Kristiansund Arbeiderparti reagerer kraftig på hvordan Helseforetaket i Møre og Romsdal systematisk river bort grunnlaget for likeverdige helsetjenester for befolkningen på Nordmøre. Vi sikter til siste tids signaler fra Helseforetakets adm.direktør Olav Lødemel som ønsker nedleggelse/flytting av protesekirurgi, barneavdeling, sterilsentral og nå stanse utbedring og tilpasninger av bygningsmassen i Kristiansund sykehus.
Foretaket er et underbruk av Helse Midt Norge som i den siste tiden har fått ram kritikk av Kontrollkomiteen på Stortinget med innføring av Helseplattformen. Et journalsystem som har kostet milliarder vi ikke har, og en beslutning som er fattet på sviktende kunnskapsgrunnlag der rapporten viser at det har vært betydelige svakheter med innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge og at Riksrevisjonen har konkludert med at planlegging, organisering og den regionale styring av prosjektet er sterkt kritikkverdig. I tillegg har selvsagt Helseforetaket også blitt rammet av rente – og kostnadsøkninger som resten av samfunnet.
Den økonomiske situasjonen i helseforetaket vi er en del av, rammer oss alle, men den rammer ikke likt og byrden fordeles ikke på noen måte rettferdig. De største konsekvensene ser det ut til at Nordmøres befolkning atter en gang må ta, med en stadig nedgradering av spesialisthelsetilbudet som skal være i Kristiansund etter 2025 og åpning av sykehuset på Hjelset.
Vi har en styringsgruppe som består av både kommune og spesialisthelsetjeneste som har jobbet med innholdet i SNR/DMS Kristiansund. I januar i år fikk bystyret en løypemelding fra denne arbeidsgruppen. Her ble det presentert at det som skulle være i Kristiansund var «Høyeste kvalitet og bredde i helsetjenesten, nasjonalt ledende på samhandling, innovasjon, forskning og utvikling» Partene som samarbeider for å få til dette er SNR Kristiansund (Sykehustjenester), Kristiansund kommune, Interkommunalt samarbeid (Nordmørskommunene) og private helseaktører.
Den listen over helsetjenester som er definert som sykehustjenester ble presentert og arbeidsgruppen sa i sin orientering at det var disse tjenestene man i planleggingen tok utgangspunkt i. Her var det bl.a opplistet Kirurgi/ortopedi, gynekologi, medisin, nevrologi, urologi, pediatri, øre/nese/hals, øye screening, hud, bildediagnostikk for å nevne noen.
Det vi opplever nå er at Lødemel går ut i avisa og driver ordkløveri om lovnader og faktiske vedtak som er fattet i forhold til det spesialisthelsetilbudet vi skal ha i sykehuskroppen i Kristiansund. Det mest graverende er at han nå også sår tvil om det i hele tatt skal legges til rette for et slikt tilbud der han antyder at det ikke skal investeres noe i sykehusbygget. Vi har ventet på en endelig avklaring av hvilket tilbud som til slutt skal være i sykehusbygget vårt. I Foretaksmøtet 21. oktober 2022 fikk helseforetaket en frist til 1.november 2023 til å få på plass en plan for innhold av spesialisthelstilbudet i Kristiansund. Helseforetaket har enda ikke levert på oppdraget.
Kristiansund skulle bli et utstillingsvindu for regjeringens ambisjoner om fremtidens helsetjenester der samhandling mellom kommunale – og spesialisthelsetjenester sammen med private helsetilbud skulle iverksettes og gi inspirasjon til resten av helse Norge.
Vi vet at vi får utfordringer med nok hoder og hender til oppgavene som står foran oss med færre barn som fødes og en større andel av befolkningen som blir eldre. Det vår egen statsminister i sitt innlegg på åpningen av campus kalte «Generasjonskontrakten under press» der vi blir færre i arbeidsfør alder i forhold til de som ikke er det. Den største utfordringen er altså ikke av vi vil mangle penger, men vi vil mangle folk med nødvendig kompetanse. Derfor har også helsestatsråden pålagt alle helseforetak å prioritere bl.a ansattes arbeidsmiljø og innovasjon i våre helsetjenester.
Dette er nettopp hva det ortopediske miljøet ved sykehuset i Kristiansund har svart ut gjennom sine doktorgrader og ikke minst prosjektet med protesekirurgi som poliklinisk tilbud som har blitt finansiert bla av en ekstraordinær millionbevilgning over statsbudsjettet i fjor. Dette blir nå torpedert på grunnlag av fagdirektør Erik Solligård antakelse om at ortopedisk avdeling, som er det tredje største fagmiljøet i landet, der seks av ti overleger har doktorgrad, ikke vil klare å etablere et godt nok dagtilbud for protesekirurgi. Det sås også tvil om fra foretaksledelsen, at døgntilbudet som Kristiansund kommune vil etablere for å ytterligere trygge pasienter som får utført dagkirurgi blir forsvarlig nok. Her har de vektlagt juridiske vurderinger. Det viktigste ser derfor ut til å avklare hvem som eventuelt skal få skylda hvis noe går galt med en pasient. I sum betyr altså at de som er satt til å styre våre helsetjenester lytter mer på advokater og egne antakelser enn på medisinskfaglig ekspertise og ROS analyser.
Med det utfordringsbildet står paradoksene i kø; hvordan helseforetaket forvalter arbeidsgiverrollen for ansatte ved Kristiansund sykehus. Som fagmiljøene ved sykehuset selv uttaler: Det skal mer til enn et brevark der foretaksledelsen ser for seg at det bare er å flytte et helt fagmiljø med kirurger, anestesi – og operasjonssykepleiere til Hjelset. Her mener vi det mangler en grunnleggende forståelse av viktige premisser for hvordan et godt fagmiljø bygges opp og utvikles. Det er også et paradoks at de som i dag er ansatte på sykehuset i Kristiansund, og som man etter sigende er avhengige av for å få det nye sykehuset på Hjelset til å fungere, ikke engang har fått klarlagt hverken turnus eller arbeidsvilkår når sykehuset om kort tid skal åpne. I tillegg signaliseres det nå at det kan bli oppsigelser av ansatte i en omstilling som kun har økonomiske argumenter. Er det slik helseforetaket driver rekruttering av kritisk arbeidskraft så gud hjelpe oss!
Summert opp oppfattes det som om Helse Møre og Romsdal: Tar beslutninger som ikke vurderes utfra faglighet ikke gir likeverdige helsetjenester til hele regionens befolkning. Behandler ansatte ved Kristiansund sykehus stemoderlig og ikke opptrer som en arbeidsgiver som har rekrutteringsutfordringer Kortslutter viktige helseinnovasjoner som ville skapt store positive ringvirkninger i hele helse Norge og derigjennom også kaster bort felleskapets ressurser.
Vi forstår godt at folk i Kristiansund og på Nordmøre blir sinte og frustrerte over et helseforetak som tydelig ikke jobber for likeverdige helsetjenester. Vi forstår også at denne frustrasjonen rettes mot det politiske nivå, og da spesielt mot Arbeiderpartiet som sitter med helsestatsråden i denne perioden. Lokalt i partiet er frustrasjonen like stor fordi vi ser at det som nå utspiller seg ikke styres nok politisk og vi mener det er flere sider ved måten vår helseregion styres på som burde fått enhver statsråd til å reagere. Vi har tydelig kommunisert dette i vår organisasjon.
Vi har i tillegg, helt siden 2010, brukt de kanaler vi har for å få endret styringsmodell for helsetjenestene våre. Dette har det ikke vært flertall for på Stortinget. Slik fungerer demokratiet, vi må ha et flertall for å gjøre endringer og det har vi ikke klart å få til hverken med AP/ SP i regjering eller Høyre/Frp/Venstre/Krf styrt regjering.
Lokalt har vi absolutt ikke toet våre hender som noen hevder, men bruker de virkemidlene vi rår over, og det kommer vi selvsagt til å fortsette med. Siste ordet er ikke sagt og endelig vedtak er ikke fattet i denne saken. Her er det derfor viktig at ikke bare AP, men alle parti lokalt kommuniserer med sine parti sentralt.
Berit Tønnesen – Gruppeleder Kristiansund AP
