Gjenskape suksess – umulig?

«Ingen kan gjenta den norske oljesuksessen. Ikke en gang vi selv.»

Det skriver Einar Lie i Aftenposten, som er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo. Han mener suksessen skyldes at Norge bygget opp et stort, internasjonalt orientert oljeselskap og en omfattende leverandør- og supply-industri. Den norske stat tar en større andel av inntektene fra petroleumsvirksomhet enn de fleste andre land, og det norske oljefondet på åtte tusen milliarder kroner er overlegent det største av alle statlige fond.

Så noe riktig må vi ha gjort i Norge siden Ekofisk ble oppdaget i 1969. Det andre storprodusenter mangler, er en egen leverandørindustri og et oljefond med den størrelsen som vi har – takket være nasjonal kontroll.

Teknologisk er Norge en vinner med subsea teknologi, rørtransport over lange distanser og enorme plattformer som feltsentra. Norsk industri behersker alle tunge disipliner.

Det er mye dyktighet som ligger bak denne enorme økonomiske suksessen. I forrige uke var det en rekke hendelser som fører til stor ettertanke:

•  Maria-feltet utenfor Kristiansund blir boret i rekordtempo. Wintershall er en fornyer.
•  Terje Søviknes besøkte Kristiansund. Han slo an en ekstrem offensiv holdning til mer aktivitet.

•  Konsernsjef Eldar Sætre i Statoil la frem et regnskap som var bedre enn året før, for første gang på 11 forsøk.
•  Petroleumstilsynet skal granskes av Riksrevisjonen.
•  Seks omkomne etter ulykke på Korea-verftet som bygger plattformen Martin Linge (Total).
•  Røkke vil gi gave tilbake til samfunnet. Bygger forskningsskip for å samle inn plast i havet.

«Selfie» i Åsgard-hallen

Været slo til da Wintershall inviterte til besøk på oljeriggen «Deepsea Stavanger» som setter de første produksjonsbrønnene til Maria-feltet, som er et betydelig oljefelt inneklemt mellom Åsgard, Heidrun, Tyrihans og Kristin. Turen var en suksess for den nye tyske operatøren som er en debutant når det gjelder å ta et prosjekt fra funn til drift.

15,3 milliarder kroner investeres i et komplett havbunnssystem. Det kommer til å bli en meget god avkastning i prosjektet med en oljepris rundt 50 dollar fatet.

Terje Søviknes var med denne begivenheten for første gang i Kristiansund, og han bare måtte ta et selvportrett foran Åsgard subsea kompresjon i hallene i Statoils subseahaller. Noe sånt er verdt en «selfie». Det er sensasjonelt hvor mye olje som hentes opp med kompressorer nær brønnhodene.

Utstyret er funnet opp i Norge. Det har fungert helt perfekt siden åpningen for snart to år siden.

Oppturen har startet

Norsk sokkel er på vei oppover. Det skyldes alle prosjektene som samtidig er under utvikling (med oppstartsår):
Norskehavet: Maria (2018), Aasta Hansteen (2018), Trestakk (2019), Dvalin (2020), Njord/Bauge (2020).

Barentshavet: Johan Castberg (2022).

Nordsjøen: Ivar Aasen (2016), Gina Krog (2017), Martin Linge (2018), Johan Sverdrup (2019).

I første kvartal 2017 var produksjonen fra norsk sokkel den høyeste på fem år. Det satses hardere enn tidligere år, men det er en viss fare for at vedlikehold- og modifikasjonsbudsjettene er for lave.

Uansett gir det resultater. Statoil har en kraftig resultatforbedring etter de enorme tapene som er tatt i utlandet. Dette begynner nå å bli et tilbakelagt kapittel. Statoil satser sterkere hjemme.

Selskapet har tatt signalene om at det er best å levere hjemme. Også Kristiansunds næringsliv er avhengig av Statoils prestasjoner i Norskehavet. Uten et sterkt Statoil, blir det vanskeligere for alle.

Uansett er det imponerende at Statoil har greid å snu Njord-feltet fra en solnedgang til et nytt liv i 20 nye år. Slik kan det gjøres. Det minner mye om dristigheten som ble utført med Åsgard og Aasta Hansteen; samle seg om et feltsenter og bygge en landsby av andre felt i nærmeste omkrets.

Røkke gir bort forskningsskip

Rederen og industrimannen Kjell Inge Røkke overrasker stadig vekk. Nå sier han at han vil gi tilbake til samfunnet brorparten av det han har tjent. Et gedigent forskningsskip er første del av leveransen.

Skipet vil bli designet og bygget av Vard. Det skal ha egenskaper for å eksperimentere på måter å fange plast ut av havet og vil være teknologisk banebrytende. Skipet får en egen stor «moonpool» under skiper hvor miniubåter og andre undervannsfartøyer sendes ut fra, og slik er man ikke avhengig av bølgehøyde og været. Droner kan jobbe i luften, og om bord vil det være avansert utstyr med sonarer, strømmålere og trålredskap. Røkke vil selv ta med inn erfaring han har for båter som fisker krill.

Røkke sier: «En gang fisker, alltid fisker.» Men han har solgt seg ut av trålrederiet i Hammerfest (til Lerøy), og satser mer på verdikjeden innen petroleumsindustrien – og snart som søppelsamler i havet.

Tragedien ved Samsung-verftet

Skipsverfts-ulykken ved Samsung i Sør-Korea 1. mai har fått konsekvenser i ettertid. Det er innført byggeforbud på to rigger og to plattformer som Statoil har i produksjon. Det rammer de to riggene Askeladd og Askepott om snart er fullført og stigerør- og prosessplattformene til Johan Sverdrup.

Etter dødsulykken på Totals Martin Linge-prosjekt er arbeidene stanset. Kranen som veltet tok livet til seks arbeidere og skadet 25.

Sikkerheten på norsk sokkel er fortsatt et hett tema. Riksrevisjonen starter gransking av tilsynet i bransjen etter mange nesten-ulykker og graverende hendelser på både nye og gamle anlegg. Selv om mye negativt har hendt, har Petroleumstilsynet ikke anmeldt en eneste av sakene til politiet.

Torsdag 25. mai er det nytt møte i Opec i Wien. Det som skjer der, har stor betydning for oss. Så følg med.

Kronikk
Helge Hegerberg
rådgiver i olje og energi, Kristiansund kommune