Planene rundt Bolgneset har vært kjent i lengre tid, og oppmerksomheten og debatten har eskalert i det siste. Det beror nok på at opplysninger som burde vært kjent både for folket og politikere først nå har kommet til overflaten i tillegg til at folk flest begynner å ta inn over seg prosjektets enorme omfang og konsekvenser.
Man kan enes om at dette er et massivt og irreversibelt inngrep i naturen. På tegningene av det ferdigstilte prosjektet fremstår området som pent og udramatisk, men trolig skulle skissene vært skiftet ut med et enormt steinbrudd for å speile et sannsynlige utfall. Det er krevende å ta inn over seg hvor stort dette området faktisk er. Vestbase er enormt – området i dette gigantprosjektet er mye større.
Historien om Bolgneset: https://www.tk.no/meninger/leserbrev/kristiansund/hvordan-ble-det-til-et-havteknologisenter-pa-bolgneset/o/5-51-772335
Det fornuftige utgangspunktet var å følge opp en positiv utvikling i oljeindustrien. Så fikk vi en kraftig nedtur og en påminnelse om at ikke engang oljen vokser inn i himmelen. Bolgnesprosjektet ble redefinert og betydelig utvidet og var nå et prosjekt knyttet til havbruksteknologi.
Kommunen og næringsmiljøene har ikke klart å bli del av en statlig satsning, som Trondheim og Ålesund har. Det er vel ikke slik at kommunen ikke vet om disse prosessene? Er det noen i Kristiansund, i kommunen eller næringsforeningene, som i hele tatt jobber på dette planet?
Jeg tar det for gitt at de som helt tydelig har vært klar over havbruksnæringens potensial i flere år, var på ballen og spilte inn Bolgneset som potensiell deltaker i Ocean Space Center, nevnt i Ralph Herter sitt innlegg.
Noen sammenligner Bolgneset med utbyggingen av Vestbase og stiller seg på skuldrene til disse visjonære som la ut på nybrottsarbeid. En sammenligning som ikke har noen relevans eller rettferdighet.
Vestbase var svært tidlig ute på nasjonalt plan, og vi var heldige nok til å ha fremsynte politikere og ildsjeler. Men er det ikke det forkjemperne for Bolgneset er nå? Nei, havbruksteknologi er ikke nytt, og det er svært omfattende prosjekter gående både rett nord og sør for oss, som i tillegg er finansiert av staten.
Og startet Vestbase med å sprenge ut 500 mål?
Nei, de startet med virksomhet i en skala som tilsvarte de faktiske forhold, og så bygde de ut etterhvert.
Var det utbygd virksomhet lik Vestbase nord og sør for oss og på andre siden av fjorden da Vestbase ble anlagt?
Ikke sammenlign Bolgneset og Vestbase. Det er nærmest uforståelig at man vil fjerne foten av Freikollen og hele strandlinjen når vi ikke bare har ledige områder, men naboen har store arealer som de ikke har fått etablert aktivitet på ennå. Ikke fordi vi skal sitte uvirksomme og se på at andre lykkes og får inntekter, men er det ikke det sterkeste signalet man kan få på at timingen ikke er riktig?
En del av det politiske miljø opptrer mer som luftakrobater når de legitimere enorme naturinngrep med floskler og store ord.
“Handler om å se framover og være klar til å ta imot nye næringer”, “Skal vi være med på det grønne skiftet kan vi ikke vente på ledig areal på andre steder”, “Vi kan ikke bremse Kristiansund fra å være en motor for utviklinga på hele Nordmøre”, “Vi er allerede blant de beste i verden på undervannsoperasjoner offshore” og Torbjørn Sagen vil “plante et frø”.
Vestbase plantet et frø, som vokste naturlig vannet av reell etterspørsel og behov.
Prosjektet Bolgneset er å legge et enormt og verdifullt naturområde i grus for så å plante et lite frø. Og de har ikke kjøpt inn frø ennå.
Vi begynner i feil ende. Selvsagt trekkes det grønne perspektivet også inn i denne saken. Det er intet grønt her. De har ingen felles plattform og kun et vagt fundert mål om å sprenge ut Bolgneset og en kilometer strandlinje på ren spekulasjon og håpe at lykken står dem bi.
Rolleblandingen mellom politikk, politikere, det offentlige og et aksjeselskap er tydelig. Sentrale politikere sitter i selskapet. De skal veksle mellom å ha på seg selskapshatten og politikerhatten.
Dag 1 deltar de i styremøte og drøfter forhold som kan ha stor betydning for lokalsamfunnet, dag 2 står de som politikere på talerstolen, men må samtidig holde igjen relevant informasjon de fikk på styremøte dagen før. Og på dag 3 bifaller de avgjørelsen om å nekte øvrige politikere innsyn i selskapet.
Politikerne som sitter i styret har trolig også betalt for vervet. Det reiser også spørsmål; de er betalt for å gjøre hva de kan for å få gjennomført et aksjeselskap sine planer. Og dette gjør de ved å ta på seg politikerhatten og påvirke bystyret.
Jeg mener det er selvsagt at hverken administrasjon eller politikere skal ta slike verv og roller.
Havbruksnæringen er i rivende utvikling og det er ingen gitt å se inn i krystallkulen flere år fremover. Anleggsperioden alene før man kommer frem til kaikanten (hvor man ikke kan legge til større fartøy?) er kanskje 10 til 15 år. Om ti år ikke bare kan, men vil, helt sikkert bransjen se annerledes ut.
Profesjonelle selskaper og miljø, som er delvis finansiert av staten, nord og sør for oss har startet sine havbruksprosjekter. Vi svarer i ettertid med et kommunalt selskap med nøyaktig null kompetanse på området. Noen av våre politikere jubler og stemmer i med «Vi må være en spydspiss. Vi må være tidlig ute.».
Vi var ikke tidlig ute, men det er masse av muligheter ennå. Ingen av dem heter Bolgneset. Det handler nå om å realitetsorientere seg og raskest mulig finne ut hvordan man skal finne sin plass på havbrukstoget.
Vi har flere områder som er tilgjengelige, blant annet Fiskeribasen, som til og med har kai. Det har stått tomt i tiår.
Hvor hadde vi vært i dag om eksempelvis fem millioner var brukt til markedsføring og tilrettelegging for bruk av de allerede eksisterende områdene? Men fingeren i jorda, så tror jeg mange altfor vel vet hvor skoen trykker.
Vi har en total mangel på nettverk og kontakter inn i politikken sentralt og oppdager gang på gang i ettertid at vi er omgått.
Det er trist, men løsningen er ikke Bolgneset. Har kommunen, politikere og/eller næringsforeningene en samlet strategi og et miljø som er tidlig ute og identifiserer prosjekter nasjonalt og melder oss på disse?
Jeg vil anbefale alle å se bort på Freikollen og ta inn hvor stort område det er snakk om. Og så visualisere at dette, ikke bare kanskje, men sannsynligvis, vil bli et enormt steinbrudd som vil bli liggende som en påminnelse om hvor ufattelig galt det gikk.
Noen ser for seg at man ganske enkelt velter masser ut i sjøen og bretter et plant teppe utover, asfalterer, pynter, planter og setter opp hus. Man skal grave og sprenge seg langt inn fra sjøkanten. Så langt inn at det enkelte steder blir en flere titalls meter høy skjæring flere hundre meter lang. Og se for deg at denne skjæringen blir stående til evig tid.
Det kommunale selskapet som driver prosjektet har gitt daglig leder avtale om betaling målt i hvor mye masse som tas ut. Så mye masse er det snakk om. Så mye at det ikke måles i millioner kubikk, men millioner kroner.
La oss nå ikke seile inn i en skandale med åpne øyne.
Har vi noensinne vært i en situasjon hvor folk flest må opp av sofaen og si ifra så er det nå. I verste fall kan et enormt område som utgjør helheten i byens natur bli ødelagt av noen få personer sin stolthet og farlig prestisje.
Det er sagt at det ikke vil bli sprengt en stein før man har avtale med noen som vil etablere seg på området. Samtidig snakkes det om å finne en aktør som kan sprenge ut “gratis” mot å få selge masser og kanskje få eierandeler i området.
Uansett hvilken innfallsvinkel man har, så er det salg av stein som er det mest sentrale.
Og en aktør som får eierandeler i området og selge stein samtidig har vel bare et incentiv og mål, å få sprengt ut området så fort som mulig uten i hele tatt å være opptatt av å få noen til å etablere seg i steinbruddet.
Sett at området sprenges ut og er klart for innflytting. Så blir det heller stående som steinbrudd i noen år. Kanskje fortsette steinbruddet oppover mot toppen av Freikollen? Og daglig leder har avtale om betaling basert på uttatt masse. Gir det incentiver om fornuftig bruk av området, eller om å ta ut så mye masse som mulig?
Fullt offentlig innsyn i avtalene med daglig leder skulle være en selvfølge.
Det er ikke ulovlig å organisere et selskap på måten Bolgneset AS er gjort, men det er svært uheldig, og man kan stille spørsmål ved om det burde være lov.
I styret sitter representanter for det politiske flertallet ved SP og AP. Her har en daglig leder, som har bonusavtale knyttet opp mot hvor mye masse som blir tatt ut, eksklusiv mulighet til å bearbeide de som har det politiske flertall i ro og mak.
Disse svært sentrale politikerne kan så hevde inhabilitet under behandlingen i bystyret og slipper å svare på spørsmål. I tillegg nekter de innsyn i det som skulle vært selvsagt at øvrige medlemmer i bystyret får tilgang til.
De sitter på viktig informasjon og om de ville kunne de gitt all info til folket som i dette tilfellet er representert ved bystyret i sin helhet.
Det er kanskje også et moment at de samme personene som ivrer etter å starte prosjektet er politikere og samtidig betalte styremedlemmer. Om det ikke er direkte ulovlig, så er dette så langt inn i en gråsone at det overhodet ikke skulle funnet sted.
For å ofre et område av en slik størrelse og verdi som Bolgneset hadde man forventet en svært klar interesse og konkrete avtaler for bruk med avtaler på flere tiår. Prosjektet er nå fylt med drømmer og populære honnørord som klinger godt i samtiden. Grønt skifte, arbeidsplasser, havteknologi og annet som er vanskelig å argumentere mot ble valgt. Små hinder som at det ikke kan bygges kai med tilgang for store skip ble elegant taklet forløpende med små omdefineringer.
I behandlingen av saken blir de som argumenterer mot etableringen karakterisert som motstandere av utvikling og bakstreversk. Samtidig fremhever de seg selv som industribyggere og gründere. Det er en nærmest surrealistisk forestilling. Ingen som driver forretningsvirksomhet ville tatt en slik risiko som byens politikere nå kaster befolkningen inn i.
Og en forretningsdrivende kan som regel bare tape penger, mens vi risikerer å rasere det mest sentrale naturområdet vi har. Og det er irreversibelt.
Den politiske behandlingen har bevisst vært uoversiktlig og rotete og verken folket eller politikere har hatt mulighet til å ta omfanget og alvoret inn over seg. Da blir det veldig feil at de som drar prosjektet fremover til stadighet skal vise til at beslutninger er tatt, og de som nå kanskje ville ha gjort ting annerledes blir avfeid med “det skulle dere tenkt på før” og at det er for sent.
Uansett hvordan man angriper saken og analyserer er det absolutt mest sentrale et ønske fra en daglig leder og entreprenør om å starte så raskt som mulig da det eneste sikre i saken er at de vil tjene penger på uttak av stein.
Et uholdbart og skremmende utgangspunkt.
Argumentet om at man må starte prosjektet raskt da entreprenøren ønsker dette er hårreisende og har absolutt ingen plass og relevans i saken.
Nå har vi fått coronaviruset, global økonomisk krise og kollaps i oljeprisen.
De fleste har vel tatt inn over seg at fremtiden er mer usikker enn noensinne. Kravet om konkrete planer fremfor total usikkerhet i prosjekter som har dramatiske naturinngrep og usikker økonomi i seg bør være absolutt. Det bærende element for å starte prosjektet, salg av stein til oljeindustrien, er falt bort. Vi står da trolig igjen med en entreprenør som vil ha en jobb som eneste incentiv for å starte et enormt og irreversibelt inngrep i naturen.
Det virker som spesielt AP og SP er i utakt med folket i denne saken, og nettopp folkets protester er det eneste som kan stoppe ødeleggelsen av dette enorme området.
Det er brukt 30 millioner kroner så langt på et nyttig arbeid og ikke tapt 30 millioner kroner.
Bolgneset ligger der som et alternativt område i tilfelle suksess og behov, men nå må man ta en pust i bakken og samle seg.
Vi må ha en forsikring og offisiell beslutning både fra selskapet og det politiske miljøet om at området ikke blir rørt før det foreligger en konkret plan som garanterer relevant virksomhet på hele arealet.
Av Johan Fredrik Schmedling
