Innlegg: Knut Garshol, 1. nestleder, Møre og Romsdal Høyre
Med en årlig økning på 300 millioner får vi et fullfinansiert HV. Det har Norge råd til!
Heimevernet er den eneste gjenværende delen av Forsvaret som er landsdekkende og dekker i dag også kystlinjen. Heimevernet løser sitt territorielle oppdrag for kun 3 % av Forsvarsbudsjettet. Forsvarssjefens fagmilitære råd anbefaler nedleggelse av Sjøheimevernet (SHV) og Møre og Fjordane HV-distrikt 11. Dagens SHV kan bidra til overvåkning og kontroll av store deler av sjøtransporten langs vår langstrakte kyst og utgjør en helt nødvendig kapasitet for sikring av objekter med sjøside. HV-11 er en operativ stab som har forutsetning for å lede operasjoner innen Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ned til Sognefjorden, et område som det tar 10 timer å kjøre gjennom. Når vi – befolkningen på Nordvestlandet tar til orde for å beholde lokal ledelse av Heimevernet, møtes vi av at Forsvarets oppgave ikke er å drive distriktspolitikk. I den forbindelse tør jeg minne om at også Østlandet er et distrikt, og i en radius på 1,5 timers kjøreavstand fra hovedstaden finnes det hele fire HV-distrikter med tilhørende innsatsstyrker. Det synes som om Forsvaret har fått i oppgave å drive distriktspolitikk – på Østlandet.
Forsvarssjefens fagmilitære anbefaling har med rette tradisjonelt veid tungt for Høyre. Representanter for mitt eget parti har påpekt at de ikke vil la distriktspolitikk overstyre en fagmilitær anbefaling om hvordan han kan få et best mulig forsvar. Da er det viktig å være bevisst hva han har ansett som dimensjonerende trussel, og hva som skal forsvares. Forsvarssjefen har ansett sitt oppdrag å være utforming av et sterkest mulig forsvar av Finnmark, og han har således gjort en god jobb. Spørsmålet er om ikke terskelforsvaret i nord blir en ny Maginiotlinje. For de som husker fransk militær planlegging etter 1. verdenskrig, gjaldt det å sikre seg mot et nytt tysk angrep, og et enormt befestningsanlegg ble bygget ut langs den fransk-tyske grensen. Tyskernes angrep i 1940 gikk gjennom Ardennerskogen og gjennom Belgia og de franske festningsanleggene fikk ingen effekt. Lærdommen bør være at dersom vi konsentrerer våre militære kapasiteter til forsvar av ett eller to fylker, kommer angrepet i alle fall ikke der! Det er politikernes oppgave å gi forsvarssjefen i oppdrag å forsvare hele landet, og derfor bør også vi som representerer politiske partier på Nordvestlandet kjempe for å beholde en territoriell kapasitet på Nordvestlandet.
Jeg er også litt i tvil om forsvarssjefen har forstått Norges sikkerhetspolitiske målsettinger. Den overordnede og helt klart viktigste av i alt ni oppgaver for Forsvaret er å være en krigsforebyggende terskel. Når norske forskere påpeker at en russisk trussel kan bli utløst av et behov for å forsvare sine baser på Kola, blir det underlig at vårt land skal skaffe seg offensive kapasiteter som stealthjagerfly (som er egnet til å slå ut fiendtlig luftvern) og langtrekkende missiler som kan nå mål på Kola, på bekostning av bakkestyrker, som kun truer den som går inn på norsk territorium. Eksistensen av slike offensive kapasiteter kan være en invitt til et russisk «forkjøpsangrep,» spesielt hvis slike kapasiteter er konsentrert til en eller to fly- og marinebaser. Mye har forandret seg siden Den kalde krigen, men visdommen ved å ha en innretning av Forsvaret som er strategisk defensiv er ikke borte. I den situasjonen som preger Europa i dag, er det derfor uklokt å legge ned HV-11 og Sjøheimevernet.
