Av: Ralph Herter
Da det kokte som verst i oljebransjen, la si rundt 2009, ble det gitt sterke signaler til Kristiansund Kommune om at det kommer til å bli behov for mer, og helst sjønære næringsarealer for å kunne svare til den forventede veksten i næringen.
Noen sentrale politiske aktører, spesielt de med tilknytning til olje- og energiutvalget, satte derfor i gang med å utrede hvor en eventuelt kunne lokalisere et større areal til dette. Blikket gikk først mot Husøya/Fugleøya som virket mest egnet til å utvide oljevirksomhetens aktivitet. Men her var det hindringer fra før, bla. et naturreservat, og troen på en omregulering var liten. Blikket rettet seg så vestover mot Bolgneset. Her stod det ingenting – ingen brygge, ingen næringsvirksomhet eller annet som en måtte ta hensyn til. Bortsett fra et særdeles rikt naturmangfold, spesielt under vannflaten, men også over. Se kommunens arealplanstrategi. Men dette var ikke vernet.
Det er forbudt å bygge i 100m strandsone i Norge. Men med gode argumenter kan kommunen omregulere selv de mest verdifulle strandlinjer til næringsareal. For eksempel ved behov for tilgang til sjøen – slik en forventer at oljenæringen må ha – og å sikre arbeidsplasser.
Men så falt oljeprisen. Og selv den siste klimaskeptiker måtte innse at oljeutvinningen ville gå tilbake. Utvinningen begynte å gå ned i 2012. Averøya åpnet et stort, lunt, sjønært areal og behovet for mer areal i Kristiansund falt dermed bort.
Men nå hadde man jo alt kommet i gang med å omregulere et svært stort område på Bolgneset. Det hadde også blitt til et kommunalt eid aksjeselskap med en leder som skulle betales i forhold til hvor mange millioner kubikkmeter (!) stein han klarte å få sprengt ut ila den planlagte byggeperioden på 10-15 år.
Hva nå? Og hva skulle komme etter oljen for Kristiansund?
Regjeringens strateger utnevnte havnæring som et satsningsområde og skapte håp og forventninger hos dem som ville satse.
Det må ha vært da, at Bolgneset Utvikling AS endret sine planer og begynte å snakke om et «havteknologisenter». En nærmere beskrivelse av planen var og er man fortsatt ikke i stand til å gi. Derfor så man seg litt rundt og fant ut at det allerede forelå igangsatte planer for et slikt senter i Midt-Norge i regi av Sintef. »Ocean Space Center» – OSC, er en utvidelse av en eksisterende omfattende fagklynge innen marin forskning og utvikling av ny teknologi med tilknytning til etablerte, sterke fagmiljøer. OSC skal utvikles i byene Trondheim og Ålesund. I tillegg skal det plasseres mindre enheter til praktisk utprøving på Frøya og Hitra. OSC har fått status som statlig satsingsprosjekt og det ble i fjor bevilget 55 millioner statlige kroner for å sikre rask realisering.
Kristiansund er IKKE en del av planene. Dette er svært beklagelig, men skyldes kanskje at Kristiansund i 2009 – da framsynte miljøer i Trondheim og Ålesund jobbet med å planlegge OSC – ikke hadde et utvalg for næring og omstilling, men bare et olje- og energiutvalg med tette bånd til oljeindustrien. Ingen i styret for Bolgneset utvikling AS synes å ha relevant utdanning eller kontakter innen havteknologiforskning, som ellers sannsynligvis stort sett foregår i universitetsmiljøer. Derimot sitter tre medlemmer også i olje- og energiutvalget.
I tillegg viste rapportene at Bolgneset ikke egner seg særlig til skipsanlegg. De som bor på innlandet og ser mot sør vet, at bølgene slår høyt mot holmene der ute og vinden kommer rett Ifra havet. Litt som på Klubba. Det er faktisk en grunn til at det ikke er noen bygninger i strandsonen fra gammelt av.
Rapportene stilte spesifikke krav til det som eventuelt skulle bygges, bl.a. at bygningene måtte plasseres langt bak kaikanten, måtte kunne tåle vann og sprut på de nedre etasjer, og at det måtte bygges «voll» eller mur langs kaikanten for å skjerme byggene bak» (se planprogram, side 23).
Slik ble det til at en måtte fylle ut til svært langt ut i sundet og omdefinere innholdet av det som skulle være et «havteknologisenter» til «i all hovedsak kontorer og laboratorier».
Nå vet vi fra undersøkelser at spesielt kunnskapsbedrifter vanligvis ønsker seg nærhet til bysenter og ikke minst flyplass. Ingen av disse ønskene passer med Bolgneset, men passer bedre med en rekke andre allerede utviklete og ledige næringsarealer.
Og så skjedde det en stor feil:
Istedenfor å stoppe der, så fortsatte man, selv om arealet:
slett ikke egner seg til virksomhet med behov for trygg tilgang til sjøen,
heller ikke egner seg for næringsbygg med kontorer og laboratorier,
at det ikke har attraktiv avstand fra sentrum og flyplass,
at ev. interessenter ikke vil oppfatte området som attraktiv,
at risikoen for at en ikke vil kunne fylle et så stort areal er betydelig
at realisering av et «havteknologisenter» ikke er i nærheten av å være realistisk, at det mot loven ødelegges i 100-meters strandsonen uten troverdige argumenter at området har stor betydning for naturmangfold og verdi for framtidige generasjoner og skulle heller bli omregulert til et naturvernområde.
Om dette er fordi man ikke vil innse at prosjektet overhodet ikke er greit, eller at det har gått svært mye prestisje og penger til rapporter og lønn, vites ikke. Men det har ført til at det nå har kommet så langt at bystyret skal ta stilling til et prosjekt der bare én ting er sikkert: Det vil irreversibelt ødelegge dyrebar natur som bl.a. har en egen torskestamme, et gyteområde for sild, en sjelden verdifull tareskog og flere truede fuglearter.
Alt annet står i det blå! Sannsynligheten for at vi til slutt vil stå igjen med et steinbrudd uten nytte, bortsett fra inntekter for et byggefirma, er svært stor. Den som tviler på min fremstilling bes om å ta seg en søndagstur til pilotveien og fiskeribasen.
Jeg vil be hvert eneste medlem i bystyret innstendig om å sette seg kritisk inn i planprogrammet og stoppe planene nå.
