På grunn av store investeringer i strømnettet, må hele 77 prosent av strømkundene belage seg på høyere nettleie neste år. Strømmen kommer i tillegg.
Tre av fire strømkunder får altså økt nettleie grunnet økte kostnader ved bruk av sentralnettet, og store investeringer i strømnettet i tiden fremover, i følge en pressemelding fra Huseiernes Landsforbund.
Nettleien vil i snitt gå opp 5,5 prosent i de områdene hvor det er varslet økning.
– Investeringene som nettselskapene nå må gjøre har vi som strømkunder allerede betalt for, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund.
Det er i en undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter, hvor 30 nettselskaper som til sammen dekker 2,2 millioner av landets strømkunder er med, det kommer frem at nettleien vil øke.
Medlemsbedriftene i Energi Norge står for 99 prosent av kraftproduksjonen, og dekker cirka 90 prosent av strøm- og nettkundene i Norge.
Nettselskapene har og skal investere mye de kommende årene for å knytte nye kunder til nettet, og for å oppgradere eksisterende nett for å sikre en trygg strømforsyning landet rundt. Det skal også tas høyde for mer ekstremvær, befolkningsvekst og nye forbruksmønstre når nettet dimensjoneres for fremtiden.
Selskapene planlegger å investere om lag 85 milliarder kroner i regional- og distribusjonsnettene fram til 2026. Over halvparten vil gå til fornying av gammelt strømnett.
Statnett planlegger i tillegg å investere for om lag 45 milliarder kroner i sentralnettet i den samme perioden. Totalt sett vil dette medføre en økning i nettleien for kundene.
Nettleien vil variere fra selskap til selskap, og avhenger blant annet av forbruksutvikling i området og hvor store nettinvesteringer selskapene må gjennomføre lokalt.
Det hevdes at nettleien vil falle igjen etter at den store investeringsbølgen er over.
Huseiernes Landsforbund mener at medlemmer og folk flest nå må betale for investeringer vi har betalt for tidligere.
– Investeringene som nettselskapene nå må gjøre har vi som strømkunder allerede betalt for. Grådige eiere har tatt ut store utbytter og svekket kapitalen selskapene må ha for å gjøre kontinuerlig vedlikehold og forbedring, sier Meyer.
Nå må nettselskapene hente inn pengene de trenger for å håndtere store vedlikeholdsetterslep på nytt.
– Det er helt urimelig at regningen for store vedlikeholdsetterslep og uansvarlig eierskap skal betales av oss forbrukere enda en gang. Eierne er stort sett kommuner og fylkeskommuner som har saldert sine budsjetter med uforsvarlig store utbytter fra nettselskapene. Når investeringene som burde vært løst fortløpende nå må tas, er kassa nærmest tom.
– Nå er det nok. Alltid er det boligeierne og forbrukerne som får regninga. Nå får eierne slutte med denne formen for dobbel skattlegging av de private strømkundene, avslutter han.
Nettselskapene fastsetter nettleien basert på sin årlige tillatte inntekt som bestemmes av NVE, altså Norges vassdrags- og energidirektorat.
Denne skal dekke drift, vedlikehold og investeringer i distribusjonsnettet, samt kostnader ved bruk av sentralnett og regionalnett, i tillegg til eiendomsskatt.
Selskaper som har fått økt inntektsramme vil normalt sette leien opp, mens selskaper som har fått mindre ramme vil sette leien ned, med begrunnelse å sikre at overføringsnettet driftes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte.
Per 31.desember 2016 var det i tillegg til Statnett 131 nettselskap, og om lag to tredjedeler er vertikalt integrerte selskap. Det er 117 eiere i det lokale distribusjonsnettet.
De rene nettselskapene er mer kostnadseffektive, har høyere avkasting og lavere nettleie enn de vertikalt integrerte selskapene, skriver NVE selv i en fersk pressemelding.
