Stein Kristiansen holdt appell ved Karl Aandahls, Helmer Madsens og ukjente soldaters grav 1. mai 2025.
Ha sa følgende:
Vi har et vakkert gravsted ut mot storhavet, hvor et bysamfunn har funnet en fredfull plass for sine aner.
Vi skal ha respekt for våre aner, for deres innsats og drømmer, når de brukte det de hadde av krefter
for å bygge det bysamfunnet vi lever i.
Vi kan være trygge på at det de hadde fremst i sine tanker var å gjøre en innsats for sine, for hus og heim, og for at alle skulle få vokse opp i fred og frihet.
Det er disse tankene som også er de grunnleggende tankene for vanlige mennesker overalt på vår klode.
Det er ikke nedfelt i våre gener at vi skal kle oss i uniformer, bære våpen og reise omkring i verden med stridsvogner og jagerfly for å utslette andre mennesker.
Andre folk og folkeslag har heller ikke militarisme og krig i sine gener.
Vi er alle av samme ætt, vi er søstre og brødre av vår jord.
I vår samtid er virkeligheten slik at vår hverdag og jord utarmes av krigsretorikk i media og militær opprustning i en størrelsesorden vi aldri har sett i verdenshistorien. Et av vår tids største bedrag spiller seg ut når parolen i nesten alle offisielle sammenhenger lyder:
«OPPRUSTNING OG VÅPEN GIR FRED»
Vi er her i dag på arbeiderklassens internasjonale kampdag, for å hedre to soldater, som gav sitt liv i kampen mot fascismen under 2.verdenskrig. Deres drømmer ble knust og vi får aldri vite deres siste tanker når de møtte døden. Mødre, fedre og søsken får aldri dele en hverdag med dem.
De ble fratatt retten til livet og retten til å bygge en hverdag i arbeid, fred og frihet.
Ingen nasjon eller folk har noen gevinst av å la sine fedre, mødre og barn dø i en skyttergrav, verken retorisk eller bokstavelig.
Vi skal også hedre Karl Aandahl og Helmer Madsen for deres innsats i politisk organisering og kampen mot økonomisk og sosial undertrykking.
Karl Aandahl var aktiv kommunist gjennom hele sitt politiske liv, som medlem av Norges kommunistiske parti.
Helmer Madsen var også aktiv kommunist, men ble i siste del av sitt liv stående som uavhengig fra politiske partier.
Begge gjorde sine bevisste valg ved å velge kampen for småfolks rettigheter og deres sosiale kår, og for sin overbevisning, uredd og uten å la tanken om sosiale konsekvenser for seg selv.
Vårt lokalsamfunn ble rikere og bedre av den innsatsen Karl og Helmer bidro med i sitt virke.
Vi hedrer på 1.mai ukjente soldaters og Karl og Helmers ved å legge ned kranser på deres graver.
Takk for innsatsen kamerater!!
En takk til alle våre aner som har sitt hvilested på vårt vakre gravsted!
Jeg velger å avslutte appellen med diktet «De beste» av Nordahl Grieg:
DE BESTE
Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.De levende styrer verden;
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nokk med å dø.Slik hedrer vi dem, med avmakt,
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var –
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem til far.De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.
