Av advokat/partner Johs. A. Aspehaug, Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz AS
De fleste påvirkes av det pågående utbruddet av covid-19 (corona), og for svært mange bedrifter kan konsekvensene bli langt mer alvorlige enn at ansatte for en periode må arbeide fra hjemmekontor, eventuelt permitteres.
En annen side av den pågående epidemien, er at både en selv, og ens forretningspartnere helt eller delvis kan bli ute av stand til å levere og betale i henhold til de avtaler som er inngått.
Reglene om dette har sin opprinnelse helt tilbake i romertiden, og er vanligvis sovende bestemmelser i mange standardavtaler.
Selv om den dypereliggende årsaken til at en leveranse ikke gjennomføres er knyttet til utbruddet av covid-19, kan de direkte årsakene være mer varierte.
Det er all grunn til å mene at der avtalen partene imellom har en bestemmelse om at leveringsplikten utsettes eller bortfaller ved force majeure (uovervinnelig hindring, eller hindring utenfor den forpliktedes kontroll), vil den pågående epidemien kunne være en omstendighet som i seg selv vil være force majeure.
Dette er imidlertid bare et utgangspunkt.
Selv om det grunnet epidemien etter hvert tas drastiske grep fra myndighetenes side, og det samme skjer i mange av landene rundt oss, kan man ikke bare lene seg tilbake og rolig slå fast at det ikke lenger er så farlig om leveransen ikke gjennomføres, eller om leveransen blir kraftig forsinket.
Det er den som skulle ha foretatt leveransen som må dokumentere at den er forhindret, og at covid-19 er årsaken til dette. Dersom fraværet av levering egentlig skyldes at leverandøren har fått for dårlig økonomi grunnet utbruddet, er det neppe god nok grunn. Det samme gjelder dersom det er blitt dyrere enn kalkulert å gjennomføre leveransen. Det kan heller ikke foreligge alternative leveransemåter som ikke er forhindret, disse må i så fall benyttes.
Leveringsplikten suspenderes heller ikke i større grad enn hindringen rekker. Kan byggeprosjektet fortsette selv om deler av prosessen blir forsinket grunnet forhold som utgjør force majeure, er utgangspunktet at resten må leveres som planlagt. Entreprenøren kan også ha plikt til å øke innsatsen på den delen av prosjektet som ikke er forhindret.
Dersom avtalen er inngått etter at epidemien var et faktum i Kina, kan det også bli et spørsmål om ikke selgeren kunne ta hensyn til dette da avtalen ble inngått.
Kortversjonen av kravet til force majeure er at det skal ha blitt umulig å oppfylle, og at dette ikke skyldes forhold leverandøren hadde mulighet til å forutse på avtaletidspunktet.
Selv om leverandøren er i en posisjon der det er relativt klart at leveringsplikten er suspendert grunnet force majeure, kan denne retten gå tapt om kunden ikke varsles innen rimelig tid.
Et varsel gir kjøperen muligheten til å områ seg, og til å begrense eget tap. I noen tilfeller kan det innebære at plikten til å motta leveransen senere, bortfaller. Det kan f.eks være situasjoner der formålet med kjøpet for kunden blir helt forfeilet dersom det ikke leveres i tide. Dette kan avhenge av avtalen mellom partene.
Det kan dessverre oppstå relativt krevende juridiske spørsmål der en av partene i en avtale påberoper seg force majeure, eller der det oppstår forsinkelser, og hvor disse kan skyldes en kombinasjon av årsaker, der noen rettslig sett kan frita for leveringsplikt, andre ikke.
Det er også slik at for en leveranse som var i vanskeligheter fra før, kan en mulighet til å hevde force majeure være kjærkomment. Riktig trenger det ikke være.
Spesielt der det er større verdier involvert, og hvor konsekvensene av et avvik i leveransen kan være store for en eller begge parter, bør man søke juridisk bistand så tidlig som mulig.
