Slik avsluttes henvendelsen som er sendt både til Orkide og til flere nordmørskommuner, hvor ordførere blir kritisert for å være medlem i facebook-gruppen «Nordmøre til Trøndelag», hvor det ifølge avsenderen tidvis forekommer usaklige kommentarer.
Det er både morsomt og litt ironisk at det er akkurat dette sitatet av Arnulf Øverland som blir brukt.
Ikke fordi Arnulf Øverland ble født i Kristiansund. Ikke fordi han er både kjent og avholdt i nordmørsbyen. Og heller ikke fordi han også har fått en gate oppkalt etter seg i byen.
Det er ironisk fordi det er nettopp dette sitatet som bedre enn noe annet er egnet til å forklare hvorfor mange nordmøringer føler seg fremmedgjort, forbigått og neglisjert i eget fylke, og derfor inderlig ønsker å tilhøre en annen forvaltningsenhet enn de andre fogderiene i fylket i fremtiden.
Nettopp fordi resten av fylket så godt tåler den uretten som stadig begås overfor Nordmøre.
Det er også ironisk fordi Arnulf Øverland var kjent for å være en sterk tilhenger av og forkjemper for ytringsfrihet, og fordi Arnulf Øverland var opptatt av at godene i samfunnet skulle fordeles til folket.
Det er dermed et godt sitat som er valgt, og et sitat som er godt egnet til å forklare hvilke følelser som er i sving, og som dessverre kan forårsake at enkelte til tider kan la følelsene ta overhånd.
Mobbing og personhets er selvfølgelig ikke greit. Skal man få bukt med mobbing på kort sikt, er det viktig å si fra om det til de som har mulighet til å gjøre noe med det. Slik sett er det greit at det meldes fra når noe oppleves vanskelig, selv om det kanskje kunne fremstå som mer naturlig å rapportere eventuelt upassende innlegg til administrator, enn å beklage seg til enkeltpersoner som er passive medlemmer i gruppen.
Fremgangsmåten gjør at det kan stilles spørsmål ved om intensjonen bak henvendelsen egentlig er så edel som det fremstilles, eller om det egentlig handler om å hindre folkevalgte i å ta innover seg strømninger i folket som man er uenig i. I et slikt perspektiv er det kritikkverdige og foruroligende i saken snarere at en ordfører lar seg presse til å melde seg ut, enn at den aktuelle ordføreren en gang ble meldt inn.
Avslutningsvis vil jeg tilføye at om man virkelig ønsker å få bukt med mobbing på lang sikt, så er det faktisk nødvendig å sette seg inn i mobberens livssituasjon for å forstå hvordan mobberen har det, og iverksette nødvendige tiltak ut ifra det.
Mobberen må selvfølgelig få vite at slik oppførsel ikke er greit. Samfunnet må videre reagere dersom det avdekkes omsorgssvikt, og mobberen må om nødvendig tas ut av den mangelfulle omsorgssituasjonen og plasseres i trygge omgivelser som gir rom for positiv utvikling.
Stig Anders Ohrvik
