Fra røde flagg og folkehav til digitale paroler: 1. mai-feiring i Kristiansund

Arbeidernes frigjøringsdag ble høytidsdag og offentlig fridag i 1947. I etterkrigstidens Kristiansund var 1. mai i mange år en festdag på høyde med 17. mai.

1. mai ble feiret for første gang i Norge i 1890 i form av demonstrasjonstog i Kristiansund og den gangs Kristiania. Dagen ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935, og dagen ble først innført som fridag under andre verdenskrig av ministerpresident Vidkun Quisling 23. april 1942, da som «arbeidets dag». Denne bestemelsen falt bort etter frigjøringen i 1945, men Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947.

Arbeiderbevegelsens fremste høytidsdag har vært feiret i Kristiansund i generasjoner. Etter krigen har byens innbyggere samlet seg under paroler som reflekterer tidens kampsaker – fra kald krig og EEC-motstand til dagens forsvar av velferdssamfunnet og sykehuset. Denne historien forteller om kontinuitet og endring i hvordan nordmøringer har markert den internasjonale arbeiderdagen.

Etterkrigstidens samling under flaggene

Når vi blar tilbake til 1950-årene, finner vi en by som reiste seg etter krigens ødeleggelser. På denne tiden var 1. mai-toget i Kristiansund preget av stramt organiserte rekker og en kraftfull samling under både nasjonale og røde flagg. Et historisk bilde fra denne perioden viser et opptog i Fløyveien ved Idrettsplassen, der en politimann ledet an marsjen mens røde flagg vaiet side om side med de norske flaggene i flaggborgen.

I denne videoen kan vi se at folk samlet seg i hopetall på Rådhusplassen og opptog kom inn fra hele byen. Det eneste som skiller seg fra 17. mai var de røde flaggene og parolene.

Etterkrigstidens 1. mai-markeringer i Kristiansund forente arbeiderklassens internasjonale solidaritet med den sterke nasjonalfølelsen som preget generasjonen som hadde opplevd okkupasjonen. For mange kristiansundere var den årlige markeringen en viktig påminnelse om kampene som var vunnet, men også om de som fortsatt gjenstod for å sikre alle arbeidere verdige forhold.

Politisert kamp gjennom tiårene

Da 1960- og 70-tallet gjorde sitt inntog, tok arbeiderbevegelsens markeringer en mer uttalt politisk retning. Fotomateriale fra perioden viser et mangfoldig tog der paroler med «Nei til EEC og NATO» ble båret av byens innbyggere. Disse årene var preget av sterkt politisk engasjement knyttet til internasjonale spørsmål, noe som tydelig reflekteres i at også paroler om konflikter i Hellas og Vietnam preget toget.

På Kongens plass, som har fungert som et tradisjonelt samlingspunkt for byens 1. mai-arrangementer, samlet store folkemengder seg foran Folkets Hus på 1970-tallet. Her ble det holdt appeller fra balkongen, mens et banner fra «Det Norske Arbeiderparti» var synlig i bakgrunnen. Et annet bilde fra samme periode viser at «Demokrati i hverdagen» var en sentral parole under markeringen, et budskap som skulle komme til å få fornyet aktualitet flere tiår senere.

Atomvåpenmotstand og kald krig

Midt på 1980-tallet stod atomvåpen og fredskamp øverst på agendaen. Under 1. mai-arrangementet i 1985 holdt Odd Bach, nestformann i Norsk Transportarbeiderforbund, en tale der han fokuserte nettopp på atomvåpentrusselen og argumenterte for at Norge måtte ta et tydelig standpunkt i spørsmålet. Dette gjenspeiler hvordan den kalde krigens spenninger preget arbeiderbevegelsens fokus også i Kristiansund.

Lokalsykehuset blir kampsak

Da årene gikk over i det nye årtusenet, skiftet fokus gradvis mot mer lokale saker. 1. mai-markeringen i 2010 demonstrerer dette tydelig, da sykehussaken stod øverst på dagsordenen. Arrangementet på Kongens Plass, som foregikk i et vær hvor «vinter og sommer sloss om å sende nordavind», samlet mange tilhørere som uttrykte bekymring for lokalsykehusets framtid.

SVs representant Heiki Holmaas var på plass og talte om fremtidens muligheter knyttet til fornybar energi og havvind, mens Halard Stokke påpekte at det ville være «vanskelig å forsones med nabobyen hvis vitale funksjoner forsvinner dit». Denne kampsaken skulle vise seg å bli langvarig, for også i 2019 kjempet byens innbyggere for å «beholde helt nødvendige akutt- og fødeavdelinger ved lokalsykehuset for Nordmøre i Kristiansund».

Tradisjonen med å avslutte arrangementet med et treff for pensjonister i Folkets Hus holdt stand gjennom disse årene, og vitner om kontinuiteten i måten Kristiansund markerer arbeidernes dag på.

Dagens markering – tradisjon møter fornyelse

Når vi ankommer dagens markering i 2025, ser vi at mye er bevart fra tidligere tider, samtidig som nye elementer har kommet til. LO Ytre Nordmøre inviterer i år til en tradisjonell 1. mai-markering med fokus på trygghet i arbeidslivet, kommunale tjenester og fellesskap. Arrangementet starter med frokost i LO-senteret i Langveien klokken 09:30, der politikere fra venstresiden holder appeller.

Deretter følger en minnehøytidelighet på Kirkelandet gravsted med flaggborg og musikkorps, før det blir kransenedleggelse og appell ved Stein Kristiansen fra Rødt. En ny tradisjon i nyere tid er også nedleggelsen av roser ved 22. juli-minnesmerket, noe som viser hvordan nye kollektive minner innlemmes i den historiske markeringen.

Demonstrasjonstoget stiller som vanlig opp foran Tinghuset klokken 13:45, og starten markeres med salutt fra bautaen på Innlandet klokken 14:00. Årets hovedparole, «Trygt arbeidsliv – Stem rødgrønt», peker både på arbeiderbevegelsens kjerneverdier og den politiske konteksten for årets markering.

Kontinuitet og endring gjennom 80 år

Når vi ser tilbake på 80 år med 1. mai-markeringer i Kristiansund, er det tydelig at dagen fremdeles samler innbyggere på tvers av generasjoner. Kongens Plass og Folkets Hus har fungert som sentrale arenaer gjennom hele perioden, og tradisjonen med tog, taler og fellesskap har holdt stand. De siste årene under bygging av Nordmoria har Kulturfabrikken vært arena for appeller og taler.

Samtidig har parolene og kampsakene endret seg i takt med samfunnsutviklingen – fra etterkrigstidens fokus på oppbygging og faglige rettigheter, via kald krig og EEC-motstand, til dagens kamp for å bevare velferdsordninger og lokale institusjoner som sykehuset.

Den røde tråden gjennom disse 80 årene har vært solidaritet, fellesskap og kampen for et rettferdig arbeidsliv – verdier som fortsatt samler kristiansundere til markering hver 1. mai, uavhengig av om nordavinden blåser eller solen skinner over byens gater og torg.

Den evige kampen for arbeidernes rettigheter

Mens Kristiansund har gjennomgått store forandringer gjennom disse 80 årene – fra gjenoppbyggingen etter krigen til dagens utfordringer i en globalisert økonomi – består 1. mai som en viktig dag for å minne om arbeiderbevegelsens oppnådde rettigheter og framtidige kamper.

Fra fotografiene av politimannen som ledet an toget på 50-tallet, via bildene av godt voksne damer med mink og rev rundt halsen i 70-tallets demonstrasjonstog, til dagens digitalt organiserte arrangementer, forteller 1. mai-markeringene en historie om både kontinuitet og endring i Kristiansunds arbeiderhistorie.

Og om dagen ikke lenger samler like mange til tog i gatene, lever dagen og engasjementet godt på sosiale medier.