24. mars. Enkelte datoer blir for alltid stående. På godt og vondt. 24. mars er en slik dato. 24. mars 2010 besluttet styret i Helse Nordmøre og Romsdal å legge ned føde og akutt i Kristiansund. Det gjorde ødeleggende og uopprettelig skade.
6. juni er en annen slik dato. 6. juni 2001 vedtok stortinget helseforetaksloven, som gjorde det mulig for helseforetakene å fatte slike ødeleggende vedtak. Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet utgjorde flertallet som vedtok lov om helseforetak m.m. 6. juni 2001.
8. juni er også en dato som er verdt å merke seg. 8. juni 2011 besluttet daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i foretaksmøte at helseforetaket kunne vurdere å etablere felles sykehus i stedet for de to eksisterende sykehusene i Kristiansund og Molde.
Den siste datoen jeg vil nevne, er 19. desember. 19. desember 2014 vedtok helseminister Bent Høie i foretaksmøte at det såkalte «fellessykehuset» skulle ligge i Molde.
Merkedager er ikke bare gode dager. De beslutningene og de vedtakene som er nevnt her, har i seg selv gjort uopprettelig skade. Men beslutningene, vedtakene og skaden er også større enn seg selv. For i tillegg til konsekvensene som kan knyttes til de enkelte vedtakene i seg selv, er det også en fare for demokratiet når slike vedtak blir fattet. Når de tre største partiene står samlet om en ødeleggende reform som foretaksloven, som pulveriserer ansvaret for spesialisthelsetjenesten, og skyver helseforetakene foran seg for at de folkevalgte skal slippe å ta ansvar, da er selve demokratiet truet. Da er skaden som gjøres og uretten som begås større enn seg selv.
