Løfter om gull, grønne skoger og nytt sykehus

Hadde man ikke visst bedre, skulle man trodd Nordmørslista hadde hyret inn de øvrige etablerte partiene for å drive valgkamp for seg. For hva skjer egentlig? Når det er så dørgende stille på alle fronter på Nordmøre, mens det eksploderer av besøkende politikere som gjester Romsdal med løfter om gull, grønne skoger og nytt sykehus. Ikke minst nytt sykehus, for det er viktig kjære innbyggere og velgere, noe jeg advarer mot at glemmes.

For dere må ikke være naive, det er det som vil skje når vi kommer dit frem at vi mister vår største arbeidsplass, den største kvinnearbeidsplassen, en kompetansearbeidsplass, kort sagt en nødvendighet utover liv og helse. Som selvfølgelig også er meget viktig. Nå kan jeg selvfølgelig beskyldes for å være både pessimistisk og svartmalende med en slik bred pensel, men hensikten er at vi Nordmøringer må snu dette, gå videre, men vi må gå i retninger som våre valgte, svake politikere ikke vil vi skal gå.

For det er fra Romsdalen og til dels Sunnmøre de kommer fra denne Mørebenken. Og er de ikke født der, ja så blir de raskt assimilert når de bytter adresse. Og jeg vil påstå det er ingen, med unntak av Farstad, som har bidratt en tøddel for Nordmøre på den Mørebenken som har sittet så bedagelig de sist 4 årene og fått lagt ned både det ene og det andre på Nordmøre.

Og vi ser det så tydelig. Hadia Tajik åpnet på vegne av Arbeiderpartiet og Botten, valgkampen i hennes hjemby Molde, med sterke løfter om flytting av våre verdier til Romsdal. For det er det er og med rene ord, våre verdier som flyttes og raseres.

Før det hadde Senterpartiets Vedum vært på turne, han kom faktisk også på våre kanter og lirte av seg noen fagre ord om at fellessykehuset nok skulle bygges; på Hjelset, men et avdelingssykehus skulle vi nok få beholde. For noe tøv, man bygger ikke et nytt sykehus på Hjelset til 5 milliarder for så beholde konkurrenten åpen 6 mil unna. SP mangler dessverre troverdighet i vår del av fylket og det gjør ikke saken bedre at de har Klinge og Lien på topp.

Men selve prikken over i’en i disse partienes selvvalgte, men særdeles indirekte kamp for Nordmørslista, ja den ble levert tirsdag 8.august, der to smilende kvinner står på et jorde og lover spader i jorda. To politikere som stod der med sine løfter om gull, grønne skoger og nytt sykehus. Til Romsdal. Ikke minst nytt sykehus. Og det bør dere ikke glemme når den dagen kommer for å skulle legge en dyrebar stemmeseddel i urnen.

Det kan sannelig ikke være lett lenger, på våre kanter, å være tilhenger av disse partiene. Når de har en Sve, ei Listhaug, en Høie, ei Solberg, en Orten eller en Dahl som alt å kunne tilby. Og stort bedre er det ikke, etter mitt skjønn, med Botten, Klinge, Lien eller Reiten!

Men når alt kommer til alt, kanskje de gjør oss en tjeneste på et punkt. De etablerte. Når de indirekte jobber for Nordmørslista. Og det er at vi står fritt til å velge hvem vi vil skal representere oss. Velger vi riktig eller velger vi naivt basert på tradisjon, basert på valgflesk, basert på tomme løfter.

For hvem går til valg på å berge sykehuset, hvem går til valg på at vi skal hjem til Trøndelag, hvem går til valg på en ny kompetansebringende høyskole, hvem går til valg på gode lokale samferdselsløsninger og hvem går til valg på at også Nordmøre skal få ta del i en så selvfølgelig ting, som en rettferdig del av kaken?

Jo det skal jeg fortelle, det kortreiste alternativet som står for alt det jeg ramset opp, det er Nordmørslista og Steinar Wiik Sørvik. I det herrens år 2017, et skjebneår og ikke minst skjebnevalg. Og jeg håper, når dere sitter der om 30 år og skal forklare hva som skjedde og blir spurt; hva stemte du på da? Jeg håper så inderlig vel at svaret ikke blir noe sånt som at du skjønner jeg ble lurt av dem som ga oss fagre løfter men allikevel bondefanget oss trill rundt.

Så min klare oppfordring er; stem riktig, stem lokalt, godt valg og stem Nordmørslista.