Av: Leif Ersnes, leder Kristiansund Høyre
Det er bare to saker som har politisk sprengkraft nok i seg til å skade den nyopprettede regionen Møre og Romsdal. Dette er helseforetakets prioriteringer (HMR) og fylkeskommunens økonomi, og underlig nok så påvirker de hverandre gjensidig i en bestemt retning.
Helseforetakets prioriteringer når det gjelder nedskjæringer, enten det gjelder rehabilitering i Aure, nedleggelse av fødetilbudet ved Kristiansund sykehus til fordel for et nedslitt sykehus i Molde eller styrets vedtak om et nytt felles sykehus på Hjelset har satt spor etter seg i de Nordmørske sinn.
Også Nordmøre må ta sin del av nedskjæringene for å ta inn det økonomiske underskuddet i HMR, men det reageres på manglende involvering og dårlig prosessledelse.
Hadde helseforetaket presentert en helhetlig nedskjæring der ulempene hadde vært sånn nogen lunde jevnt fordelt ut over fylket hadde dette kanskje vært mer spiselig både i nord og i sør, men disse lekkasje dryppene er ikke konstruktivt for noen deler av fylket, og fakkeltogene oppstår.
Fylkeskommunen har i sin vante stil delt fylket mellom seg i sine vante økonomiske prioriteringer – litt her og litt der, men mot fylkesrådmannens anbefaling ble Nordøyveien vedtatt med en kostnadsramme som mangler historisk sidestykke. Jeg er ikke imot Nordøyveien, de har lenge sloss for å bli landfast, men resultatet blir en skakkjørt økonomi som påvirker andre tjenesteområder i fylkeskommunen.
Jeg regner mer at dette vil gå ut over fylkes skoletilbud og det første som foreslås nedlagt er Tingvoll videregående skole og Surnadal Videregående skole. Da begynner vektskåla å vippe i en annen retning enn det som sunt er.
Alt avhenger av Aure.
Rart er det, men slik kan det altså oppsummeres – Alt avhenger av Aure!
Hvorfor?
Aure er Ytre-Nordmøres kontaktflate til Trønderfylkene, uten Aure ville Nordmøre blitt et Gibraltar i fremmed land. Derfor må det bli slik at Aure må søke om å gå inn i Heim kommune, for at endringer skal skje. En søknad der en liten kommune søker seg inn i en større kommune vil bli sett på med blide øyne i Kommunaldepartementet. Kommunereformen er ikke over, den er knapt nok startet.
Ordfører Golmen gikk til valg på at hun ikke skulle slå seg sammen med noen, et valgløfte hun har holdt. Vil de politiske partiene i Aure kjøre frem kommunesammenslåing igjen? Vil de gå inn i Heim? Et ikke uaktuelt spørsmål når rehabiliteringen i Aure legges ned? 50 høyt kvalifiserte
arbeidsplasser i en liten kommune – det er verdifullt og veier tungt. Jeg regner med at dette blir et spørsmål i Aure ut mot høstens valg.
Når (ikke hvis) Aure går inn i Heim, så følger Smøla etter og retter seg enten mot Hitra eller mot Heim de også.
Hvorfor?
De kan tross alt ikke kjøre gjennom Trøndelag (altså øya Tusna) for å handle i byen.
Det er heller ikke verdiløst for Smøla at de ligner mer på og har samme utfordringer og muligheter som Hitra og Frøya enn noen annen kommune i Møre og Romsdal. Jeg har egentlig lenge lurt på hvorfor ikke de tre øyene Smøla, Hitra og Frøya ikke er en kommune? Surnadal er uansett kringsatt
av trøndere, og endringene er ikke store nok til å si nei.
Da er Nordmøre igjen minimert og består av Averøy, Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll. Halvparten av Ålesund og på størrelse med Molde kommune. Nå må Nordmøre foreta et valg, et valg som kan sprenge Møre og Romsdal som region. Et dristig valg som må gjøres av dristige politikere som tenker
lengre enn neste medieoppslag eller FB-likes. Møre og Romsdal er en region som på en mirakuløs måte overlevde behandlingen i Stortinget. Det var faktisk mer diskusjon om Rogaland er en del av Vestlandet enn om Møre og Romsdal som egen region. 265.000 innbyggere klemt mellom en mega-region i sør og en tung kjempe i nord. Oddsene for overlevelse er ganske dårlige om dette kommer opp til diskusjon igjen. Vil Møre og Romsdal greie å være generalist regionen på lik linje med Viken med 1,2 millioner innbyggere?
Så min spådom er følgende: HMR sine økonomiske vansker, sammen med fylkeskommunens skakkjørte økonomi vil sprenge dette fylket i løpet av neste valgperiode, og tvinge fram en ny behandling i Stortinget. Anders Riise kan bli fylkets siste fylkesordfører.
Derfor har Kristiansund Høyre hele tiden ment at byen Kristiansund er best tjent med å tilhøre en midt-norsk region i en samlet kommune, gjerne kalt Nordmøre. Landet er i endring og vi må tenke i et 30-50 års perspektiv i slike saker. Det er tross alt over 50 år siden siste kommunereform.
Nordmørsk samling er ikke bare et spørsmål om hvilke kommuner som skal høre sammen, men også om hvor vi skal høre sammen. Noen ser nok for seg en tilknytning der vi «mister» Romsdalen til Vestlandet eller som en kyststripe for Innlandet.
Dette er ikke sannsynlig og blir alt for sneversynt. Vi må få med oss Molde og Romsdalen inn i Midt Norge (nå Trønderlag). Samarbeid er løsningen
fremfor konflikt. Sammen må vi skape fremtidsrettede og visjonære ledere for våre byer og vårt omland, som kan kjempe for vår del av velferdskaka.
Neste fylkeskommune-valg bør foregå for Nordmøringen og Romsdalingen i en midt norsk region og for alle sør for Moldefjorden vil det bli i Vestlandet. Fergefri kryssing av Romsdalsfjorden er ikke et hinder, men et gode, og det samme gjelder for Halsafjorden. Et av de siste hindrene for en fergefri E39 vil presse seg frem i neste Nasjonale Transport Plan (NTP).
Sammen med Romsdalen vil vi bli en betydelig kraft i en midtnorsk region.
Der er tyngdelovene slik at alt trekkes mot storbyen Trondheim, men med Romsdal, Nordmøre, Orkanger, Stjørdal, Levanger, Steinkjer, Namsos og Ytre-Fosen så kan vi sammen motvirke den store tyngdekraften som Trondheim representerer.
Så til Ingunn Golmen og dine etterfølgere: Alt ligger nå i deres hender. Det er på tide å ta en avgjørelse!
Rart er det hvordan lita tue kan velte stort lass.
