De Grønne lanserer et grønt alternativ til bypakken– «Bymiljøpakke Kristiansund»
Hovedpunkter:
- Full utbygging av sykkelveinett ihht hovedplan for sykkel (150 mill)
- Finansiering av kollektivtilbud:
- Flere ruter for Sundbåten, inkludert nye anløpssteder og kveldsruter
- Ny båt (20 mill)
- Gratis Sundbåt (5,6 mill for drift og 0-takst eksisterende båt + 4 mill drift og 0-takst ny båt = 9,6 mill årlig, tilsvarende 48 mill over 5 år)
- Økt busstilbud, herunder ringruter for buss på Nordlandet
- Flere ruter for Sundbåten, inkludert nye anløpssteder og kveldsruter
- Realisering av Rensvikkrysset med gang/sykkelbro ved Rensvikholmen, Trollsvingen, kollektivtiltak og byutviklingstiltak ihht saksfremlegg. (390 mill)
- 4-felt med tunell eller åpen løsning på Nordlandet blir ikke realisert (-810 mill)
- Utrede gang/sykkelbro over Vågen (estimat: 120 mill)
Total finansieringskostnad, 5 år: 560 mill (med gratis sundbåt og bro over Vågen: 728 mill)
Finansiering tas gjennom bompenger (2 bompunkt ihht saksfremlegg). Som alternativ til flat sats skal man utrede rushtidsavgift. Forslag: 30 kr i rushtid, 10 kr (evt gratis) utenom rushtiden
En mer realistisk tilnærming for å nå mål om nullvekst i biltrafikk
Dersom målet med bypakken virkelig er en nullvekst i biltrafikk, må det sterkere virkemidler til enn de som er foreslått i saksfremlegget til bystyret. Dette illustreres i at det er estimert at en slik tilnærming vil kreve 32700 flere gående, syklende eller kollektivreisende i året innen 2030 1. Det er mer enn dobbelt så mange som i dag. Vårt forslag til bypakke gir mer til gående, syklende og kollektivreisende, slik at det er mer sannsynlig at dette målet oppnås. Vår pakke er dessuten billigere å realisere, og bedre tilpasset trafikale forhold i Kristiansund. Vi regner med 5 års nedbetalingstid for investeringene.
En 4-feltsvei som etter noen få hundre meter ender opp i to felt vil være et ekstremt kostbart tiltak med liten effekt. Effekten av kollektivfeltet vil først realiseres ved full utbygging, og tidligere beregninger har vist at en slik bypakke vil koste i størrelsesorden 3-4 milliarder 2. Vi bør heller forsøke å hente ut potensialet i å øke gang- og sykkelandel, bruke de unike geografiske forholdene til å bygge et bedre sjøveis transporttilbud, og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på eksisterende strekninger.
Kommentarer til enkeltelementene i vår foreslåtte bymiljøpakke:
Full utbygging av hovedsykkelveinettet
Hovedplan for sykkel ble vedtatt av Bystyret i 2014. Summen av alle tiltak i planen er beregnet å koste 150 millioner. Dette vil gi dedikerte sykkelveier, gode trafikksikringstiltak og bedrede forhold for alle myke trafikanter. Kristiansund har en særlig lav sykkelandel, også sammenlignet med andre byer på tilsvarende størrelse, og en lav målt tilfredshet blant syklende. En realisering av hovedplanen for sykkel vil kunne gi en meget attraktiv sykkelinfrastruktur.
Finansiering av kollektivtilbud
Veglova §27 åpner for at bompenger kan gå til å finansiere drift av kollektivtrafikk. Dette gjøres allerede i flere byområder.
Sundbåten har et stort potensiale for økt trafikk, grunnet Kristiansunds særegne geografi. Etter at Fredrikstad gjorde sin byferge gratis fikk de tre ganger så mange passasjerer. Nå har passasjerantallet økt ytterligere, flere båter er satt inn og dette har vært et avgjørende bidrag til at kommunen i 2017 ble kåret til Norges mest attraktive. Det er ingen grunn til at vi ikke kan få til det samme i Kristiansund. I vårt budsjett er det lagt inn finansiering av ny Sundbåt, kostnadsberegnet til 20 millioner. Gratis drift av to Sundbåter vil koste om lag 10 millioner i året. 3 Dette utgjør ca 8% av beregnede bompengeinntekter pr år ved 20 kr pr passering (ikke inflasjonsjustert). To Sundbåter vil kunne muliggjøre et vesentlig bedre rutetilbud, med anløp både på Dale og nær Vestbase.
Et av hovedargumentene for 4-feltsvei er at bussen vil komme raskere frem, siden ett av feltene blir avsatt til buss. Dette er positivt, men effekten vil dessverre være svært begrenset når dette kun gjelder for en kort strekning. Og prisen er meget høy. Vi tror kollektivmålene er enklere å nå ved å utvikle rutetilbudet med flere direkteruter og flere avganger mellom destinasjoner i kommunen. Eksempelvis bør det etableres nye ruter på Nordlandet og Frei, og disse bør korrespondere med Sundbåt. Fylkeskommunen bør inviteres til dialog, med mål om at deres bidrag i bypakken kan gå til dette. Alternativt vil det også her være muligheter for å bruke en liten andel bompenger til å finansiere drift av kollektivtilbudet dersom det er nødvendig.
Øvrige tiltak i saksfremlegget
Vi vil realisere alternativ 1 i saksfremlegget, med unntak av 4-feltsvei over Kråkhaugen. Tiltaket er svært dyrt, med begrenset effekt. En eventuell åpen løsning vil dessuten rasere grøntområder for alltid, og skape støy og veistøvproblematikk for boligområder som ikke har dette i dag. For øvrig vil løsningene for Rensvik, Trollsvingen og byutviklingstiltak være særdeles velkomne.
Utredning av rushtidsavgift
I tidligere orienteringer om bypakken har rushtidsavgift vært pekt på som en mulig løsning ifm bompengeinnkrevingen. Rushtidsavgift har vist seg særlig vellykket i å begrense trafikkmengden på utvalgte tidspunkt, i de steder der den er innført.4
Kristiansund har ingen store køproblemer i dag, men det er saktegående trafikk rundt noen få tidspunkt på hverdager. Dette er tidsrom der folk skal til og fra jobb. En rushtidsavgift kan utformes på ulike måter, enten i form av gratis passering utenom rushtid, eller i form av dyrere passering ved rushtid. Vi mener rushtidsavgiften må utformes slik at den i gjennomsnitt gir en inntekt tilsvarende 15-20 kr pr passering. En slik utforming vil redusere køproblematikken, stimulere til at flere pendler med annet enn bil til jobb, og være positivt for næringslivet i form av lavere utgifter for reiser utenom rushtiden. Utformet riktig vil det heller ikke medføre noen lengre nedbetalingstid, eller samlet sett noen større kostnad for bilistene enn flat takst.
Utrede gang og sykkelbro over Vågen
I tillegg til de tiltakene som er foreslått i hovedplan for sykkel, bør man vurdere en ny broforbindelse over Vågen. Denne bør utformes med en høyde som gjør at fritidsbåter kan passere, med mulighet til å åpne seg for større fartøy. Gang- og sykkelbroer med åpning er bygget i Norge nylig, eksempelvis mellom Ila og Brattøra i Trondheim. Alternativt bør man se på en løsning for sykkelvei bygget i terrenget på baksiden av Mellemverftet.
Oppsummering
Til tross for mange nye tiltak innebærer vår forslag til bymiljøpakke likevel en lavere kostnad enn prisen for bypakken med en firefeltsvei over Kråkhaugen. Dette illustrerer at det er svært dyrt å bygge ny bilvei, og at man derfor bør søke andre tiltak dersom målet er for bypakken er nullvekst i personbiltrafikken. Vår tilnærming innebærer et mer realistisk forsøk på å nå dette målet, i tillegg til at det er rom for viktige satsinger innen trafikksikkerhet, fremkommelighet og byutvikling.
Referanser:
1 Se vedlegg «Bypakke Kristiansund» fra byplansjef Odd-Arild Bugge
2 Rådmannens saksfremlegg, side 42
3 Beregning foretatt av Sundbåtvesenet i 2017 om konsekvenser av 0-takst, eksklusiv ekstra bemanning grunnet nye sikkerhetskrav
4 Se https://www.toi.no/publikasjoner/koprising-i-et-miljoperspektiv-en-simulering-av-tidsdifferensierte-bompenger-i-oslo-article7425-8.html eller https://www.p4.no/nyheter/toi–okte-bompengepriser-i-rushtiden-fungerer-godt/artikkel/706937/
