Norsk natur: Fra fiende til lekeplass

Norsk naturforvaltning er preget av at vi fra gamle tider har sett på naturen som en fiende som må overvinnes. Kan det være noe i det?

Jeg vet at mange historikere og miljøvernere vil gi meg helt rett i det. Forestillingen om naturen som en motstander – eller noe som må temmes – står sterkt i den norske kulturarven.

Noen av de viktigste årsakene til at vi har dette perspektivet, og hvordan det preger oss i dag kan være:

Overlevelse i et karrig landskap

Historisk sett har Norge vært et fattig land med voldsomme naturkrefter. Fjelloverganger, kalde vintre, skred og flom var reelle trusler mot liv og helse.

Naturen som motstander
For en småbruker i Hardanger eller en fisker i Lofoten var ikke naturen nødvendigvis en kilde til rekreasjon, men en overmakt man måtte kjempe mot for å skaffe mat og trygghet.

Sivilisasjonens fremmarsj
Å bygge vei, jernbane eller mure inne en elv ble sett på som en heroisk seier for sivilisasjonen over det ville og farlige.

Fra utryddelseskrig til streng kontroll

På 1800-tallet var statens politikk krystallklar – rovdyr skulle utryddes. Det ble sett på som en sivilisatorisk plikt å fjerne bjørn, ulv, jerv, gaupe, rev og rovfugler som ugler, hauker, ørner, falker og våker for å trygge folk og fe.

Arven i dag
Selv om vi nå har fredet rovdyrene, bærer forvaltningen preg av et sterkt ønske om grensesetting. Vi har tegnet opp rovdyrsoner for de ulike større rovdyra – usynlige streker i skog og mark som dyrene ikke forstår. Hvis de krysser disse strekene, blir de ofte sett på som problemindivider som må tas ut. Vi har byttet ut utryddelse med ekstremt detaljert styring.

Naturen som produksjonslokale

Rovdyrkonflikten handler ofte om at vi ser på utmarka som et produksjonslokale for kjøtt (sau og rein). I dette tankesettet er rovdyr et skadedyr eller en inntrenger i et område vi mener tilhører menneskelig næring. Trollheimen er et slikt område som er prioritert beiteområde for sau og rein og man tillater omtrent ikke rovdyr i hele fjellområdet.

Nyttig vs. unyttig natur
Dette speiler også hvordan vi betrakter naturen som en fiende. En natur med rovdyr blir sett på som uorden eller farlig, mens en natur uten rovdyr blir sett på som ordnet og produktiv. Mange føler at rovdyrene tar tilbake landområder som våre forfedre kjempet hardt for å vinne.

Bestandsmål som maksimumsmål

Norge har en unik tilnærming der Stortinget vedtar nøyaktig hvor mange kull med ulv eller bjørn vi skal ha.

Ingen vill natur
I mange andre land er målet at en art skal bli levedyktig og finne sin egen balanse. I Norge behandles bestandsmålene ofte som et tak.

Så snart vi har nok rovdyr i forhold til målet, åpnes det for jakt. Dette viser at vi fortsatt ser på naturen som noe vi må ha fullstendig kontroll over – den får ikke lov til å være selvstendig eller uforutsigbar.

Nytt fiendebilde – tap av kommunal kontroll

Et interessant poeng er at vi i dag ser vi en ny type fiendebilde. For mange i distriktene er det ikke lenger selve ulven som er fienden, men forvaltningen og de urbane verdiene den representerer. Rovdyret har blitt et symbol på tap av lokal kontroll over egne arealer.

Paradoks

Det er jo et paradoks at vi i Norge elsker det ville så lenge det er en utsikt fra en kafé eller en topptur, men blir veldig skeptiske så snart det ville (rovdyret) faktisk krever sin plass og påvirker vår bruk av naturen.

Bør vi tørre å la naturen i større grad forvalte seg selv i enkelte områder, selv om det betyr færre sauer på beite eller mindre forutsigbarhet for oss mennesker?

Industribygging og den hvite kullet

Da Norge skulle moderniseres på 1900-tallet, var strategien å utnytte naturressursene maksimalt.

Vannkraften
Vi lærte oss å tvinge fossene inn i rør. Dette ble selve grunnlaget for velferdsstaten. Ordet utbygging har i Norge nesten utelukkende vært et positivt ladet ord, knyttet til fremgang og rikdom.

Ressursfokus
Naturen ble i stor grad sett på som et lager av råvarer (tømmer, fisk, vannkraft) fremfor et økosystem med egenverdi.

Nybrottsmannen som ideal

Helt opp til vår tid har idealet om nybrottsmannen stått sterkt. Det å rydde land, drenere myr og fjerne kratt har blitt belønnet med statsstøtte og anerkjennelse.

Unyttig vs. nyttig
En myr ble lenge sett på som uproduktivt land (vassjukt og ubrukelig). Det er først i de senere år vi har begynt å snakke om myr som viktige karbonlagre og flomvern.

Kontrasten til i dag: Fra fiende til lekeplass

I dag har forholdet vårt endret seg drastisk, noe som skaper konflikter i forvaltningen.

Rekreasjon
Vi ser nå på naturen som en kilde til mental helse og stillhet.

Vern vs. bruk
Mange av konfliktene vi ser i dag – som vindkraftutbygging eller hytteutbygging – handler om sammenstøtet mellom det gamle synet (naturen som en ressurs vi skal høste av) og det nye synet (naturen som noe sårbart som må beskyttes).

Friluftsliv for folkehelsen
Samtidig som vi heier frem toppturer og friluftsliv som medisin for folkehelsen, kan den samme aktiviteten være en alvorlig trussel for det som gjør turen verdt å gå – selve naturen.