Det er dyrt å eie egen bolig i Kristiansund. Fra 2015 til 2017 har eiendomsskatten økt med 52 prosent i nordmørsbyen. Det er en prisvekst som overgår de fleste andre kommunene i landet.
Dette har resultert i en storm av klager til kommunen. Gjenganger i klagene er næringseiendommer som er taksert etter leieinntekter eller potensiell markedsverdi. Disse eiendommene har ikke hatt noen form for verdistigning se siste to-tre årene, snarere kanskje en nedgang. Men skatten har økt. Også private fortviler. En skriver til kommunen at takstgrunnlaget på huset deres er oppgitt til å være alt for høyt. Mens kommunen beregner grunnflaten i første etasje til å være 175 kvm, mener eierne at det korrekte er 124 kvm.
– Kommunen har nå økt skattegrunnlaget med 10%. Det finnes intet markedsmessig grunnlag for denne verdiøkningen. Eiendomsmarkedet i Kristiansund har ikke opplevd en prisøkning de siste årene. Tvert imot har prisene heller falt de siste årene. Kommunen er berettiget til å justere takstene for å korrigere skattegrunnlaget i forhold til utviklingen i eiendomsmarkedet. Det er da ikke legalt grunnlag for å justere takstene opp med 10% når det ikke har vært en slik prisstigning i markedet, skriver advokat Erik Rolfsen på vegne av en næringsklient til Kristiansund kommune.
Usolidarisk
– Vi i Huseiernes landsforbund er prinsipielt mot eiendomsskatt, sier advokat Eivind Sylthe til KSU 24/7. – Dette er en usolidarisk bruttoskatt som slår svært vilkårlig ut. På de fleste andre skatter i Norge, regnes dette ut i fra netto fortjeneste. Det gjør ikke eiendomsskatten.
Sylthe gir oss en visualisering. En eldre kvinne har blitt alene og har arvets parets felles bolig i et etablert boligfelt, kanskje med potensiell høy salgsverdi. Problemet er at kvinnen er pensjonist, og i den nedre delen av skalaen for pensjonsutbetalinger. Like fullt må denne kvinnen betale en eiendomsskatt på 4,7 promille av skattetakst, og det kan være nok til at økonomien ikke strekker til.
Bruttoskatt
– Eiendomsskatten tar ikke hensyn til hva du har å rutte med i det daglige, sier Sylthe. Når du betaler alle andre former for skatt, er dette basert på inntjening. Derfor mener vi denne formen for beskatning er svært usolidarisk. Dessuten er det nå slik at vi har hatt noen dårlige år og folk har mistet jobbene. Det å få et såpass stort hopp i eiendomsskatt vil føles som en solid ekstrabelastning.
I tråd med vedtak
– Eiendomsskatten har økt respektabelt de siste par årene, sier revisor John A. Ødegård til KSU 24/7. – Fra 2016 til 2017 ble det foretatt en såkalt kontorjustering av takstene på 10 prosent i forhold til den verdien som ble fastsatt ved den siste almenne omtakseringen, og i tillegg ble skattesatsen øket med 0,5 promille, fra 4,2 til 4,7. Dette innebærer en økning i skatten fra 2016 til 2017 på i overkant av 22 prosent.
– Det samme skjedde i 2016 også. Da ble takstene kontorjustert med 10 prosent, og skattesatsen øket til 4,2 promille. Hvis vi legger eksemplet sine tall til grunn var skatteøkningen fra 2015 til 2016 på 24,9 prosent, så satsøkningen må ha vært større en 0,5 promille, muligens 0,6. Fra 2015 til 2017 har eksemplet, og resten av byens befolkning, hatt en økning av eiendomsskatten på 52,44 prosent, sier Ødegård.
Eksemplet som KSU 24/7 har lagt til grunn, er fire helt tilfeldige privatboliger i Kristiansund.
