Hagefugltellingen 2026 er i gang

Hagefugltellingen gjennomføres hvert år over hele landet den siste helga i januar som i år er lørdag 24. og søndag 25. januar. Hvis den dagen ikke passer, er det også også mulig å velge en dag fra 17. januar til 1. februar.

Hagefugltellingen arrangeres av BirdLife Norge (tidligere Norsk Ornitologisk Forening). Dette er den største naturvernorganisasjonen i Norge med fokus på fugler. Tellingen er en del av et nordisk samarbeid, og tilsvarende tellinger skjer samtidig i Sverige, Danmark og Finland.

Åpningen for at man kan telle i dagene før og etter selve helgen, er spesielt myntet på at skoler og barnehager kan delta i ukedagene.

Slik deltar du i hagefugltelling

Tell fuglene du ser ved foringsplassen eller i hagen din. For hver art skal du rapportere det høyeste antall du har observert samtidig av den arten i perioden du teller. Lag en liste og sett tellestreker. Du bestemmer selv hvor lang tid du bruker, men en times tid bør være et minimum. Eksempel: Hvis du ser 3 kjøttmeiser kl. 10:00 og 5 kjøttmeiser kl. 12:00, skal du rapportere 5, ikke 8. Dette gjøres for å unngå at samme fugl telles flere ganger.Du trenger en brukerkonto på Fuglevennen.no/Miljolare.no for å legge inn observasjoner. Er usikker på om du har en konto allerede, kan du teste glemt passord. Har du ingen brukerkonto registrerer du deg her.Når du logger deg inn oppretter du først et område. Det er den plassen du har observert fuglene. Husk også å merke av denne plassen på kartet som kommer opp.Når du har registrert området vil skjemaet for registrering av hagefuglene komme opp. Velg artene og fyll ut de feltene som er der.Etter at du har valgt «registrer» vil du få spørsmål om du vil legge inn eventuelle bilder.

Hvorfor er dette viktig for naturvern?

Selv om det kan virke som en enkel hobbyaktivitet, fungerer Hagefugltellingen som en viktig temperaturmåler for fuglebestandene våre.

Langsiktige trender

Når vi sammenligner data år for år, kan vi se tydelige trender. Vi har for eksempel sett at grønnfinken har hatt en dramatisk tilbakegang på grunn av sykdom (gul knop), mens pilfinken har økt i antall og spredt seg nordover. Sykdommen har rammet grønnfinken hardt, og bestanden har gått ned i flere år, delvis på grunn av masseutbrudd på fôringsplasser.

«Gul knop» hos grønnfink er en alvorlig halsbetennelsessykdom forårsaket av parasitten Trichomonas gallinae, som blokkerer spiserøret, fører til sult og tørst, og ofte resulterer i døden ved fuglebrettet. Symptomene inkluderer oppblåst fjærdrakt, sløvhet og problemer med å spise/drikke. Sykdommen, som også rammer andre finkefugler, smitter via fôringsplasser og krever at man stenger brettet i noen uker for å hindre spredning.

Klimaendringer

Tellingen avslører hvordan klimaendringer påvirker fuglene. Arter som tidligere trakk sørover, som svarttrost og rødstrupe, velger nå oftere å overvintre i Norge på grunn av mildere vintre.

Bevisstgjøring

Arrangementet skaper engasjement. Når folk bryr seg om fuglene i hagen, øker sjansen for at de også bryr seg om naturvern generelt, som bevaring av skog, insektsliv og naturareal.

Er det ekte vitenskap?

Innen forskning kalles dette for Citizen Science (folkeforskning). Det skiller seg fra tradisjonell vitenskap på et par områder, men har likevel stor verdi. Eventuelle svakheter går på at det ikke er en kontrollert vitenskapelig studie. Noen deltakere er eksperter, andre er nybegynnere som kanskje forveksler en granmeis med en løvmeis. Noen mater med dyre frøblandinger, andre med brødsmuler. Innsatsen (hvor lenge man ser ut av vinduet) varierer også.

Styrken ligger i mengden data. Selv om én enkelt observasjon kan være feil, vil gjennomsnittet av titusenvis av rapporter gi et svært nøyaktig bilde av trender.

Forskere har ikke ressurser til å stå i 10 000 hager samtidig. Det har befolkningen.

Dataene brukes faktisk av forskere for å validere modeller om utbredelse og bestandsendringer. Det gir et «her og nå»-bilde som er umulig å oppdrive på andre måter.

Hagefugltellingen er kanskje ikke et kirurgisk presist instrument, men det er et kraftig flomlys som lyser opp tilstanden til vinterfuglene våre. Ved å delta i 2026 bidrar du med en viktig brikke i det store puslespillet om norsk natur.

Du kan lese mer om de vanligste fugleartene som kan gjeste hagen i denne artikkelen fra ksu.no.