Smøla kommune legger nå ut på høring forslag på nye og justerte navn på steder, veier og øyer i Smøla kommune.
For noen stedsnavn har kommunes navneutvalg valgt å ikke følge anbefalingen fra språkrådets navnekonsulent. I og med at disse navnevalgene kan bli gjenstand for prøving med fastsetting av rett skrivemåte for stedsnavn hos kartverket, følger det en redegjørelse for på hvilket grunnlag navneutvalget har kommet frem til sin anbefaling.
Høringsfristen har kommunen satt til 1. januar 2017.
Her er navneutvalget på Smøla sin begrunnelse for ønsket skrivemåte:
Rosvol
Språkrådets anbefaling: Rossvoll
Ross kommer av gammelnorsk Hross som også er opphavet til engelskspråklige Horse. Ut fra denne opplysningen slår rettskrivingsnormen av 1917 inn med overgang fra enkel s til dobbel s.
Gamle kart benytter imidlertid hovedsakelig Rostvold og siden Rosvoll. Lokalhistorisk kilde forteller at stedsnavn stammer fra vikingtida/norrøn tid. At det har vært et sted for å slå seg til ro og slå rast altså en rasteplass. Dette oppfattes som den mest plausible forklaring på opprinnelsen til stedsnavnet.
Rosvoll er vanlig brukt i familienavn og veiskilting langs fylkesveien. Kilden til informasjon om stedsnavnets opprinnelige mening hevder at dette var oppe når veivesenet foretok veiskilting for området. Det er lite trolig at kartverket hadde denne informasjonen tilgjengelig når de navnsatte til Rossvoll.
Navneutvalget er av den oppfatning at Rosvoll er en innarbeidet form på smøla og viktig å opprettholde. Nedarvet uttalemåte er Rosvoll, og dette er ønskelig at blir videreført. En er også av den oppfatning at Rossvoll trolig er en feilslutning rundt stedsnavnets opprinnelige betydning.
Nelvika
Språkrådets anbefaling: Nerdvika
Nelvik og Nælvik er å finne i eldre kart. For stedsnavnet gjelder at Nelvika er godkjent, men ikke anbefalt. Nerdvika er den godkjente og anbefalte skrivemåten. Det er gjort flere vedtak på navn i området. For å endre allerede vedtatte navn så kreves det fremlagt ny informasjon slik at ny navnesak kan reises.
Utalemåten er nedarvet og entydig. Når det gjelder Nelvik eller Nælvik har navneutvalget falt ned på Nelvik da dette er den skrivemåten som er innarbeidet lokalt på Smøla og en anser dette som viktig å bevare. Navnet har vært brukt langt tilbake i tid og et viktig kulturminne å bevare.
Lervika
Språkrådets anbefaling: Leirvika
Det har vært navnesak hvor Leirvik ble avslått og Leirvika ble vedtatt. Det har ikke vært oppe sak om Lervika. Lervika er innarbeidet form lokalt. Bruket har navnet Lerviken og etternavnet Lervik strekker seg tilbake til 1600-tallet. Det er flere tilfeller i Norge på bruk av Lervika som er godkjent og anbefalt i SSR. Navnet er et viktig kulturminne å bevare.
Einesveien
Språkrådets anbefaling: Einnesveien
Ønsket skrivemåte er Eineset. Automatisk godkjente stedsnavn i området er blant annet Einesvågen og Einesvarden. Fra gammelt av var det naturlig å ta navnet dit man flyttet. Familienavnet er Eines. Opprinnelsen til navnet er ikke avklart. En hypotese er at einer og nes skal gi navnet Einnes, men det finnes også landskapsformer som eid som kan gi opphav til navnet Eines. Navneutvalget legger vekt på den skrivemåte som stedet er kjent for lokalt og i lokal uttale. Navnene i området er automatisk godkjente navn. Ventelig vil det følge navnesak uansett for å få en entydig skrivemåte i området og vedtatt rett skrivemåte for alle stedsnavnene som kommer av Eines.
Kallejelet
Språkrådets anbefaling: Kallegjerdet
Veiholmen er kjent for å være det største levende fiskevær, og er av stor verdi for Smøla som attraksjon. Det er derfor ønskelig, og svært viktig for lokalbefolkningen, å beholde særpreget ved å benytte lokale navn i adresseringen.
Lokale personer hevder ordet -jel ikke har sammenheng med gjerde, men et område. Hele Veiholmen er inndelt i flere -jel. Språkrådets veileder for navnsetting av gater og veier oppfordrer til bruken av lokale stedsnavn og tradisjonelt ordtilfang. Kallejelet tilfredsstiller de formål som Språkrådet prinsippfester for navnsetting. Stedsnavnet Kallejelet er ikke registrert i Sentralt Stedsnavnregister.
Navneutvalget er av den oppfatning at det er åpning for å bruke lokalt innarbeidet form og at bruken av Kallejelet er med på å underbygge det unike med Veiholmen som et levende tradisjonsbærende fiskevær. Det er knyttet sterk lokal interesse for at nedarvet uttale også gjenspeiles i gateadresse.
Hauan
Språkrådets anbefaling: Haugan, evt. Haugaveien
Hauan er et innarbeidet navn for både gården og området som veiparsellen betjener. Navneutvalget er av den oppfatning at det er åpning for å bruke lokalt innarbeidet navn og at det også finnes andre eksempler i Norge hvor man har stadfestet navn med denne skrivemåten.
Vardeveien
Språkrådets anbefaling: Vardveien
Navneutvalget er av den oppfatning at Vardeveien er en navngivning som er lokalt forankret.
Vikanveien
Språkrådets anbefaling: Vikaveien
Vikan er godkjent og anbefalt skrivemåte. Dette er også den innarbeidede formen på Smøla med bestemt form. Navneutvalget er av den oppfatning at bestemt for også brukes i veinavnet for parsellen i området.
Vorpaveien
Språkrådets anbefaling: Vorpveien
Vorpa er en halvøy som veien fører frem til. I tråd med retningslinjene for veiadressering anbefales Vorpaveien.
Kyrhaug fyr
Språkrådets anbefaling: Ringholmen
Kyrhaug fyr ligger på Ringholmen utenfor Kyrhaug. Navneutvalget er av den oppfatning av at Kyrhaug Fyr er navnet som best beskriver stedet når man skal tilskrive en adresse. Navneutvalget mener det både er kulturhistorisk viktig å få frem at det er snakk om et fyr, at det har et navn og at det er fyret med dets navn som er gjenkjennelig. Ringholmen på den andre side ansees som et lite egnet navn da det både er et mye gjenbrukt navn langs kysten og lite gjenkjennelig med tanke på Kyrhaug fyr.
Monsøya
Språkrådets anbefaling: Mongsøya
Både Monsøya og Mongsøya er godkjente og anbefalte skrivemåter. Lokalt brukes Monsøya og navneutvalget er innstilt på å prioritere lokalt innarbeidede former. Familienavnet er Monsøy.
