Leserinnlegg fra Henning Van Duffel (Liberalistene)
Sæter Velforening, et bygdelag på Gossen i Aukra kommune, har uttrykt dyp bekymring overfor kommunens planer om å gi et stykke hav nord for øya til et oppdrettsanlegg.
Plassen har en del århundre vært kjent å være et fiskerikt område og holmene er eid av Sætringene. Foreningen har offentliggjort en del rause argumenter, som hovedsaklig handler om miljøhensyn. Jeg kommer ikke til å gå nærmere inn på beboernes begrunnelser, men jeg vil heller ønske å belyse en annen problematisk holdning som er vesentlig alvorligere, nemlig kommunestyrets bestemmelsesevne til å kunne si hva havet skal brukes til.
Det er noen som påstår at norsk havareal ikke kan eies. Det velger jeg å kontestere. I dag betraktes havet som del av det såkalte fellesskap og følger man denne tankegangen kan derfor kun et demokratisk representativt organ fatte vedtak. Likevel er holmene ikke kommunalt eid, og det påtenkte oppdrettet ligger jo midt i mellom. Det er min mening at også havet imellom burde vært eid av beboerne. Forurensningen og de spesielle ferdereglene (man får ikke bare kjøre båt nært inntil et oppdrettsanlegg) som sånne aktiviteter medfører kan jo direkte påvirke holmene med svært negative konsekvenser. Så hvor mye er eierskap over holmer verdt, når eierne ikke engang har full kontroll på det som skjer i områdene imellom?
Når velforeningen skaper presendes ved utøving av press for å kunne få kommunen til å si nei, kan jeg aldri tenke meg at problemet dermed er løst. Så lenge myndighetenes grenseløse makt står fjellstøtt, kan ingen utelukke at ei anna byd eller et annet fiskevær langs norskekysten blir konfrontert med samme situasjon. Når det var opp til Liberalistene så hadde vi gitt havet tilbake til folket som bor der. Det er bedre at private aktører forhandler direkte med beboerne om bevilgninger og det må være utelukkende beboerne som kan kreve en slags leie av havarealet, med unntak av alle som ønsker å bruke arealet for gjennomgang – omtrentlig som allmennslovens hensikt.
Dette er en sak som overstiger bydgeinteressene og lokalpolitikken. Dette er et spørsmål om hvor mye makt staten og kommunene skal ha. Når det såkalte fellesskap inneholder at borgerne ender opp med å ikke ha tillit til makthaverne óg omvendt, så må politikere sette kursen mot nedbygging av statlige oppgaver og mot mer ansvar som tildeles grunneierne. Jeg synes dette maktsproblemet er vesentligere enn spørsmål om bevilgning av ditt og datt. Når det kommer til stykket så vil jo folk ha frihet, eierskap og oversikt av det de eier.
