Lovdata: Helsekrav til førerkort

Alle som skal søke om førerkort må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen. Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege.

Regelverket er justert med ny medisinsk kunnskap om ulike tilstander og deres effekt på trafikksikkerheten. Det har også blitt tydeligere hvilke regler som gjelder for den enkelte tilstand, og hvem som fyller helsekravene og ikke.

– Det blir nå enklere for legene og førerkortsøkerne å se hvilke krav som gjelder, det vil bli mindre rom for skjønn, og dermed mer lik behandling, sier divisjonsdirektør Svein Lie.

For mange blir prosessen enklere enn før, og de fleste vil kunne få helseattest hos fastlegen sin. Tidligere har mange måttet søke dispensasjon hos fylkesmannen, og årlig har det kommet om lag 18 000 slike søknader. Denne søknadsbunken vil nå bli kraftig redusert.

Leger, optikere og psykologer skal bruke det nye regelverket, og vil få informasjon og opplæring. Helsedirektoratet lager en veileder om de nye helsekravene som vil bli tilgjengelig i begynnelsen av juli.

Mer om noen grupper:

• Diabetes: For sjåfører med diabetes blir regelverket noe strengere enn før. Personer med diabetes har en noe økt risiko for trafikkuhell, særlig ved bruk av legemidler som kan gi hypoglykemi (lavt blodsukker). De nye reglene skjerper kravet til oppfølging av diabetespasienter som har hatt anfall av alvorlig hypoglykemi. I oppfølgingen skal det settes inn tiltak som gjør at slike anfall ikke gjentar seg. Anfall av alvorlig hypoglykemi betyr at anfallet er så kraftig at det medfører behov for bistand fra andre.
• Legemidler: Noen legemidler fører til trafikkfarlig atferd. Sjåfører som bruker noen typer vanedannende legemidler (for eksempel beroligende midler i gruppen benzodiazepiner i store doser eller fast bruk flere ganger daglig) må enten slutte eller gå over til et annet legemiddel hvis de fortsatt skal kunne kjøre bil.
• Søvn: Nesten hvert femte dødsfall i trafikken skyldes at sjåføren har falt i søvn. Noen pasienter med søvnapné eller narkolepsi er mer utsatt for dette. De dette gjelder må derfor vurderes av spesialist for å bestemme om de oppfyller helsekravene. Det er fastlegene som skal vurdere når henvisning til spesialistbehandling er nødvendig.
• Kols: For pasienter med respirasjonssvikt (først og fremst pasienter med alvorlig kols), er det nå krav til lungefunksjon som fastlegen eller spesialist kan måle og vurdere.
• Kognitive funksjoner (påvirkes for eksempel ved demens): Legene skal på en mer enhetlig måte undersøke søkernes evne til å tenke og reagere i trafikken. Kravet til undersøkelse av slike funksjoner gjelder også andre søkergrupper enn de med mulig begynnende demens.Kilde: Helsedirektoratet