbeidet er planlagt starta opp i 2022, sier næringssjef Ivar Torset.
Foldfjorden
I Foldfjorden jobbes det også godt. Med Mats Langtinn og Ove Andre Ormbostad i spissen vil de aller fleste på strekninga Roksvåg til Sagvågen få sin fiber. – Også her ligger det en iver og vilje som er lett å la seg bli imponert over. Når vi får gode innbyggerinitiativ, vil vi strekke oss langt for å finne gode løsninger. Samtidig må vi få godkjennelse i eget selskap, for å ta beslutning om en utbygging. Vi har hatt mange møter med Aure kommune, og vi har næringssjefen på tråden rett som det er. Utenom Lesundet, så ser vi nå på muligheten på strekninga Gullstein – Hals. Dermed ser kartet for Aure mye lysere ut, enn bare for et par år siden, sier Kjetil Hansen som er leder leveranse i NEAS AS.
Nordlandet
Også på Nordlandet var det et innbyggerinitiativ samtidig med Foldfjorden. Her har det gått litt tråere, men nå ser det ut til at dette blir tatt tak i på nytt. Det er fiber på Tennhaugen, som gjør det enkelt å knytte på Kjørsvikbugen. Så må det sees på gode løsninger som får med Dromnes, Vikan og Solsiden. Her er man avhengig av å spille på lag med lokale initiativtakere. Kommunen har også egne interesser i forbindelse med skole og barnehage.
– Selv om det per dato ikke ligger inne som planlagt hos oss, så er vi selvfølgelig med på å se på løsninger som gjelder for hele Nordlandet, sier Tore Strøm.
Satt av kommunale midler
I kommundirektørens budsjett er det satt av en million kroner for 2021. Disse midlene går inn i prosjektet på Innlandet.
– Til neste år håper vi å få tilsagn på tilskudd for Golma – Hals. Da blir det opp til politikerne om det bevilges penger til dette prosjektet. Fiberutbygging er et av våre satsingsområder, og ligger inne i vår økonomiplan. At det bygges ut fiber i stor utstrekning er noe vi er meget glad for, sier rådmann Håvard Sagli. Sist uke hadde Aure kommune en full gjennomgang med NEAS i forhold til hvilke muligheter som finnes for hver enkelt beboer i kommunen. Også de med fritidsboliger viser seg å ha sterkt ønske om god internettforbindelse. Å få den lille fiberkabelen ut til Todalen, opp Aurdalen eller andre kroker i kommunen kan bli vanskelig, men her kan andre teknologier kanskje brukes i stedet.
– Vi er kjempeglad, for at vi nå kanskje kan komme oss bort fra lista over kommuner med dårlisgt bredbåndsdekning. Må skryte av både NEAS og adminsitrasjonen som her gjør en god jobb. At det finnes god dugnadsånd i kommunen er ingen overraskelse, men godt å registrere at vi har så mange flinke folk som stiller opp til beste for alle som bor i kommunen, avslutter ordfører Hanne-Berit Brekken.
NEAS SIN TIDSLINJE: NEAS sin oversikt når det gjelder egne bredbåndsprosjekt, med et lite spørsmålstegn når det gjelder Nordlandet. – Vi har nå oppretta ny dialog, for å se på mulighetene som finnes på Nordlandet, sier planlegger i NEAS AS, Tore Strøm.
Det er mange som opplever hatefulle ytringer, trusler og hets i det offentlige ordskiftet, særlig på nett. Dette gjelder både privatpersoner og folkevalgte.
Alt for mange opplever ubehagelige og skremmende konsekvenser av å delta i den offentlige debatten. En god debatt med ulike synspunkter i sak er viktig og bra for lokaldemokratiet, men personangrep er ikke innafor.
Hatefulle ytringer og trusler har konsekvenser for den enkelte, familiene som rammes og for samfunnet som helhet. Om hatefulle ytringer og trusler får folk til å trekke seg fra den offentlige debatten og fra politikken, er det et tap for oss alle og en trussel mot demokratiet. Dette har også politiet satt søkelys på den senere tiden.
Storsamfunnet og den enkelte har et felles ansvar for å bidra til et godt debattklima for alle som ønsker å engasjere seg. Fylkesordfører og ordførerne i Møre og Romsdal vil oppfordre folk til å tenke seg om før de evt. legger igjen hatefulle og sjikanerende kommentarer i nettaviser og sosiale medier. Det du ikke ville sagt til et menneske ansikt til ansikt bør du heller ikke skrive i kommentarfelt. Det handler om alminnelig folkeskikk i det politiske ordskiftet. En ytring på nett er det samme som en ytring i enhver annen sammenheng.
Fylkesordfører og ordførerne vil gå foran som gode eksempel ved å bidra til et sunt og godt debattklima. Vi vil også ta ansvar dersom vi opplever hets og sjikane av andre i diverse kommentarfelt gjennom å si fra at dette ikke er greit.
Vi håper du vil forplikte deg til det samme. Det politiske ordskiftet står seg best ved å diskutere sak, ikke person. Ja til politisk debatt. Nei til personhets og sjikane.
God sommer.
Vennlig hilsen fylkesordfører og ordførerne i Møre og Romsdal.
Daglig leder Rolf Henning Blaasvær kan tjene 18,5 millioner kroner på å lage en steinørken på Bolgneset. Uten at en eneste arbeidsplass er skapt. Dagbladet har skrevet en lengre artikkel om Kristiansund kommune som skal sprenge bort to kilometer strandlinje for å få næringsareal. Dagbladet dokumenterer at: *Ekspert på offentlige anskaffelser mener avtalen med entreprenørene er ulovlig inngått. *Konsulenten får en hittil hemmeligholdt bonus knyttet til uttak av stein – som kan være på 18,5 millioner kroner. *Kommunen betaler entreprenørene med verdifulle steinressurser og deler av næringstomta. *Politikerne vet ikke hva steinen og tomta er verdt. *Næringstomta kan bli verdt 350-400 millioner kroner, ifølge næringsmegler.
Les hele saken her: https://www.dagbladet.no/nyheter/hemmelig-millionbonus-til-kommunal-leder/73966602
Mangelfull skilting på stedet har ført til at politiet opphever forenkla forelegg, som ble gitt etter en trafikkontroll i Kristiansund tidlig i juni.
Det var onsdag kveld den 2. juni 2021 at utrykningspolitiet (UP) gjennomførte en fartskontroll på riksveg 70 ved bensinstasjonen CircleK på Viadukten i Kristiansund. Kontrollen ble gjennomført på et sted hvor fartsgrensen er 40 km/t. Det ble ilagt 55 forenkla forelegg på stedet for fartsovertredelser. Tre personer ble anmeldt og fikk førerkortet beslaglagt.
– Påtalemyndigheten i Møre og Romsdal politidistrikt besluttet mandag 14. juni å oppheve de vedtatte forenkla foreleggene. Årsaken til opphevelsen er mangelfull skiltning på stedet, og da spesielt etter innkjøring på Wilhelm Dalls vei fra sideveier, sier politiinspektør Ove Brudevoll i Møre og Romsdal politidistrikt.
Alle de som har vedtatt forenkla forelegg og de tre som fikk førerkortet beslaglagt blir kontaktet. Ilagte prikker i førerkort blir slettet.
Politiet i Kristiansund er i dialog med veimyndighetene for å få endret skiltningen på stedet. I det videre presiserer politiet at det ikke er fritt frem. Det kan komme kontroller på stedet, både fra lokalt politi i Kristiansund og fra utrykningspolitiet, men da med ekstra kontrollposter.
Kristiansund kommune har i dag fått to smittetilfeller av koronaviruset. Begge er nærkontakter til en tidligere bekreftet positiv.
Kommuneoverlege Askill Sandvik presiserer at det er nærkontakter som er i smittekarantene som skal bestille test, mens husstandsmedlemmer til disse ikke skal teste seg.
– De som er i ventekarantene behøver heller ikke å teste seg, sier Sandvik.
Av Berit Tønnesen, stortingskandidat AP M&R & Hanne-Berit Brekken lærer og nestleder AP M&R
Det er bedre med erfarne lærere enn ukvalifiserte i klasserommet!
Høyreregjeringen har satt helt nye krav til lærerkompetanse, som skal få tilbakevirkende kraft. Det betyr at over 21.000 lærere som er utdannet før 2014 ikke lenger vil være kvalifisert til å undervise i fagene norsk, matematikk og engelsk etter 2025. Dette er fag disse lærerne har undervist i over mange år, fag de kan og fag de brenner for å lære bort. Tusenvis av elever har uttrykt sin tillit til disse lærerne, og takket dem for inspirasjonen og kunnskapen de har delt.
Hanne-Berit Brekken, ordfører Aure kommune AP
Regjeringen derimot, har en annen beskjed til disse erfarne lærerne er: Bruk tiden din på etterutdanning, eller finn på noe annet å gjøre!
Dagens regjering vil avskilte 21.000 kompetente lærere mens det er stor lærermangel mange steder i landet, og problemet vil øke i årene som kommer. Færre søker seg inn på lærerutdanningen og om lag halvparten av dagens lærere vurderer å finne seg en annen jobb.
Høyre-regjeringen lover lærere med høyere kompetanse, men sannheten er at lærermangelen har ført til at flere ukvalifiserte har blitt satt inn i undervisningen. I snitt er det 25% flere ukvalifiserte årsverk i undervisningen i grunnskolen under Høyre og Erna Solberg. Bare i Møre og Romsdal er det om lag 500 ukvalifiserte lærere i skolen.
Arbeiderpartiet vil i stedet spille på lag med skolene for å sikre elevene gode lærere og best mulig undervisning:
Det er bedre med erfarne lærere enn ukvalifiserte
Denne «avskiltingen» er ikke annet enn en mistillit til lærerne. Høyresiden har i en årrekke snakket om at lærerne ikke er gode nok. Vi skjønner at mange lærere føler på det, at samfunnet ser på dem som ikke gode nok. På tross av at de står på og gjør verdens viktigste jobb for ungene våre. De som høyresiden har definert som ikke gode nok, er noen av de mest erfarne lærerne i skolen, som har flere tiår med erfaring i klasserommet.
Vi snakker om lærere som allerede har tatt en lærerutdanning! Det er de som skal tvinges ut av skolen om fire år. Dette vil Arbeiderpartiet stoppe. Vi anerkjenner den erfarne læreren.
Vi må møte lærermangelen med økt rekruttering
Arbeiderpartiet vil møte lærermangelen med økt rekruttering, og det haster. Derfor foreslår vi flere tiltak for å sikre flere kvalifiserte lærere og for å øke gjennomføringen på lærerutdanningen. Vi vil blant annet ha en nasjonal rekrutteringskampanje – særlig rettet mot å få flere menn i skolen, vi vil erstatte det rigide mattekravet med mer treffsikre opptakskrav og gi kommunene mulighet til å ansette 1.000 flere lærere i 2021.
Gjenreis tilliten til læreren
Arbeiderpartiet vil bidra til å gjenreise tilliten mellom lærerne og myndighetene. Lærerne forteller om en følelse av manglende tillit til deres profesjon. Det skal vi lytte til.
Ap mener det finnes bedre måter å sørge for fullt trykk på kompetanseheving i skolen, samtidig som vi viser tillit til de som skal gjøre jobben.
Arbeiderpartiet vil i regjering fjerne «avskiltingen» av erfarne lærere. Ap vil fortsette arbeidet med etter- og videreutdanning av lærere, og vil styrke andre verktøy som sikrer fullt trykk på kompetanseheving i skolen. Vi foreslår at alle kommuner må ha en plan for videreutdanning av egne lærere, og vil garantere at bevilgningene til etter- og videreutdanning holdes på minimum dagens nivå i årene fremover. Vi garanterer at lærerne skal få tilliten tilbake. Vi vil styrke kompetansehevingen og gi lærerne tillit og ro til det viktigste i skolen: Å gi elevenes læring og mestring. For skolene våre er til for elevene, ikke for Høyre-regjeringens eksperimentering.
Det er på tide med et regjeringsskifte som vil gi lærerne mer tillit og styrke skolene våre.
I revidert nasjonalbudsjett fikk FrP gjennomslag for 25% kutt i fergeprisene. Det vil merkes godt av de som er avhengige av ferge, spesielt pendlere og transportnæringen.
I tillegg kuttes det i bompenger, nærmere bestemt fjernes seks bompengestasjoner. I Møre og Romsdal er det ikke lengre bomstasjoner, de har FrP fått gjennomslag for å fjerne.
Det blir derfor litt merkelig når det kommer påstander på autopilot både fra politiske partier og enkelte redaksjoner om at FrP ikke har levert ved å fjerne bompengene. Nå har vi i Møre og Romsdal 0 bomstasjoner. Det kan vi vel være glade for. Kommunene som har vedtatt bomstasjoner har gjerne rød-grønt flertall og er vedtatt mot FrPs stemmer.
Nå kuttes det i fergeprisene og FrP ser på fergene som en del av veinettet. Det er fremmet forslag i Stortinget om at riks- og fylkesfergene skal være gratis å bruke, med virkning fra og med 2022. De andre partiene stemte dessverre i mot dette, samtidig som både SP og AP har gått ut og sagt at fergene både skulle være gratis og at det skal kuttes i fergeprisene.
Hvis de mener dette, hvor er de når FrP fremmer forslag om kutt både i fylkestinget og på Stortinget? Jo, de stemmer i MOT??? Det har ikke vært en eneste krone som har vært kuttet på initiativ i fra Arbeiderpartiet eller Senterpartiet. De har stemt mot hver gang FrP har fremmet forslag.
Hadde AP og SP lagt like mye innsats i å støtte FrPs forslag om kutt som de gjør å snakke om kutt, ville fergene vært gratis for lenge siden. Det har ikke manglet på gode ord, det har manglet på handling når forslaget lå der.
I dagens “Historier fra Nordmøre” kan du bli bedre kjent med en stor nordmørskunstner. Daniel Hagerup fra Smøla var kjent som treskjærer, møbeldesigner, steinhugger og skulptør. Men han var også billedhugger, og møbelutsmykker. Og han har bidratt med en rekke utsmykkingsoppdrag blant annet i Nordlandet kirke, Brattvær kirke og Sykkylven kirke. De som har vært i Nordlandskirken husker benkene der og utskjæringene rundt altertavlen. Han har også gjort mye arbeid ved Stiftsgården i Trondheim og lagd skulpturer blant annet av Martin Tranmæl og Einar Tambarskjelve med flere.
Kristian Fostervold er oppvokst i Kristiansund og i forrige episode kunne vi høre historier om oppveksten i Clausenengen, nær Idrettsplassen, Tempohuset og aldershjemmet. Denne gang forteller han sammen med Sverre Reinert Jansen historien om Daniel Hagerup.
Historier fra Nordmøre hører du på KSU 24/7 onsdager klokken 9:00 med reprise samme kveld klokken 21:00.
Hør på KSU 24/7 på DAB, FM 104,5/107,2/104,1/104,4/105,5, internettradio www.ksu247.no eller i Radioplayer-appen!
