Av Stig Anders Ohrvik og Linda Jorunn Sandnes, Nordmørslista
Det er med interesse, undring og aldri så lite bekymring vi konstaterer at lokale politikere tar bølgen over de nye planene for Campus Kristiansund som ble lansert torsdag i forrige uke. Campus Kristiansund er selvfølgelig overmodent, etter at Møre og Romsdal fylkeskommune allerede i 1969 vedtok at det skulle etableres høyskoletilbud i Kristiansund. Vedtaket til tross er det lite som tyder på at et slikt tilbud er på plass før vedtaket kan markere femtiårsjubileum.
Vi skal selvfølgelig ta imot de mulighetene som blir lansert. Vi vil imidlertid advare mot å satse alt på ett kort. Møre og Romsdal fylkeskommune og Høgskolen i Molde har hatt anledning til å bidra til selvstendige studietilbud i Kristiansund i mange år, men har så langt ikke hatt vilje til annet enn desentraliserte studier driftet fra Molde. Vi håper selvfølgelig å se at ord følges av handling denne gangen, men det bør ikke hindre oss i å tenke på andre muligheter i tillegg.
At deler av mørebenken endelig finner sammen med Høgskolen i Molde i et valgår bør ikke stoppe andre tanker og ideer, og det bør ikke stå i veien for å opprette kontakt med flere kompetansemiljø. Det finnes ganske mange av dem, og selv om det allerede er enkelte som peker seg ut som positive og andre som tydelig er uinteresserte, er det også mange institusjoner det så langt ikke har vært kommunikasjon med, både norske og utenlandske.
Svakheten med de ideene som er lansert så langt, er at de tar sikte på å utvikle spesialiserte tilbud som er tilpasset spesielle behov. Det blir fremstilt som det er en fordel å ha noe ingen andre har, fordi det skal trekke studenter hit. Det er flott hvis det virker, men sjansen er dessverre stor for at resultatet blir å gjenta den feilen vi alltid gjør på Ytre Nordmøre: Vi ruster opp for å møte dagens behov uten å planlegge for fremtiden, og den dagen fremtiden er her står vi tilbake med ingenting.
Vel så viktig som å trekke studenter hit, er det å legge til rette for de innbyggerne vi allerede har, og legge forholdene til rette for at vi alle skal ha en fremtid på Nordmøre.
Da kan vi ikke bare satse på smale og spesialiserte utdanningsløp som er attraktive for noen få. Den høyere utdanningen vi virkelig mangler, er breddeutdanning som det alltid vil være behov for. Utfordring nummer 1 for Høgskolen i Molde burde slik sett være å etablere en permanent sykepleieutdanning i Kristiansund som ikke er et desentralisert underbruk av Høgskolen i Molde. Et selvstendig studium som i sin helhet kan gjennomføres i Kristiansund. Helseinnovasjon er slik sett sikkert bra, men bare under forutsetning av at det ligger en sykepleieutdanning i bunn.
I tillegg til de spesialiserte utdanningstilbudene som nå blir løftet frem som aktuelle, må vi satse på andre typer høyere utdanning. Utdanning som det vil være behov for i det daglige i samfunnet, uavhengig av konjunktursvingninger i næringer på land og sjø. Humanistiske fag, lærerutdanning, samfunnsvitenskap og økonomi og administrasjon. Det er slike utdanninger som kan bidra til å utvikle et robust og selvstendig studiested på sikt, som kan bidra til vekst og utvikling også om vi opplever endringer i konjunkturutsatte næringer.
Det vi virkelig ville hatt behov for er forresten historie. Så kunne vi endelig bli i stand til å lære av det som har vært, og velge annerledes for fremtiden.
