Bompengeprosjekt nedbetales tidligere – gode utsikter for Atlanterhavstunnelen
Statens vegvesen melder om at flere bompengeprosjekt nedbetales tidligere og at media ofte gir et feil bilde av situasjonen.
Både store og små prosjekter har vært med i analysen der nedbetalingstid, trafikk og kostnader er tatt med i betraktning. Dette kommer fram i en på vegvesenets nettside.
– Jeg har først og fremst sett på nedbetalingstid, noe som avgjøres av blant annet trafikkmengde, inntekter, rentekostnader og driftskostnader. Et etterlatt bilde i media er ofte at trafikantene må betale lengre enn planlagt. Jeg er overrasket over at bildet som media gir avviker fra fakta. Bompengeprosjekt blir i snitt faktisk nedbetalt to år før tida, sier siviløkonom Simen Steinsholm på vegnett.no. Steinsholm har analysert bompengeprosjektene for Statens vegvesen.
Atlanterhavstunnelen 2025
– Analysen har tatt utgangspunkt i nedbetalte bompengeprosjekt, men utifra de tallene vi sitter på fra 2015 ser det ut til at Atlanterhavstunnelen kan være ferdig nedbetalt i 2025. Det er estimert to år før tidligere antatt, sier Geir Kjønigsen i Veidirektoratet til KSU 24/7.
Fjord og by
Det er bypakker og fjordkryssingsprosjekter som betales ned tidligst, for eksempel ble Eiksundsambandet betalt ned hele ni år før antatt. Hvilke prosjekter som nedbetales raskere har med hvor mye trafikk det er og lave rentekostnader. Enkelte steder er bomveien den eneste ruten å passere, og da vil nedbetalingstiden bli mindre. Noen steder får faktisk en befolkningsøkning når en bro eller tunnel erstatter et ferjesamband, som for eksempel Finnøyforbindelsen ved Stavanger.
Bypakker har flere brukere og dermed blir driftskostnadene lavere, disse blir raskere nedbetalt. Ikke alle steder er like heldige, og noen må betale lengre på bompengeprosjektene enn antatt. Det eksempel på det er E39 Nordhordalandsbrua som tok tre år ekstra å nedbetale.
Driftskostnader
Driftskostnadene for bompengeprosjekter fremstilles ofte som høyere enn nødvendig. Med driftskostnader menes kostnader for innkreving- drift av utstyr, lønn til ansatte osv.
Statens Vegvesen skriver at det langsiktige målet er på rundt 10 prosent av bompengeinntaktene, og de analyserte prosjektene ligger på mellom 11-16 prosent.
I fjordkryssingsprosjekt er driftskostnad i snitt ni kroner pr passering. Det høres kanskje mye ut, men takstene er også høye. Dette gjør at driftskostnaden i snitt er rundt 14 prosent på disse prosjektene, noe som er veldig nærme målet. På denne typen prosjekter er driftskostnadene større, da fjordkryssingsprosjekter har i snitt lavere trafikkvolum. Det betyr at det er færre å dele kostnadene på og dermed blir høyere og mindre til renter og avdrag. I bypakker er det motsatt.