Av Mette Grødahl, Smøla til Trøndelag og Nordmørslista
Jeg var sikkert ikke den eneste som fikk kaffen i vranga onsdag kveld. Min første tanke var: Er dette mulig!
Dette er i mitt hode spikeren i kista for Helseforetaket og skjevfordelingen i foretaket. Vi kan ikke akseptere flere løgner og tro på faglige argumenter lengre. Dette er en styrt prosess!
Samtidig som det er avdekket bruk av 600 millioner på SNR før spaden er satt i jorda (i tillegg er det brukt noen 100 millioner før det famøse stedsvalget), så forteller HMR at de ikke klarer å rekruttere nok fagfolk. Med andre ord, det finnes penger til å bruke på utredninger og konsulenter, men ikke penger å bruke på rekruttering av fagfolk for å trygge befolkningen.
Dette er i mine øyne en villet plan, men den tok litt lenger tid, for Stortinget blandet seg oppi avgjørelsen. Rekrutteringsprosessen de påstår er vanskelig vil jeg påstå er halvhjertet. Ny leder som ble ansatt 16.11.20 fra St. Olav virker kun som et alibi for en allerede rigget prosess.
Nå bruker Direktør et argument om at gynekologer i Molde ikke vil reise til Kristiansund. Hvordan kan de godta dette, har de ikke samvittighet ovenfor fødende og har ikke arbeidsgiver styringsrett? Og er det ikke bedre å holde Kristiansund åpen? Molde er falleferdig, Kristiansund er godt vedlikeholdt og har barneavdeling. Eller trengs ikke SNR å bli bygget, da Molde et fullt brukbart? Da sparer vi masse penger i fremtiden, selv om det er brukt kanskje opp imot en milliard allerede….
Nå har HMR lenge visst om at 2 gynekologer skulle gå av med pensjon i Kristiansund og hva har de gjort for å rekruttere her, svært lite. Dette har vært en varslet katastrofe og en rigget nedlegging.
Jeg foreslår at avtalene igjen sies opp med helseforetaket på Nordmøre og det utredes endring av helseforetak. Vi kan ikke forholde oss til fordelingen i helseforetaket lengre, det er ingen tillit. Om dette blir bedre er ikke sikkert, men det kan umulig bli verre. Om vi må endre region for å få til dette, så må vi gjøre det i samme slengen. Det er umulig å forholde seg til disse fogderikampene lengre.
Av med silkehanskene – Nok er Nok!
