Man er aldri så klok som når man er etterpåklok. Det ser jeg av debatten som går på sosiale media om sykehus, og om hvaenkelte hevder å vite hva Kristiansund Arbeiderparti mener om det.
Jeg må gå tilbake noen år for å forklare Kristiansund AP, og opptakten til vedtak om et fellessykehus, og jeg har inntrykk av at det med jevne mellomrom kan være nyttig å repetere litt. Lesere som har dette på stell får bære over med meg, men det er nødvendig for å gi en så god innsikt som mulig. Kilder er bl.a Arild Myhres sykehusblogg
I 2003 ble det for Helse Nordmøre og Romsdal lagt frem en utredning fra det private konsulentselskapet Medivi som konkluderer med at det mest økonomiske for denne helseregionen var å ha ett sykehus. Økonomien er dårlig i helseforetaket, og underskuddene store – i første tertial anslår man et underskudd på nærmere 500 mill kr for 2003, og HFet har fått pålegg fra eier om å levere et budsjett for 2004 i balanse. Hele 6 eieroppnevnte styremedlemmer ble i juni 2003 skiftet ut pga samarbeidsproblemer og uenighet internt i styret. Funksjoner i Kristiansund sykehus forsvinner, og havner i Molde
Forslaget om å bygge et nytt sykehus i Molde – for Romsdals befolkning, kom fra foretaksdirektør Heggemsne
De økonomiske forutsetningene for bygging av nytt sykehus i Molde er ikke tilstede – finansiering av bygging var underlagt de samme krav da, som nå. Her måtte penger hentes inn for å få nok penger til nytt sykehus, og i 2010 kommer det på nytt vedtak om å legge ned føde – og akutt funksjonen ved Ksu sykehus, og flytte dette til Molde – kjent som Vikaneset-vedtaket. Det var dette vedtaket som gjorde at tanken om et fellessykehus ble gjort til et reelt alternativ for politikerne på Nordmøre. Hvis det som etter alle solemerker så ut til å bli et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal uansett skulle bli en realitet, måtte vi på Nordmøre være delaktige i denne prosessen, og ikke se på at bit for bit av sykehuset vårt forsvant. Samtlige 11 ordførere på Nordmøre sendte et brev til Helseminister Strøm-Erichsen fra Arbeiderpartiet, der de ba henne utrede et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Hun ba foretaket legge vedtaket om flytting av føde og akutt i bero. Likeledes ble planene om nye Molde sykehus stanset.
Kristiansund Arbeiderparti sender forslag til Landsmøtet 1 2011 om å fjerne foretaksmodellen
I 2012 blir Helseforetaket Nordmøre og Romsdal samlet i Møre og Romsdal helseforetak, og Astrid Eidsvik blir direktør for den nye enheten.
I 2012 kommer vedtaket om å bygge et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal, og Astrid Eidsvik leder prosessen. Tilliten til at dette gjøres på en skikkelig måte skapes av Eidsvik gjennom åpne og inkluderende prosesser. Stedsalternativer blir drøftet, og det landes på de bynære alternativene Hjelset nær Molde vs Storbakken nær Kristiansund.
I tiden fra vedtak om fellessykehus er gjort, jobbes det iherdig fra politikere, næringsliv og fagbevegelse med argumentasjon og påvirkning for å få fellessykehuset plassert på Storbakken. Beredskap for Norskehavet blir sterkt argumentert, og at et naturlig midtpunkt for sykehustilbud mellom aksen Åse sykehus og St.Olavs hospital ville tilsi at Storbakken ville være mest hensiktsmessig.
I 2013 skiftes Stoltenberg-regjeringen ut med Høyre/Frp regjeringen
I 2014 kaster Eidsvik kortene og trekker seg en uke før stedsvalget skal offentliggjøres. Kristiansund arbeider for å få prosessen utsatt til alle fakta er på bordet, men snakker til døve ører – vi har ikke våre folk i regjering, og det merkes. Stedsvalget ble som kjent på Hjelset – Astrid Eidsvik hadde innstilling på Storbakken. Videre forløp kjenner vel de fleste. Nå er vi i prosessen med ankesak, som avgjøres til sommeren
Så endelig til kjernen i mitt innlegg; Det påstås at Kristiansund Arbeiderparti har gitt opp sykehuset på Nordmøre. Dette basert på tolkning av et intervju i TK gitt av nestleder i Kristiansund AP, Arne Grødahl som uttaler seg om fokusområder i valgkampen etter ei uke på Landsmøte i Arbeiderpartiet. Tolkningen er gjort av Steinar Wiik Sørvik fra Nordmørslisten.
Jeg kan betrygge befolkningen om at Kristiansund AP jobber hardt for sykehustilbudet vårt, og det har vi gjort i alle de år på alle nivå i det politiske systemet. Historien jeg har prøvd å sammenfatte i innlegget mitt over, mener jeg viser noe av dette arbeidet som er gjort, og hvilken politisk innflytelse vi har hatt og har hos våre egne.
Det vi er opptatte av i dag er å sikre helsetilbudet vi har ved vårt lokalsykehus. Barneavdelingen i særdeleshet. Parallelt går også prosessen i helseforetaket om innhold i et evtfellessykehus. Her er vi nødt til å engasjere oss enda mer, slik at vi sikrer at dette sykehuset- gitt at det blir bygd, inneholder de helsetjenester og funksjoner vi ble forespeilet. Her maner vi til samarbeid med Romsdal. Vi er også opptatt av økonomien i sykehuset. Den er ikke på stell, og vi frykter for konsekvensene dette kan få for tjenestetilbudet. Dette følger vi nøye med på nå fremover.
Så over til Arne Grødahl;
Jeg synes i særdeleshet at den innsatsen Arne Grødahl har lagt ned som initiativtaker til innsamlingsaksjonen som bl.a har bidratt til finansiering av rettsak, sier mye om hans oppriktige engasjement for sykehuset vårt. Han har vært en ærlig og tydelig stemme på sosiale media – en stemme som har opplyst mange utenfor Kristiansund, Nordmøre og Møre og Romsdal. Den stemmen har vært med på å fortelle vår historie på en måte som gjør at folk oppfatter vår sak på en skikkelig måte – den har skapt forståelse av saken slik vi ønsker å bli forstått. Vi som bruker vår fritid på politikk på alle nivå, kjenner også til mulighetsrommene for hvordan vi får gjennomslag politisk, og vi vet hva som kan være krevende å få til. Det er dette Arne skriver om.
Hva som skjer etter at dommen har falt i Tingretten, uansett utfall, vet ingen, for dette har ingen gjort før oss.
