I dag, tirsdag, skal bystyret i Kristiansund vurdere å anke sykehussaken til neste rettsinstans. Det er en dårlig idé, som bare vil svekke Kristiansund og Nordmøre. Det kommer ingenting godt ut av en ankesak.
Sykehussaken har hengt som en mørk skygge over Nordmøre og spesielt Kristiansund i mange år. Den har tappet oss for krefter og overskygget all positivitet i alt for lang tid. Det er på tide at vi gjør oss ferdig med denne saken en gang for alle, slik at vi kan komme oss videre og løfte blikket mot fremtiden.
For fremtiden ser lys ut for oss nordmøringer! Næringslivet på indre nordmøre har gått så det griner i lang tid. I byen er det noen midlertidige hindringer akkurat nå, men det er kun spørsmål om tid for dette snus til oppgang igjen. På den andre siden er marine næringer på kraftig opptur. Og mye godt kan sies om kreativiteten og innovasjonsviljen når vi er nede i en bølgedal. Den er nemlig på topp om dagen.
Helsefarsen som nesten knekker oss
Sykehussaken er en politisk beslutning. Slik er det bare, så kan vi enten drive en kamp mot vindmøller, eller akseptere dette og gå videre.
Ingenting godt kommer ut av å anke saken til neste rettsinstans, selv om kommuneadvokaten hevder så. Hva skulle man forvente seg om vi, mot alle odds, vant fram mot Helse Midt? Om vedtaket om tomtevalg skulle kjennes ugyldig, er det bare for Bent Høie å gjøre det riktig neste gang.
De eksterne juristene som har sett på saken mener noe annet. Kanskje vi for en gangs skyld skal sette vår lit til at utenforstående ser annerledes på saken. Ja, det er en skandale, vi er blitt ofre i et politisk spill og vi forstod ikke spillets regler. Dette slaget har vi tapt, men kanskje ikke krigen.
Dagens situasjon
Helsebyråkrati er et fiffig begrep. Bare det at vi har kommet så langt at dette har blitt et eget begrep, viser at vi er på bærtur. I spesialisthelsetjenesten bruker legene litt over 43 prosent av tiden sin på faktisk pasientbehandling. For ti år siden var tallet omtrent 60 prosent. Resten av tiden bruker de på dokumentasjon, og ikke minst for å tilfredsstille et uhyggelig raskt voksende helsebyråkrati.
Det morsomme eller skremmende med et byråkrati er at det vokser, helt av seg selv. Mange av oss har hørt om Parkinsons lov. Den formuleringen ble utgitt i Norge i 1958 på Gyldendal forlag. Den beskriver hvordan byråkratiet vokser, uten å øke produktiviteten, med 5-7 prosent hvert år. Helsebyråkratiet har tatt dette enda ett hakk videre, de klarer elegant 10 prosent årlig.
Nå er det slik med oss nordmenn, vi liker å gjøre våre egne erfaringer. Erfaringer fra andre land, viser at vår helsemodell ikke er bærekraftig. Vi liker å dra frem Skottland som foregangsnasjon, for de har tatt tilbake kontrollen over sin helsesektor. Skottene skrotet den norske modellen for 17 år siden, og har fått et effektivt og ikke minst avbyråkratisert helsevesen. De som jobber med helse har også fått gløden tilbake. Modellen som blir brukt i Norge, er basert på New Public Management (NMP). Hovedessensen i denne modellen er at man legger til grunn at helsevesenet er en produksjonsbedrift (!). Du kan lese mer om dette her. Men saken er at vi også kommer til å gjøre som skottene. Spørsmålet er hvor mye politikere og helsebyråkrater klarer å ødelegge før vi kommer dit.
Veien videre
Et DMS og et helseinnovasjonssenter i Kristiansund gir bortimot uante muligheter for å ruste oss til fremtidige utfordringer. Teknologien har så vidt gjort sitt innhugg i helsevesenet i Norge. Andre nasjoner er kommet lysår foran. De neste årene vil dette også komme til oss her på berget. Hvis vi gjør ting rett nå, så kan vi bli ledende på helseteknologi i Norge. Vi kan sette oss i førersetet og bli en nasjonal ressurs på området.
Olav Bergheim er en spennende fyr. Og han er fra Tingvoll, med hytte på Frei. Han er i ferd med å revolusjonere måten tannbehandling skal utføres i fremtiden. Selvsagt skal denne metoden spres utover i Norge og Europa med base i Kristiansund.
Selvmonitorering av egen helse er også et veldig spennende område. Spesialisthelsetjenesten er allerede under press. Frem mot 2040 er det spådd bortimot kollaps, trykket på spesialisthelsetjenesten vil rett og slett bli for stort. For mange av de kroniske pasientene som bruker helsevesenet, kan selvmonitorering være løsningen. Da kan et felles ressurssenter legges til Kristiansund. Og det er ingen som vil gi dette til oss, det må vi skaffe selv.
Fortsatt uenig?
Det finnes en måte vi kan vise vår misnøyde med nytt sykehus på Hjelset. Og dette er en måte som helsebyråkratene faktisk skjønner: økonomi.
Det er rundt regnet 50 fastleger på Nordmøre. Hver og en av disse genererer omtrent 10 millioner hver i året til Helse Nordmøre og Romsdal. Det er omtrent 500 millioner i året. Dette legger fastlegene og pasientene deres igjen i kassa til Espen Remme & Co.
I disse dager mangler Helse Møre og Romsdal rundt 60 millioner for å nå budsjett. Du kan selv tenke deg resultatet hvis vi fjerner ytterligere 500 millioner. Da blir det ikke bygd noe nytt sykehus på Hjelset. Punktum.
Hvis jeg får dårlig service i en butikk, så tar det minimum 10 år før jeg kommer tilbake til den nevnte butikken. Det samme gjelder om jeg er uening i et foretaks moral og etikk.
Det er nemlig slik at vi pasienter kan fritt velge behandlingssted. Dersom din fastlege henviser deg til spesialisthelsetjenesten, kan du fritt velge hvor i landet du vil dra. Også for utredning.
Det er da to faktorer som er viktige for deg:
- 1. Du vil dra en plass hvor det er kort ventetid
- 2. Du vil dra til et sykehus som gjør din prosedyre ofte
Basert på disse to, kan du i ro og mak fortelle din fastlege hvor du velger å få din behandling. Det kan være i Tromsø, Bergen, Oslo eller Tynset. Det spiller ingen rolle. Du betaler bare en liten egenandel uansett.
Dersom vi nordmøringer skal vise at vi ikke er enige i dette sykehusvalget, så er veien å ramme helseforetakets økonomi. For det er et språk helsebyråkratene faktisk forstår.
Min bønn til bystyret i Kristiansund: Ta rådmannens innstilling til etterretning og avvis en ny sak i rettsapparatet. La oss komme oss videre, ta oss inn i fremtiden. Ingen er tjent med at vi bare er opptatt av snøen som falt i fjor.
