Fra Stein Kristiansen har vi mottatt denne leserinnlegget:
Kommune- og fylkestingsvalget i 2015 ble et sviende nederlag for tilhengerne av et fellessykehus i Nordmøre og Romsdal i kommunene på Nordmøre. I Kristiansund var det et veritabelt valgskred for de som fortsatt vil ha et lokalsykehus. Tross denne manifestasjonen klarte et flertall bestående av AP-H-KrF-SV-V-MDG, å elte i hop et flertall som i realiteten har tviholdt på tanken om fellessykehus uten å ha mandat til det.
Parallelt med dette har det vært sterke krefter, som med bakgrunn i valgresultatet, har gjennomført to store konkrete aksjoner til forsvar for lokalsykehuset. Den første ble gjennomført lørdag 23.januar da et sted mellom 2500-3000 nordmøringer slo ring rundt sykehuset. Den andre fant sted 20.august med gjennomføring av en nasjonal sykehus-konferanse i Bratthallen, med et kobbel av innledere som fullstendig kvestet foretaks-modellen og konsekvensene av denne. En konferanse som samlet 600 deltakere.
Ved begge disse aksjonsdagene var det et betimelig skue at en lang rekke framtredende politikere i Kristiansund glimret med sitt fravær og dermed takket nei til 4 timer med en grunnleggende gjennomgang av rådene helsepolitikk i Norge. Kanskje som en bekreftelse på at “Makta frykter fakta”, som var selve bærebjelken i konferansen 20.august.
Den styringsgruppen som stod bak disse aksjonene avga også et omfattende hørings-svar til konseptfaserapporten med konklusjon om at for framtiden vil det være riktig å beholde lokalsykehusene i Kristiansund og Molde.
Den samme styringsgruppen har avstått fra å la seg implisere i fogderistrid og manet til her må vi stå sammen mot helseforetaksmodellen for å verne om helse, liv og sikkerhet i et helsevesen som vi skal ha eiendomsretten og råderetten over.
Nå er situasjonen slik at det ligger et forslag om at Kristiansund skal få et DMS med dag-kirurgi til videre befordring i et system, som vår kommune har gått til rettsak mot, hvor det nå er så mange løse tråder at forslaget mest sannsynlig blir gruset. Det passer rett og slett ikke inn i den dynamiske utviklingen som helseforetakene står for, av den enkle grunn at virksomhet, som kan bære i seg restene av et lokalsykehus, rett og slett ikke har livets rett. For å krydre dette lages det en marinade kalt helseinnovativt senter, som skal gjøre denne pakken spiselig for oss på julekvelden 2016 i hus og heim på Nordmøre.
Isolert sett kan dette sees på som en liten seier å få tildelt dagkirurgi, og min ærbødige påstand er at dette hadde vi ikke fått uten aksjonene 23.januar og 20.august. Det er den åpne og brede folkelige motstanden mot fellessykehustanken som har medvirket til dette. Om de styrende i Kristiansund bevisst har valgt å overse dette engasjementet, så har det ikke gått hus forbi blant direktører og deres lydige tjenere i helseforetaket.
Dette er helsepolitikk i sin hjerteråe og brutale form, og det er en arena hvor vi som engasjerte og samfunnsbevisste aktivister må gjøre vår innflytelse gjeldende. Dette kan ikke overlates til rettsvesenet eller til interne oppgjør i partiene. Slik situasjonen er i Kristiansund blir vi møtt med overbærenhet og hoderysting når vi hevder dette.
Samtidig blir vi bedt om å vise tillit til de styrende i Kristiansund, som ikke vil angripe sine moderpartier i spørsmålet om helseforetaksmodellen og lokalsykehusene. Spesielt gjelder dette AP og H, som stod sammen med FrP om å innføre modellen. Etter alt å dømme frykter de at kritikk mot moderpartiene vil bidra til å ødelegge for oppslutningen til valget 11.september 2017. Les dette som at lojaliteten overfor moderpartiene er sterkere enn lojaliteten til folket på Nordmøre og kampen for lokalsykehuset. Til ære for FrP lokalt i denne saken har de hevet røsten og støttet kampen for lokalsykehuset, tross motstand og trussel om represalier innen moderpartiet.
Vår kamp for sykehuset vårt i Herman Døhlens vei står mot et helseforetak som kjennetegnes av:
- En foretaksmodell hvor medisinskfaglige vurderinger er satt til side for økonomiske vurderinger hvor menneskene er ordrereserve og biomasse.
- En sentraliseringsmodell som ikke har et bærekraftig økonomisk fundament.
- En sentraliseringsmodell uten støtte i befolkningen.
- En sentralisering som har gitt skarpe regionale konflikter.
Helseforetaksmodellen har blitt forlatt av de få land som tok den i bruk fordi den er uegnet for drift av sykehus som forretningsforetak. I det virkelige liv er sykehusene offentlige forsikringsselskaper for befolkningens sikkerhet, liv og helse. Det er de i høyeste grad utviklet som også i Norge. Derfor må denne uegnede modellen fjernes også i Norge.
Det må gjøres ved en tverrpolitisk velgermobilisering fram mot stortingsvalget til neste år.
Stein Kristiansen
Bystyremedlem Rødt
