I Averøy, som i alle andre kommuner, har vi svart ut kommunereformen ut fra de forutsetningene stortinget ga oss. Vi har arrangert folkemøter, innhentet rapporter, gjennomført brukerundersøkelse, underskrevet intensjonsavtaler både nordover og sørover, og endte til slutt opp med 3 alternativer som innbyggerne fikk stemme over. Og innbyggerne fulgte opp. Svarprosenten var god. Og resultatet av folkeavstemningen ble at de ønsket å fortsette som egen kommune. Et enstemmig kommunestyre, fattet så vedtak om at Averøy skulle bestå. Så det har blitt brukt uendelig mye tid og ressurser på reformen, ja, i perioder dominerte den hele hverdagen vår.
Så skal neste kapittel skrives. Fylkesmannen skal gi sin tilråding, det skjer 3. oktober. Og ut fra de signalene vi har fått, så er det svært sannsynlig at han tegner et annet kommunekart enn det kommunene har kommet frem til. Det står han selvfølgelig helt fritt til, selv om det er skuffende å høre. Så skal stortinget si sitt. Og det skal de gjøre, på bakgrunn av vedtaket fra kommunestyrene og tilrådingen fra fylkesmannen.
Blir befolkningen hørt?
Jeg håper at de lytter til folkets stemme. Ikke minst fordi innbyggerne har lagt ned et enormt engasjement i forhold til reformen. De har gjort det stortinget ba om, og fortjener å bli lyttet til. Det har med respekt å gjøre. For hva er vitsen med å invitere kommunene inn i reformen, hvis de likevel ikke skal lytte til det som blir sagt? Tvang bør ikke forekomme i denne sammenhengen. Det blir feil på alle mulige måter. Derfor er jeg så glad for at både Ap og Sp har gått ut og sagt at de vil reversere tvangsvedtak, dersom de kommer i regjering. Jeg håper flere partier vil tenke på samme måten, slik at vi aldri kommer i den situasjonen at tvang blir brukt.
Når historien skal skrives sommeren 2017, vet vi svaret. Og som den optimisten jeg er, så håper jeg at folkets stemme blir hørt.
Noe annet vil rett og slett ikke være et demokrati verdig.
