Både Jonas Gahr Støre og forrige statsminister Erna Solberg har lenge opptrådd som klassiske stattholdere, med fullstendig lojalitet overfor utenlandske kapitalinteresser og Brüssel.
I følge Store Norske Leksikon var stattholderen en embetsmann, som på vegne av en hersker styrte en provins eller et landområde (ofte kalt lydrike). Dette lydriket var underlagt denne i utgangspunktet fremmede makten.
Stattholderen var herskerens stedfortreder, noe som innebar at stattholderen var en utsending med embetsfullmakt direkte fra herskeren.
Jonas Gahr Støre har for lengst innsett at det blir med denne ene statsminister-perioden, og vi i INP ser på ingen måte bort fra at regjeringens totale servilitet ovenfor Brussel, inngår i Støre og Barth Eides planer om en fremtidige stillinger i Brüssel og New York. Derfor kan han de også tillate seg å fortsette å føre den samme energipolitikken, som gir høye strømpriser og har ført til krykkeordningen som de har valgt å kalle «strømstøtte». Tenk det, i et land som buldrer over av ren, norsk vannkraft, vårt felles eie, at vi må ha en strømstøtteordning! Millionbonuser til kraftbransjen med tradere i spissen, er bare et av mange tegn på denne fullstendig feilslåtte politikken. Folkets penger sluses inn i en grådig energibransje, som fordeler pengene mellom seg mens de ler hele veien til banken, av naive nordmenn som gir avkall på arvesølvet sitt.
At det sitter mennesker som må velge mellom varme eller mat, bryr de seg nok fint lite om.
Resesjon, industriflukt og Europas dyreste strøm
Tyskland har brukt 6000 milliarder på politikken som denne pakken vil ha mere av.
Resultatet er resesjon, industriflukt og Europas dyreste strøm.
Det er denne politikken EU og regjeringen nå ønsker å innføre i Norge.
Den fjerde energimarkedspakken, eller «Clean Energy for All Europeans», består av totalt åtte forordninger og direktiver. Den mest ødeleggende er fullmaktene ACER blir gitt i spørsmålet om det de kaller «grenseoverskridende energistrømmer» I praksis betyr denne fullmakten at Norge i fremtiden ikke selv kan bestemme hvor mye kraft som kan selges i eksportkablene til England og Tyskland. Pakken pålegger oss at 70% av kablenes maksimale kapasitet stilles til rådighet til enhver tid. Til enhver tid!
Det spiller altså ingen rolle om magasinene er tappet til bunnen og vi går tomme for kraft til egen industri. Vi får simpelthen ikke lov av EU å sette i proppen!
Norge – EUs grønne batteri?
Bygningsdirektivet er et annet direktiv, som vil pålegge norske huseiere å etterisolere husene sine for i snitt flere hundre tusen kroner! Alt tredd nedover oss fra EU, og vi får beskjed om at vi ikke har noe valg av en Kadri Simmons som flyr i helikopter over vannkraftverkene våre og speider ned på arvesølvet vårt, som hun mener skal være tilgjengelig for EU som balansekraft.
Da kraftsystemet i stor grad skal bestå av ustabil kraft, er det nemlig helt essensielt med stabil balansekraft.
Råvarekoloni
Når vi bruker et utrykk som råvarekoloni er ikke det bare tom retorikk.
Vi tror simpelthen ikke at regjeringen er interessert i å opprettholde en konkurransedyktig privat sektor. For hva skal vi egentlig med kraftkrevende industri, når vi kan selge kraften direkte til koloniherrene I Europa? Hensikten med direktivet er nemlig å integrere hele det europeiske energimarkedet til én sammenhengende enhet.
Nasjonal kontroll med energiproduksjon står i direkte motsetning til denne målsettingen.
All styring skal heretter håndteres på EU-nivå.
I praksis er dette en fullstendig suverenitetsavståelse, og dersom dette blir vedtatt vil det føre til at vi mister fullstendig kontroll over egne naturresurser.
Hvis vi hadde vært representert på Stortinget ville vi naturligvis stemt imot.
Tenk på det, når du avgir din stemme 8. september.
INP kan bli din og fornuftens stemme.
Velg klokt!
