Leserinlegg av Jan Steinar Engeli Johansen, Stortingsrepresentant Fremskrittspartiet. Medlem Helse- og omsorgskomiteen
På bakgrunn av et forslag fremsatt av SV om å forby utbytte for private barnehagetilbydere debatterte Stortinget saken 13 februar.
Det er enkelt å si seg enig i runde formuleringer om å ville sette barna først når man diskuterer barnehagepolitikk. Men da må vi også tenke litt på hva som det betyr å sette barna først. Hva er egentlig barnas beste?
I den virkelige verden bør det å sette barna først bety at man:
- Har barnehager med et innhold og en kvalitet som gir foreldre og barn trygghet for at barnehagen er en sikker og trygg plass for barna å være i
- Har mange nok barnehageplasser
- Har så mange barnehageplasser at foreldre også kan velge hvilken barnehage barna skal gå i
Hvis vi er enig i at dette er å sette barna først, bør vi vi også kunne være enig i at samfunnet må likebehandle alle barnehager, uavhengig av om disse er drevet av private, ideelle eller det offentlige.
Jeg er vel egentlig ikke overrasket over at SV ikke forstår dette, men at også AP har beveget seg over til en retorikk som kan bety en reduksjon i antall barnehageplasser bekymrer meg mer.
Også AP snakker om å sette barna først, men tror de at de ved å forby eller begrense private muligheten til å ta ut overskudd setter barna først?
Hvis man hadde gjort det samme med f.eks dagligvarehandelen – altså gitt en begrenset mulighet – eller endog innført et forbud mot å kunne tjene penger, gå med overskudd og ta ut noe av dette overskuddet – ville man da ha satt kunden i sentrum?
Hvor mange matbutikker tror AP at vi hadde hatt hvis vi hadde en lov mot å kunne ta ut overskudd?
Hva ville incentivet vært for å innrette sin butikk slik at den ble drevet godt, effektivt og på en slik måte at kundene ville handlet akkurat i den butikken?
Når noen bruker tid og penger på å satse på noe de tror på, gjør de det selvsagt for å kunne tjene penger.
At enkelte partier har ideologiske fordommer mot alt som er privat er ingen overraskelse, men at også AP nå bruker tid på å snakke ned privat sektor og dermed den største årsaken til at vi lever i et av verdens beste land er skuffende.
Folk flest velger sitt yrke av mange grunner, på bakgrunn av kunnskap og kompetanse, eller på bakgrunn av hva man trives med å gjøre.
Men uten mulighet til å tjene penger ville de kanskje valgt annerledes.
Muligheten til å faktisk kunne gå med overskudd, til å tjene penger og til å kunne bruke disse på det man selv finner best, til å spare av, eller til å investere i nye ideer – det er selve driveren til at vi har vekst og utvikling i samfunnet.
Barnehager drevet av private skal ha mye av æren for at vi har nok barnehageplasser i Norge.
Uten muligheter for at eierne kunne tjene på å investere i barnehager ville de funnet andre prosjekter å investere i.
Da hadde vi fortsatt hatt et land uten god nok barnehagedekning, og det er fristende til å spørre AP om de egentlig forstår konsekvensene av det de sier.
For FrP er det viktig å ta i bruk alle de virkemidlene som kan tas i bruk for å la folk flest få være med i velferdssamfunnet. Nok barnehageplasser og valgfrihet til å velge hvem som skal ta vare på sine barn er viktigere enn gammeldagse ideologiske kamper.
Fremskrittspartiets målsetning er å sikre at stadig flere innbyggere får enda mer valgfrihet i fremtiden. Innen helse, innen eldreomsorg, innen alle velferdsordninger vi har som det er mulig å gi innbyggerne reell valgfrihet på.
Vi lar oss ikke stoppe av at Arbeiderpartiet bruker tid på meningsløs agitasjon og et ønske om å stoppe utviklingen av Norge.
For Fremskrittspartiet er innholdet i tjenesten, kvaliteten, valgfriheten, og muligheten til å velge – men også muligheten til å velge bort noe, viktigere enn å si at private ikke skal kunne tjene penger på det de gjør.
