Studenter havner i ulik økonomisk skvis avhengig av hvor i landet de studerer. Noen tyr til kredittkort for å få endene til å møtes.
En undersøkelse som Norsk studentorganisasjon står bak sammen med Finans Norge, viser blant annet at mellom 30 og 50 prosent av studentene i perioder mangler penger eller må låne. Norsk studentorganisasjon er ikke overrasket over tallene.
– Dette bekrefter en del ting som vi allerede vet. Situasjonen er vanskelig for mange studenter. Man kan alltid håpe at det hadde bedret seg, men dette bekrefter at de kravene som vi stiller, fortsatt er like viktige, sier leder Håkon Randgaard Mikalsen i Norsk studentorganisasjon.
Dårlige karakterer
Han mener årsaken til at undersøkelsen viser geografiske forskjeller, er boligprisene, som er høyere i noen byer. Bolig er den største utgiften til de fleste studenter.
– Sånn som vi ser boligprisene nå, kan det stemme, men vi ser også at det svinger over tid. For ikke mange år siden var det mye dyrere å leie i Stavanger, sier Mikalsen.
Norsk studentorganisasjon holder fast på standpunktet om at det skal være lik studiestøtte uansett hvor i landet man studerer. Selv om undersøkelsen viser variasjoner forskjellige steder i landet, så er det ikke veldig store forskjeller.
– Det bekymringsfulle er at det over hele landet er en betydelig andel av studentene som sier pengene ikke strekker til, og at de må ty til sparepenger. Det er alvorlig når dette går ut over de akademiske resultatene, sier han og viser til prinsippet om at utdanning i Norge er en rettighet. Alle skal ha lik rett til utdanning, og foreldres lommebok skal ikke avgjøre om man får følge sine evner og ambisjoner.
Ifølge undersøkelsen mener tre av ti studenter at deres økonomiske situasjon påvirker det akademiske resultat negativt.
Noen studenter har til og med tydd til kredittkort for å få endene til å møtes. To av ti sier de har brukt kredittkort for å betale mat, husleie og helseutgifter – og til å betale for feriereise.
Lånekassen fornøyd
Undersøkelsen viser at en helt vanlig student kombinerer studielån med jobb og hjelp fra familien. Det er gjerne fordelt med 60 prosent studielån, 25 prosent fra jobb og 10 prosent fra familie og annet.
Samtidig kan Lånekassen fortelle at tallene for andelen som betaler tilbake, aldri har vært så gode som nå. For ti år siden fikk over 6 prosent sagt opp lånet på grunn av betalingsproblemer. Tidligere var det enda verre. Mens i 2017 var andelen oppsagte lån gått ned til 3,7 prosent. Tilsvarende er også andelen purringer gått kraftig ned.
– Det er flere årsaker til at andelen studielån som går til inkasso, går ned. Det viktigste er nok at man nå betaler månedlig, og mange flere betaler med avtalegiro. Tidligere betalte man en gang i kvartalet. Vi har også fleksible ordninger, der man for eksempel kan velge dato som passer med lønningsdagen. I tillegg har vi hatt en lang periode med lave renter, sier Hanne Bjertnes, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen.
Lånekassen har for tiden totalt 670.000 låntakere som betaler tilbake på studielånet.
