Av: Helge Kruse, listekandidat for AP i Kristiansund
Kommunevalgkampen 2019 er på oppløpssiden, og alle de politiske partiene kvesser sine argumenter for å tiltrekke seg flest mulig velgere. Lokalt mobiliserer partiene med stands og husbesøk, og politiske diskusjoner foregår vel i de fleste hjem.
Mye av den politiske propagandaen kommer til oss gjennom media der TV og radio spiller en stor rolle for hva som skal være på dagsorden.
Rikspolitikerne krangler om bompenger og veier, klima og innvandring, mens lokalt er folk flest opptatt av trygghet for barn og eldre, sykehjemsplasser og arbeidsplasser. Flere kommuner sliter med å få budsjettene til å henge sammen, og slites mellom å dekke lovpålagte oppgaver samtidig som de gjerne vil gjøre det beste for sine innbyggere slik at de skal trives og utvikle seg på lik linje med de større byene og sentra.
Jeg har vært med lenge i lokalpolitikken, og framgang og kriser har ridd denne byen og distriktet med jevne mellomrom. Hver gang har vi kommet oss opp av grøfta, og vi har skapt optimisme og framgang ved å stå sammen og jobbe for det vi tror er best for våre innbyggere.
I likhet med russens feiringer og klimaet, som mange mener blir villere og våtere for hvert år, er det mange som mener at den politiske kranglingen også blir verre for hvert valg.
Riksmedia legger opp til at tema og taletid gjør politikerne desperate etter å få inn sine poeng, og de er ikke alltid like opptatt av å besvare det det blir spurt om.
Lokale lister og særinteresser har alltid satt sitt preg på politikken, og mange synes det er enklere å forholde seg til disse partiene enn til de partiene som også må stå til ansvar for helheten og sammenhengen mellom politikk og levekår, uansett hvor en bor.
Sosiale media har i flere år spilt en rolle både ved valg og i politikken generelt.
Folk flest kan kommentere og utdype sine meninger, og de kan vise sympatier og antipatier både med politikk og politikere.
Stort sett har dette vært til det beste for demokratiet og meningsutvekslingene, men det har også ført til et hardere klima og en mindre restriktiv holdning til hva som bør komme på trykk som politisk ytring. Personhets og mobbing av politikere er nærmest blitt en folkesport, og står i grell kontrast til det arbeidet som legges ned for å hindre at barn og unge faller utenfor på grunn av mobbing og utenforskap.
Så er alle politiske valg, og kanskje spesielt lokalvalg et valg på personer og mennesker som vi har tiltro til eller liker i vårt nærmiljø.
Sympatier og antipatier går hånd i hånd, og det er på en måte enklere å ta stilling til mennesker enn til politikk.
Jeg møter mange velgere når jeg ferdes rundt omkring i byen, og da er det ofte vi kommer i politiske diskusjoner. Kommunens økonomiske situasjon og prioriteringer blir ofte tema, og som regel dreier det seg om situasjonen for våre eldre.
Diskusjonen bærer ofte preg av at vi alle kjenner noen eller har noen vi er glad i som ikke får den hjelpen og støtten de har krav og behov på. Kommunen svikter sine aller svakeste til fordel for kulturhus og andre kostbare investeringer som gjør at vi ikke har penger til å hjelpe våre svakeste.
Ofte er omkvedet at våre politikere ikke er flinke nok til snakke vår sak opp mot sentrale styresmakter, og vi taper kampen mot sunnmøringene og romsdalingene på grunn av at våre politikere ikke står nok på for våre saker.
Viktigheten av å stå fram og stå på sine meninger så vi da vår ordfører marsjerte ut av styremøte i helseforetaket på Sunnmøre med et haleheng av journalister etter seg.
Aldri har vel Kjell fått så mange støtteerklæringer og så mye tv tid som ved den anledningen, og aldri har vi stått sterkere sammen, hele Nordmøre, som etter den seansen.
Kjell får ofte kritikk for at han ikke synes godt nok og at han er for anonym. Politikk er imidlertid så mye mere enn slike dager der en kommer i fokus på grunn av andre sine gjøren og laden.
Også i politikken er det hverdager det er flest av. De dagene en må gjøre nødvendige ting for at byen skal styres på en god måte, selv om det ikke får like mye oppmerksomhet som møtet i Ålesund.
Jeg mener Kjell er den beste ordførerkandidaten vi har ved dette valget, uansett parti.
Han har vist at han behersker store og små saker på en innsiktsfull og fornuftig måte, og han har samlet Nordmøre og ordførerne slik at de står mere samlet enn på svært lang tid.
Kjell er nok ikke av de som stikker seg mest fram over alt, men han har meninger og holdninger som vi trenger, og han har en meget sterk evne til å samle politiske kollegaer til beste for byen og vår nabokommuner.
Stem på Arbeiderpartiet, og stem på Kjell.
Godt valg!
