Fylkesmannen skal ikke drive politikk, sa fylkesmannen, og la frem et forslag om at 36 kommuner i Møre og Romsdal skal reduseres til sju.
Hvis dette ikke er politikk, så betyr det i tilfelle at det ikke er politikere, men embedsmannsverket som skal legge premissene for fremtiden vår. Slik vi på Nordmøre blir ivaretatt av de øvre forvaltningsnivåene kan vel det ene være like galt som det andre, men jeg er ikke aldeles overbevist om at det skal være så enkelt for fylkesmannen å slippe unna med påstanden om at dette ikke er politikk. For hva betyr egentlig politikk?
Politikk, av gresk politikos, som angår byen eller staten, handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt, kan vi lese på Wikipedia.
Så kan jo den som vil ta stilling til om det å foreslå at 36 kommuner skal reduseres til sju, stikk i strid med folkeavstemninger og vedtak i lokale kommunestyrer handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt, eller om det handler om noe helt annet. Det vi nok kan være enige om, er at fylkesmannen ihvertfall ikke er politisk valgt av folket. Det fylkesmannen egentlig mener å si er kanskje at fylkesmannen ikke skal drive med demokrati?
At fylkesmannen ikke skal drive med demokrati, har han for øvrig gjort veldig klart, idet det blir åpnet for at Horninndal kommune får innpass i Møre og Romsdal fordi de ønsket det selv, mens Halsa kommune på Nordmøre ikke får lov til å forlate fylket uansett om de vil det selv. Det var for øvrig et betimelig spørsmål som ble stilt fra Tidens Krav på pressekonferansen, om hvorfor det ikke var samsvar mellom forslagene til fylkesmannen i Møre og Romsdal og fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Fylkesmann Lodve Solholm i Møre og Romsdal svarte da med å avvise påstanden. -Det er samsvar mellom forslagene til fylkesmannen i Møre og Romsdal og fylkesmannen i Sør-Trøndelag, det er feil det som er kommet frem i media, svarte Solholm.
Han har tydeligvis ikke fått med seg at vi har internett på Nordmøre, og at også vi dermed har hatt mulighet til å følge begge pressekonferansene, og ikke er avhengig av hva som blir gjengitt i media. Den teknologiske utviklingen skaper innimellom nye utfordringer for politikere og embedsmenn som ikke ønsker å bli konfrontert med virkeligheten.
– Vi eier ikke kommunene, kommunene eier seg selv, sier Fylkesmann i Sør-Trøndelag Brit Skjelbred. Hun mener at kommunene må bestemme selv hvilket fylke de ønsker å tilhøre. I tillegg sier hun at det kunne vært lurt både for Halsa og Aure å slå seg sammen med kommuner på den andre seiden av fylkesgrensa. Men Skjelbred har kanskje ikke det samme behovet for å bedrive kunstig åndedrett på et fylke som ligger med brukket rygg.
De fleste vil se at en reduksjon fra 36 til 7 kommuner innebærer en omfattende strukturendring, og også at en slik strukturendring vil ha betydning for fordeling av goder og byrder. Samme dag som fylkesmannen legger frem sitt forslag til fremtidig kommunestruktur er det interessant å lese at Senterpartiet mener at befolkningen på Nordmøre bør være fornøyd med fordelingen av goder i Møre og Romsdal. Senterpartiet er av en eller annen grunn imot all form for sentralisering unntatt den som går fra Nordmøre til Sunnmøre og Romsdal. For Senterpartiet er det så vidt jeg forstår ikke noe problem at Nordmøre skal godta å være avskåret både fra høyskole, sykehus og politimester. Vi skal tydeligvis ta til takke med desentralisert høyskoleutdanning levert av andre høyskoler i stedet for egen høyskole, DMS og helseinnovasjonssenter i stedet for sykehus med akutt-, føde- og barneavdeling, og lønns- og regnskapssenter i stedet for operativ politimester. Litt lite konsekvent kanskje, men greit å ha den avklaringen på plass i god tid før stortingsvalg.
Vi er mange på Nordmøre som tenker annerledes enn Senterpartiet om fordelingen av goder og byrder, og det kan derfor være greit å se litt på hvilken betydning fylkesmannens forslag kan ha for denne fordelingen. Nye Ålesund kommune vil få nesten 84 000 innbyggere, nye Molde kommune vil få 65 000 innbyggere, og nye Kristiansund kommune vil få knapt 41 000 innbyggere. Det er ikke så vanskelig å se hvilke regioner som vil komme styrket ut av dette, og hvilke regioner som kommer ytterligere svekket ut av det. Nå aner jeg at Senterpartiet vil replisere at dette er frivillig, at det ikke er flertall på stortinget for kommunesammenslåing med tvang, og at de i tilfelle tvang vil reversere tvangssammenslåinger etter valget.
Fint det.
Men vil de reversere sammenslåinger som skjer frivillig? Når dyktige lokalpolitikere i Molde og Ålesund bruker fylkesmannens nye kart til å oppnå konsensus med sine nabokommuner og å foreta frivillige sammenslåinger i tråd med fylkesmannens innstilling?
Min påstand er at vi trenger å innta en mer aktiv rolle for å møte utfordringene med fordelingen av goder og byrder enn det vi hittil har klart å få til. Ønsket om å tilhøre en annen forvaltningsenhet har tiltatt i styrke etterhvert som det har blitt stadig tydeligere at Nordmøre blir forbigått, akterutseilt og oversett i dagens forvaltningsstruktur i et dysfunksjonelt fylke. Denne tendensen vil bli ytterligere forsterket i fremtiden, som en direkte følge av fylkesmannens nye kart.
Det er derfor gledelig at Arbeiderpartiet både i Aure og i Kristiansund mandag kveld varslet at de vil jobbe for at Nordmøre blir en del av en midt-norsk region.
Ønsket om grensejustering er hverken initiert av, eller avhengig av regionreformen. Men regionreformen kan kanskje bidra til at det blir lettere å oppnå et lenge neglisjert ønske om å tilhøre en annen forvaltningsenhet enn vi gjør i dag, for å få slutt på ødeleggende konflikter innad i en kunstig og dysfunksjonell forvaltningsenhet som er tvunget sammen for å få fylkesinndelingen til å gå opp.
