Kronikk av Kjell Neergaard, ordfører Kristiansund kommune.
DMS Kristiansund.
Det vedtatte Distriktsmedisinske senteret i Kristiansund har i den senere tid vært satt på dagsorden og diskutert både i Orkide, i bystyret i Kristiansund, på dialogmøte i foretaket og i styremøte i Helse og Møre og Romsdal. I tillegg fikk Statsminister Solberg informasjon om arbeidet med senteret under besøket i Kristiansund denne uke. Tidens Krav har valgt å ikke referere så mye fra disse møtene, så jeg ønsker derfor å informere om arbeidet med DMS Kristiansund i denne kronikken. Innlegget er basert på det jeg fortalte statsministeren ved hennes besøk denne uke.
I tre påfølgende dager rett før jul i 2014 vedtok henholdsvis Helse Møre og Romsdal, Helse Midt og til slutt statsråd Bent Høie at det nye fellessykehuset skulle bygges på Hjelset. Det ble samtidig bestemt at taperen i tomteplasseringen skulle få et forsterket distriktsmedisinsk senter. Historien etter dette kjenner de fleste med store protester fra lokalsamfunnet, enormt engasjement og to runder i retten med saken. Vedtaket har blitt stående, og Stortinget godkjente finansieringen av det nye fellessykehuset før jul i 2017.
Om vi da liker det eller ikke så er det et forsterket DMS som skal etableres i Kristiansund. Jeg innrømmer at det kan være krevende å snakke varmt om et DMS, som var taperens lodd i tomteplasseringssaken. Men tross alt som har skjedd i saken, så kan dette gi oss store muligheter. Men da må vi gripe de og sørge for at det blir et vinnerlodd for oss.
Derfor har Kristiansund kommune, Helse Møre og Romsdal, Orkidè og Helseinnovasjonssenteret gått sammen om et prosjekt for å utvikle DMS Kristiansund, som skal stå ferdig høsten 2022. Vi har sammen vedtatt ambisiøse mål for senteret.
• Vi skal bli det DMS i Norge som tilbyr det bredeste spekteret av helsetjenester, i et samarbeid mellom kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og private aktører.
• Vi skal bli det DMS i Norge som har høyest kvalitet på sine tjenester og som er nasjonalt ledende vedrørende samhandling mellom kommuner og helseforetak.
• Vi skal bli nasjonalt og internasjonalt ledende på helsetjenester innenfor utvalgte områder.
• Vi skal være ledende på forskning og innovasjon på utvalgte områder.
• Og partene skal sammen jakte etter gode pasientforløp, som gir gevinstrealisering for alle parter, og som styrker samhandlingen mellom de ulike nivåene.
Etter min mening er dette ambisiøse, gode og realistiske planer som nå forplikter alle parter. Bystyret i Kristiansund har allerede gitt sin tilslutning til at vi skal jobbe mot dette målet, det samme har styret i Helse Møre og Romsdal.
Så har jeg forstått ut ifra debatten i ulike media, inkludert Facebook, at det er ulike oppfatninger om hva et DMS er. Alt fra et det er ei plasterbu med 10-15 ansatte til at det er et hus uten innhold.Jeg skjønner ut fra dette at det er et stort informasjonsbehov vedrørende DMS. Definisjonen av et DMS er at det er et senter der vi samlokaliserer helsetjenester fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. De DMS`ene som er opprettet i Norge har ulik størrelse og omfang.
Hva skal da vårt DMS Inneholde?
Helse Møre og Romsdal har allerede vedtatt hvilke tjenester de skal ha inn i senteret, som et minimum. Dette gjelder følgende tjenester: Røntgen, Ultralyd, CT, MR, blodprøvetaking, laboratorieanalyser, blodgivning, ambulansestasjon og ulike støttetjenester som f.eks ergotarapi og fysioterapi. I tillegg skal følgende poliklinikker være i Kristiansund: Kirurgi, lungemedisin, hjertemedisin, endokrinologi, geriatri, gastrologi, nyremedisin, blodsykdommer, nevrologi, onkologi, hudavdeling, øre/nese/hals, fødselshjelp/kvinnesykdommer og kjemoterapi. Det er også anbefalt å opprette et poliklinisk tilbud i pediatri.
Det har også vært viktig for oss å få videreført et tilbud om dagkirurgi. Det var, tross alt, en seier for oss at foretaket har vedtatt at vi skal ha dagkirurgi både for ortopedi og gynekologi i Kristiansund. Disse enhetene er beregnet for alle pasientene i hele Nordmøre og Romsdal. Dette betyr at det også må være en sterilsentral her.
Det er viktig å få fram at dette er et minimum av de områdene som Helse Møre og Romsdal skal etablere i DMS Kristiansund. For å sitere foretaket selv så sier de at den medisinske og teknologiske utviklingen går svært raskt. Det er derfor viktig at vi ikke binder opp mulighetsrommet til akkurat de funksjonene som allerede er vedtatt, men at tilbudene kan justeres ut ifra pasientenes behov, og den faglige- og teknologiske utviklingen.
Men så er jo et DMS noe langt mer enn spesialisthelsetjenestens tilbud. Og det er det som er mulighetsrommet vårt. Statsministeren sa jo ved sitt besøk i byen at veksten i helsetjenestene framover kommer til å skje i skjæringspunktet mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene. Det unike med vårt DMS da er at vi vil være samlokalisert i samme hus.
I tillegg til de tilbudene Helse Møre og Romsdal vil ha i DMS Kristiansund, som nevnt ovenfor, er det nesten bare fantasien som setter grenser for hva vi kan fylle det med. For eksempel kan det være tilbud innen rus og psykisk helse, både kommunale og statlige. Det kan være prehospitale tjenster. Vi skal jobbe med å få inn private aktører og avtalespesialister. Det skal inneholde legevakt, intermediære senger, kommunale akuttsenger og andre interkommunale tilbud, og det kan være andre muligheter som helseplattformen gir oss.
Helseinnovasjonssenteret er allerede en suksess, og vil bli en viktig aktør i senteret, både med forskning og innovasjon. Den oppstarten de har hatt har vært en solid opptur for oss. Allerede etter 10 måneders drift er Helseinnovasjonssenteret, inkludert responssenteret, oppe i ca. 20 årsverk. Her har vi fått mange tilbakemeldinger fra sentrale myndigheter om at vi tenker rett i forhold til framtidens helsetjenester.
I prosjektet skal vi nå ansette en prosjektleder. I tiden framover skal vi sammen foreslå faglig innhold i DMS Kristiansund, i tillegg til det som allerede er vedtatt. Vi skal ha ansvaret for den bygningsmessige utviklingen av sykehuset, vi skal beskrive kompetanse- og personellbehov/rekruttering og utarbeide framdriftsplan.
Ja vi ble i sykehusprosessen avspist med et DMS, og det er det andre som har bestemt. Men vi er da forpliktet til å gjøre det beste ut av situasjonen. Et DMS gir oss mulighet til å få til gode pasientforløp som styrker samhandlingen mellom kommuner, helseforetak, Helseinnovasjonssenteret og private aktører. Jeg har tro på denne måten å jobbe på, og det er ved god dialog og med gode samhandlingsarenaer vi oppnår de beste resultatene. Det har vi erfart i flere saker vi har kjempet for, for eksempel Campus Kristiansund, Helseinnovasjonssenteret og Politiets lønnssentral. Og min erfaring så langt i denne prosessen er at alle parter har et ønske og en vilje til å nå ambisjonene, og er villige til å forplikte seg til å gjøre sin del av jobben for å nå de høye målene vi har satt oss.
Til slutt ønsker jeg å sitere styrerepresentant Mikal Gjellan i Helse og Møre og Romsdal, og som også jobber ved sykehuset i Kristiansund, sitat : “Det som foreligger i planutkastet til DMS Kristiansund er virkelig bra, og lett å skape entusiasme rundt”.
Vi må sørge for at denne entusiasmen som Gjellan har sprer seg. Motiverte medarbeidere både i foretak og kommuner blir et viktig element for å lykkes med DMS Kristiansund. Gode planer kan bidra til det, involvering likeså. Vi har 4,5 år på oss, den tiden går fort.
Kjell Neergaard
Ordfører og leder av styringsgruppa for DMS Kristiansund
