Romsdals Budstikke ser ut til å frykte Nordmørslista, slik virker det i alle fall gitt den oppmerksomhet som tildeles oss for tiden. Senest i en særdeles tendensiøs lederartikkel i avisen nå lørdag.
Denne gangen er det fogderistrid avisen beskylder oss for å både skape og å holde liv i, med bakgrunn i en fersk meningsmåling der flertallet sier seg enig i at fogderistrid er negativ for utvikling. Dette er også Nordmørslista enig i, men det er alltid lettere å mene at strid om fordeling bør opphøre for den siden som har mest. For det er ikke slik som avisen hevder at Nordmøre og Nordmørslista ser bort fra fakta når det gjelder fordeling av offentlige midler.
Avisen forsøker så noe misvisende å påstå at noen skjevfordeling ikke finnes, begrunnet med at «rapporten viste at fylkeskommunen har brukt knappe 4000 kroner pr. innbygger på Nordmøre, mens litt over 2500 kroner var brukt pr. innbygger i Romsdal og på Sunnmøre.» Dette er misvisende fordi det tallet kun viser til et av delområdene i rapporten, nemlig regionale utviklingstilskudd for perioden 2006 til 2015. Øvrige delområder omfattet samferdsel, skole- og kulturbygg, prosjekttilskudd til kultur og annet. Men vi biter oss merke i at tidsintervallene for rapporten konsekvent forholder seg til forskjellige tidsintervaller.
Skulle rapporten begrunne de påstandene Romsdal Budstikke kommer med om at Nordmøre har fått nok og mer enn nok, ville det vært naturlig at fylkeskommunen i sin rapport hadde brukt like tidsintervaller som utvalg. Uten å spekulere i hvorfor fylket valgte ikke gjøre det, men ser man på de øvrige tallene i rapporten, er det ikke slik avisen påstår, at resten av fylket får lite og Nordmøre får mye. Av prosjekttilskudd til kulturformål for eksempel, viser samme rapport at Nordmøre fikk bare 19 % av tildelte midler.
Når det så gjelder dette ene beløpet avisen henger seg opp i, 4000 kroner i regionale utviklingsmidler pr innbygger, er det ikke vanskelig etter forutsetningene å forsvare bruken av tilskudd i tidsrommet.
Nordmøre har mange distriktskommuner som har utfordringer med folketall og verdiskaping, og som dermed i en periode har hatt behov for en større innsats fra de regionale utviklingsmidlene. Dette er en oppfølging av målene for distrikts- og regionalpolitikken og målene i fylkesplanen, og en bruk av det handlingsrommet en har for å gi støtte til distriktskommuner. Det forundrer derfor Nordmørslista at Romsdals Budstikke kritiserer dette ene eksempelet på at Nordmøre, på ett område og i en begrenset periode, har fått noe mere tilskudd enn det resten av fylket fikk.
I tillegg kan vi henvise til regjeringens årlige distriktsindeks, som er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune og samtidig skal gjenspeile målsettinger i distrikts- og regionalpolitikken. Sentralt i distriktsindeksen er indikatorer som indikerer forutsetning for utvikling og indikatorer som indikerer faktisk utvikling når det gjelder geografi, demografi, arbeidsmarked og levekår.
For Møre og Romsdals del befinner 7 av de 10 dårligst stilte kommunene seg på Nordmøre. Så kom ikke og si at ikke fakta tilsier at behovet for omfordeling av offentlige arbeidsplasser er sterkt påkrevet, skjevfordelt som statistikken tilsier at de er.
Og så er det sånn at Nordmørslista er mest opptatt av fremtiden, i å utvikle samfunnet vi lever i til det beste for innbyggerne, altså verdiskapning for fremtiden. Da er det ikke bare et tilfeldig tall fra en rapport om tilskudd som forteller noe om likeverdig fordeling. Arbeidsplasser er mye viktigere. Arbeidsplasser skaper inntekter tilbake til samfunnet i form av skatter, ringvirkninger til nærmiljøet i form av handel, og grobunn for ny vekst i andre næringer. Og så er det slik i Norge at offentlige og statlige arbeidsplasser er en viktig faktor, og derfor ser vi det som et viktig kriterium for videre utvikling, som en del av en helhetlig plan for næringsutvikling.
Ser vi på tall og fakta her, utgjorde andelen årsverk i fylkeskommunen kun 19 % for Nordmøre ved årsskiftet,mot 32 % i Romsdal, en forskjell på hele 287 årsverk. Da kaller man en spade for en spade og konstaterer den skjevfordelingen avisen benekter. Tar vi med statlige forvaltningsarbeidsplasser unntatt statsbedrifter som eksempelvis NRK, er tallene enda verre.
Tall fra SSB viser nemlig at antallet arbeidsplasser på Nordmøre er ca. 1.500 av totalt ca. 10.600 i fylket, altså 14 %. Tar vi hensyn til et fremtidig bortfall av arbeidsplasser dersom det skulle bli bevilget midler til å bygge nytt sykehus på Hjelset, vil den andelen falle med ytterligere omtrent 700 og redusere andelen til 7 %. Denne negative tendensen er et urovekkende faktum, for det er ikke i den fortiden avisen beskriver vi skal leve, hverken nå eller fremover i tid.
Det er heller ingen grunn til å tro at denne underprioriteringen av Nordmøre vil forandre seg i fremtiden. Ikke i Møre og Romsdal. Til det er motsetningene for store; der til dels likeverdige distrikter kjemper om samme ressurser.
«Flørten mot Trøndelag» er nok dermed ikke lagt død, den er kun lagt på vent.
Nordmøre tilhører kysten, mot havet og de næringene som er der, og derfor er det naturlig å se nordover. Men det er ikke hverken for å holde liv i en unødvendig fogderistrid eller å straffe øvrige deler av fylket, som både avisen og andre meningsbærere fra Romsdal synes å mene.
For oss er det et standpunkt begrunnet i det å ville bidra til en ny, bedre fremtid for Nordmøre, fri fra nettopp den fogderistriden avisen mener er så ødeleggende.
Men det er betryggende at avisen ikke gir Nordmørslista store sjanser ved stortingsvalget. Det er en repetisjon av det avisen så innsiktsfullt hevdet også i 2015 og der avisen tok feil den gangen. Det vil vi vise at den gjør også i år.
Nordmørslista; kortreist politikk. Lån oss din stemme ved valget, til beste for fylket.
Steinar Wiik Sørvik
Nordmørslista
