Etter seansen med ekstraordinært styremøte i Helse Møre og Romsdal 31. mars kan en spørre seg om mange ting: Hvem representerer styret? Kjenner de til nasjonale målsettinger for helsepolitikken og i hvilken grad tar de innover seg at deres beslutninger skal bidra til å nå helsepolitiske mål. Sykehusstyrene skal forholde seg til både nasjonale føringer og oppdrag fra eier (statsråden).
Oppdraget gitt til Helse Midt Norge fra statsråden, som igjen gir oppdrag til underbruket Helse Møre og Romsdal var å se på muligheter for å videreføre protesekirurgi-prosjektet i Kristiansund. Er dette besvart?
I styremøtet 31. mars var direktøren tydelig på at vurderingen av «medisinsk forsvarlighet ligger fast» – og at økonomi var eneste tema. Likevel var to av de fire mulighetene som beskrives i saken, klart medisinskfaglige (bl.a. behov for akutte døgnsenger). Dermed blir faglige forhold ikke drøftet, men samtidig brukes de som begrunnelse.
I selve vurderingen av tiltaket har Lødemel lagt til grunn at behovet for akuttberedskap som kreves til å videreføre proteseoperasjonen i Kristiansund må ligge på et nivå som han mener utfordrer vedtaket om å samle akuttfunksjoner til Hjelset. Dette er da basert på et faglig premiss som er underbygd av en generell uttalelse fra en Professor Henrik Kehlet i København.
Er så dette premisset riktig? Er dette et prosjekt som trenger akuttdøgnsenger eller er det det man på fagspråket kaller elektiv kirurgi med en mye lavere beredskap? Jeg ser det slik at HMR har presentert et narrativ som konkluderer med at dette ikke er mulig, uten å utrede realistiske og faglig forankrede alternativer.
Når Roger Osen etterlyser faktagrunnlaget for bruken av professor Kehlets uttalelse, får han lite betryggende svar fra Lødemel: Lødemel visste ikke selv hva fagdirektør Solligaard har sagt eller gitt av grunnlagsmateriale til Kehlet – selv om Kehlets statement inngår i sak 28/25 brukes som et tilsynelatende viktig bevis for foretaksledelsen at det kreves akutt beredskap.
Spørsmålet en må stille er hvorfor er ikke resten av styremedlemmene opptatt av at det de får seg forelagt, er godt nok dokumentert? Å bruke en generell uttalelse som bevis for å hevde at det ikke er faglig forsvarlig å videreføre proteseoperasjoner i Kristiansund – uten å se hva eksperten faktisk har fått forelagt av informasjon, er som å ta sitater fra et avsnitt i en bok – uten å sjekke hele kapitlet de sto i. Dette er rett og slett ikke forsvarlig saksbehandling.
Hele saksgangen og beslutningen fra styret hviler på premisset om at det er «faglig uforsvarlig» å videreføre dette prosjektet i Kristiansund etter at sykehuset på Hjelset er åpnet.
For det ortopediske fagmiljøet i Kristiansund, som har utviklet et pilotprosjekt i tråd med nasjonale helsepolitiske ambisjoner om desentraliserte, smidige tilbud, er konklusjonen tung: Ledelsen har tilsynelatende ikke villet diskutere reelle løsningsmodeller, men heller argumentert for samling på Hjelset. De få som tok ordet utenom Roger Osen bekrefter dette gjennom sin argumentasjon om gevinstrealisering av å samle funksjoner på Hjelset.
Resultatet er åpenbart: Et fagmiljø som føler seg neglisjert og motarbeidet. Potensiell kompetanseflukt, når leger og spesialsykepleiere opplever å mangle støtte fra egen ledelse.
Større avstand mellom styret og lokalsykehuset, som for framtida er avhengig av tillit og rekruttering.
Helse Midt-Norge skal ta endelig stilling i neste styremøte. Men om HMN nøyer seg med HMRs argumentasjon, risikerer vi at statsrådens tydelige beskjed om «hvordan man kan lykkes i Kristiansund» reelt sett blir ignorert.
For befolkningen betyr det at et spennende pilotprosjekt, som kunne blitt et viktig supplement i det nye SNR, legges i skuffen. For helsepolitiske ambisjoner er dette en falitt.
Politisk er dette en test på om foretakssystemet faktisk lytter til politiske prioriteringer eller kjører sitt eget løp.
Styret og ledelsen i Helse Møre og Romsdal sier de har svart på bestillingen. I praksis har de ikke beskrevet hvordan pilotprosjektet kan videreføres, bare hvorfor det ikke bør fortsette. De fokuserer på økonomiske gevinster ved å legge alt til Hjelset, mens de roper «faglig uforsvarlighet» – uten å sette seg inn i de reelle forutsetningene for selektert dagkirurgi. Det er spesielt at ikke medisinskfaglig kompetanse, som finnes i styret, stiller spørsmålstegn ved dette. Faglig integritet er et viktig stikkord her.
Slik behandles dessverre både lokalt fagmiljø og statsrådens tydelige oppdrag på en måte som gjør at prosjektet i Kristiansund ikke har blitt reelt vurdert. Spørsmålene en må stille seg er om dette viser god forvaltningsskikk? Er det lojalt overfor eier og departement?
DMS/SNR Kristiansund er en integrert del av SNR Hjelset, og ikke et tillegg som stadig kan reduseres for å oppnå økonomiske gevinster.
Har Helse Møre og Romsdal svart på oppdraget? Nei.
Berit Tønnesen
Gruppeleder AP Kristiansund
